Cirkus Modern

06.08.2006

Eksperimentell rockegruppe dannet i Oslo i 1982. ►Helge Gaarder (vokal) og Erik Aasheim (keyboards) kom fra ►Kjøtt, mens Jørn Christensen (gitar) og Ola Snortheim (trommer) kom fra ►De Press. Aasheim trakk seg ut året etter, og ble etterfulgt av Mari Wendelbo, som ikke hadde tidligere banderfaring. Christensen var i en periode fra 1984 til 1985 medlem av både Cirkus Modern og ►Can Can.

Det nye bandet dro til Mistlur Studio i Stockholm i november 1983, med Stefan Glaumann som produsent. Cirkus Modern presenterte sin første plateutgivelse i april 1984 på en høylydt pressekonferanse som også ble vist på tv. Her fremsto de som selvsikre, provoserende artister, ledet an av Gaarder, som allerede hadde markert seg kraftig i media gjennom sitt forrige band Kjøtt. Albumet Cirkus Modern fikk følgelig stor oppmerksomhet, både for den modernistiske musikken og de samfunnssatiriske tekstene. Alt materialet var på norsk og komponert av bandet i fellesskap.

Gruppen hadde ingen bassist da den første platen ble laget – basspillet på debuten ble besørget av Gaarder og Christensen – men i løpet av 1984 ble Ståle Hoff innlemmet. Han deltok på maxi-singlen «Karianne», som ble utgitt på tampen av 1984 som en forsmak på albumet Trøst (1985), utgitt våren etter. Innen resten av albumet ble spilt inn hadde Hoff gitt seg, og hans etterfølger ble Bjørn Pettersen fra ►Garden Of Delight. Musikken på Trøst hadde en noe tyngre form enn på debuten, men samtidig var lydbildet mer organisk og komposisjonene mer melodisk tiltrekkende. Tekstene var blant Gaarders mest provoserende, det samme kan sies om de mange småartiklene som var trykt på omslaget.

Pettersen ga seg etter Trøst, og ble erstattet av Jørgen Lie før 1985 var omme. Med Lie på laget ble Pans Pauker (1986) spilt inn. Den melodisk tilgjengelige stilen fra Trøst ble ført videre, men lydbildet var nå dominert av utstrakt bruk av synthesizere og programmerte trommer. Som vanlig var alt materialet selvkomponert og på norsk, med unntak av en versjon av Velvet Undergrounds «Venus In Furs». Gruppen selv sto som produsenter for både Trøst og Pans Pauker.

Cirkus Modern ble oppløst tidlig i 1987. Da hadde allerede Christensen og Snortheim startet et annet prosjekt, ►Langsomt Mot Nord, og drevet dette parallelt med Cirkus Modern. Christensen dannet deretter ►Mercury Motors, mens Snortheim i en periode alternerte mellom Langsomt Mot Nord og gjenforeninger med De Press. Lie ble med i ►The Tunicates, mens Wendelbo ga ut soloplaten The Virgin And The Wolves i 1991. Helge Gaarder startet en solokarriere parallelt med Cirkus Modern i 1984 med det eksperimentelle albumet Eine Keine Angst Musik. Året etter var han initiativtakeren til den norske varianten av Band Aid/Live Aid, Forente Artister, til inntekt for de sulterammede i Afrika. Dette resulterte først i albumet Sammen for livet, hvor nærmere 100 norske artister deltok, og deretter storkonserten Rock On The Dock i Oslo. Etter oppløsningen av Cirkus Modern jobbet Gaarder med musikk på et organisatorisk plan.

Cirkus Modern (Sonet, 1984)
Trøst (Sonet, 1985)
Pans Pauker (Famous, 1986)

Kommentarer: