Borgen, Nick

06.08.2006

Vokalist, instrumentalist, komponist og produsent født i Andenes 05.01.1952. Egentlig navn Nils Thore Borgen. Startet karrieren sin som tenåring og fikk snart merkelappen «Norges yngste pop-gitarist». Dro østover mot Sverige på slutten av 60-tallet og traff bandet Scan Seven fra Härjedalstraktene. Slo seg sammen med dem og ble kjent som Nick Borgen med Scandinavians. Vant konkurransen Stjärna 71 i Sverige og fikk platekontrakt i kjølvannet av seieren. Live-albumet Danspartaj ble en salgssuksess, og Nick Borgen med Scandinavians etablerte seg som et av Sveriges mest etterspurte danseorkestre.

Neste plate, En kveld som det her, var myntet på et gjennombrudd i Norge. Borgen sang på både norsk og svensk og ble akkompagnert av Einar Jemtlands kor og orkester. Han meldte seg samme år på den norske konkurransen Stjerne 73 – og vant. Seieren sørget for at EMI satset på den unge mannen. Innholdet på hans første norske LP gjenspeilet talentet til denne allsidige artisten. Her var engelske og norske tekster, nye komposisjoner og gamle viser som «Den fyrste song» og «Der bjørkene suser», og sidesprang til både jazz og rock. Igjen ble Borgen akkompagnert av Einar Jemtlands kor og orkester.

Borgen ble på midten av 70-tallet medlem av dansebandet Thor-Erics og valgte dermed å satse videre i Sverige i stedet for å vende tilbake til Norge. Det ble mange plater, utallige opptredener og en rekke trofeer på stueveggen. I 1980 kom Gi meg en dag i morgen – en jubileums-LP etter ti år i Sverige. Innholdet var tolv egenkomponerte låter, hvorav mange hadde vært på tidligere plater med Thor-Erics. Bandet som backet Borgen på platen var naturlig nok Thor-Erics. I 1984 meldte Borgen overgang til gamlelandet igjen. Han fikk to sanger med i den norske finalen i Melodi Grand Prix, og den ene av disse – «La musikken leve» – ble tittelkuttet på en produksjon hvor både norske og svenske elitemusikere deltok. Platen inneholdt en duett med Ina Tangerud – «Ikke et pust» – og den selvbiografiske «Et liv» hvor Borgen forsvarte sin tid i eksil.

På tampen av 80-tallet dro han tilbake til Sverige, hvor han startet Nick Borgens Orkester (senere forkortet til Nick Borgens). Han innledet samtidig sin mest produktive periode som plateartist, med ti album på like mange år. I 2000 deltok han igjen på en norsk samleplate: På Juledansen (Tylden & Co.) sang han sin egenkomponerte låt «Nå er julen her igjen».

Danspartaj (Rondell, 1972)
En kveld som det her (Rondell, 1973)
Nick Borgen (EMI, 1974)
Gi meg en dag i morgen (Tor grammofon, 1980)
La musikken leve (Studio B, 1984)
Framtiden (STI Records, 1990)
Hotel Blue Heaven (STI Records, 1991)
Maria (Mariann, 1992)
We Are All The Winners (Mariann, 1993)
Europa (Mariann, 1994)
Nick Borgens 40 favoritlåtar (Ravelli Music, 1994) dobbel samle-CD
Nick Borgen x 2 (Midner Produktion, 1995) dobbel
Du e’ vår allra bästa vän (Mariann, 1997)
Hem igen (Mariann, 1998)
Powerplay (Mariann, 1999)

Kommentarer: