Børretzen, Odd

06.08.2006

Forfatter, illustratør og «vokalist», f. 21.11.1926 på Fister i Hjelmeland på Vestlandet. Oppvokst på Grorud fra han var tre. Har siden bodd i Asker, Grimstad, Frankrike og Tønsberg. Sjømann i handelsflåten fra 1946 til 1952, deretter mange strøjobber frem til han ble forfatter og frilanstegner i 1968. Debuterte som forfatter i 1959 med barneboka Byen som laget brannbil. Har gitt ut 14 bøker og ni plater.

Odd Børretzen er en allsidig humorist som alltid har et årvåkent blikk på aktuelle emner, og som har en evne til å være både treffende, reflekterende, underfundig, lun og bitende ironisk. En mester med prosaisk mosaikk, hvor setninger og uttrykk avløser hverandre på det mest uforventede vis. Med sin markante stemme har Odd Børretzen skapt en helt særegen stil hvor rim, rytme og timing lever sitt eget liv. Forfatter Lars Saabye Christensen beskriver Børretzen som «en musikalsk forteller, en poetisk vokalist,» noe som sier det meste. Børretzen var i en årrekke kjent for å være en særegen kåsør og forfatter for de spesielt interesserte, inntil han i en alder av 70 år ble en av Norges mest populære plateartister.

Børretzen innledet et samarbeid med ►Alf Cranner tidlig på 70-tallet. Børretzen kåserte og kommenterte, Cranner sang og fortalte, og sammen laget de verbale innslag som var både morsomme og satiriske. ►Dag Frøland var en av mange som lot seg begeistre av duoen, og han tipset revysjef og platedirektør ►Einar Schanke om at en forestilling med dem kunne egne seg godt på plate. Schanke tente på ideen og tok opp en av duoens forestillinger på Vikateatret i Oslo i desember 1973. Cranner og Børretzen ble akkompagnert av Jan Bergers trio, bestående av Berger (gitar), Erik Amundsen (bass) og Espen Rud (trommer).

Et av platens mange høydepunkt var Om julen den gang, hvor Børretzen utfoldet seg som sitt populære alter ego; pensjonisten Edward Bråthen fra Gamle Hammersborg. Dette var en figur som Børretzen hadde presentert for det norske folk gjennom et radiokåseri sammen med Julius Hougen, som spilte forhenværende maskinist Tobias Tønnesen. På kort tid ble hele landet kjent med historien om pianohandler Lund og familien som bodde i en pianokasse og måtte slåss om hvem som skulle ligge på de svarte tangentene og hvem som måtte ligge på de hvite. Fra 1969 til 1976 laget Børretzen og Hougen en rekke innslag for NRK radio, og hver gang disse ble sendt i reprise kom det forespørsler til NRK om opptakene fantes på plate. Høsten 2001 ble de beste kåseriene endelig samlet på CD og utgitt av Tylden & Co. i samarbeid med NRK Sørlandet. De verbale innslagene ble bundet sammen med små musikkstykker av Vidar Bø.

Børretzen og Hougen laget i 1976 et 20 minutter langt kåseri om pensjonistene, og dette ble inkludert på den ene siden av albumet På den ene siden – På den andre siden. Lett fortvilet intervjuer var Totto Osvold. På den andre siden av denne platen briljerte Børretzen på egen hånd med bl.a. «Generalene», «Sjømannsblues» og et hjertesukk fra det norske troll i form av «Trollets sang». Produsent var Einar Schanke, og musikere var Jan Berger (gitar), Erik Amundsen (bass), Henryk Lysiak (piano), Svein Christiansen (trommer), Calle Neumann (saksofon) og ►Sigmund Groven (munnspill).

Mellom disse to platene kom LP-en Odd Børretzen, som ble tildelt Spellemannprisen i 1975. Platen viste til fulle Børretzens unike stil som resiterende aktør med kontrollert orddiaré. Blant de ti titlene var «Western til Nattata» (en satire over Amerika til tonene av «Streets Of Laredo»), «Degos Calypso» (en av de første kommentarene om nordmenns holdninger til innvandrere) og «Bellman» (en vennlig harselering over eldre som synes at alt var så mye bedre før). Børretzen ble akkompagnert av Jan Bergers orkester, nå bestående av Berger (gitar), Erik Amundsen (bass), Roy Hellvin (piano), Svein Christiansen (trommer) og Sigmund Groven (munnspill). Produsent var en takknemlig Einar Schanke – takknemlig fordi han etter eget utsagn hadde «sånn skrekkelig lyst».

Børretzen og Cranner tok opp igjen samarbeidet på tampen av 70-tallet og laget forestillingen Hva er det de vil?, som ble spilt på ABC-teatret i Oslo. Opptak derfra ble gitt ut på plate i 1980. Duoen ble denne gang akkompagnert av Egil Kapstad (piano), Bjørn Johansen (saksofon), Per Løberg (bass) og Ole Jacob Hansen (trommer) – fire musikere som hadde hovedrollene i Odd Børretzens innledende kåseri. Blant de andre kuttene på platen var «Med damp» (et tilbakeblikk på hvordan man reiste før i tiden), «Mørkredd», «N.S.B.-blues» og et verbalt nummer i to deler om helt uforståelige – men veldig morsomme – statistikker.

I 1981 innledet Børretzen et samarbeid med gitaristen og komponisten ►Lars Martin Myhre. 14 år senere laget de albumet Noen ganger er det all right, som ble en av Norges mest populære og kritikerroste plater i moderne tid. Produsenter på denne platen var Lars Martin Myhre og Halldor Krogh, mens musikerne talte navn som Alfred Janson, Christian Wallumrød, Olaf Kamfjord og Jon Rosslund. Tittelkuttet ble en allsang for nordmenn i alle aldre, av alle slag. I en alder av 70 år ble Odd Børretzens hverdag forandret fra å være en forfatter for de spesielt interesserte til å bli allemannseie. Hans betydning for norsk kulturliv ble ytterligere understreket da NRK laget et nyhetsinnslag i Dagsrevyen da det ble kjent at han skulle lage ny plate i 1997. Vintersang ble en like stor suksess, både kommersielt og kunstnerisk, med nye favoritter som «Blues fra Oslo Ø» og «Stå opp!». Produsenter var Myhre og Per H. Sveinson, mens kjernen av musikere var den samme som sist.

Børretzen bedyret at Vintersang ville bli hans siste plate, men aktivitetsnivået de neste årene avslørte at så ikke var tilfellet. Hakk i hæl med utgivelsen av samleplaten Odd Børretzens mest ålreite i 1998 laget han og Myhre TV-aksjonssangen «Murene» på oppdrag fra Flyktningerådet, og året etter laget de en forestilling for Ole Blues-festivalen i Bergen. I 2000 var Børretzen og Myhre klar med Gode Tider Blues – et portrett av Norge fra et karrig bonde- og handelssamfunn til en fullt utviklet industrinasjon. Forestillingen ble laget etter initiativ fra Kulturbyen Bergen.

Samme år fikk Børretzen/Myhre en overraskende radioslager med en høyst original og sjarmerende versjon av Bob Marleys «Is This Love». Denne ble inkludert på albumet Kelner!, produsert av Myhre og utgitt i oktober 2002. Nok en gang bedyret Børretzen at dette var absolutt siste gang han laget plate. Som på de to foregående platene fra Børretzen/Myhre, var innholdet preget av de sedvanlige skrå betraktninger om tiden vi lever i og det som var før.

I levende live på Sandvika kino en kald desemberdag i 1973 (Camp, 1974)
Odd Børretzen (Camp, 1974)
På den ene siden – På den andre siden (Camp, 1976)
Hva er det de vil? (Camp, 1980)
Noen ganger er det all right (Tylden & Co., 1995)
Vintersang (Tylden & Co., 1997)
Odd Børretzens mest ålreite (Bare Bra Musikk, 1998)
Pensjonistene (Tylden & Co./NRK, 2001)
Kelner! (Tylden & Co., 2002)

Kommentarer: