De Press

06.08.2006

Postpønkband fra Oslo – inspirert av slaviske ­folketoner, og helt originale med sin miks av norsk, polsk og engelsk i tekstene. De Press ble startet sommeren 1980 av vokalist og bassist Andrej ­Dziubek Nebb, gitarist Jørn Christensen, og trommeslager Ola Snortheim.

Nebb er fra Zakopane i Polen, men kom til Norge som flyktning på 70-tallet. Et av sine første bekjentskaper stiftet han med kunstneren Ludvig Eikaas. Nebb ble elev ved Statens Kunstakademi, og gjorde seg utover på 80-tallet like bemerket som installasjons- og performancekunstner som med musikken. Som regel var budskapet politisk, og ofte var plassen utenfor Stortinget hans arena, enten han hadde mumifisert seg selv, eller hang oppned 25 meter over bakken og leste dikt.

Før opprettelsen av De Press hadde Snortheim og Nebb spilt sammen i Pull Out, et band som også huset Volker Zibell (►The Cut). Snortheim spilte dessuten parallelt i ►Blaupunkt. Christensen var på dette tidspunktet et relativt ubeskrevet blad, men nettopp hans gitarspill skulle bli ett av flere særpreg ved De Press' lydbilde – et lydunivers som både rommet hurtigspilt pønk og dysterrock à la Joy Division.

De Press debuterte i 1980 med EP-en Østavind. Året etter kom det albumet som mange i dag vil holde som det ypperste som kom ut av tiåret: Block To Block. Og De Press fikk Spellemannpris. Sommeren 1981 gjennomførte trioen en legendarisk Polen-turné sammen med ►Kjøtt og ►The Aller Værste!, bl.a. med konsert på Lenin-verftet i Gdansk. På høsten samme år kom tolvtommeren «Lars Hertervig»/«Fiskepudding»/«Chicken» («Fiskepudding» var inne på Norsktoppen). Omtrent samtidig utvidet De Press til kvartett, da Anders Sevaldson (The Cut) kom til på saksofon og tangenter. Samarbeidet varte en knapp måned, deretter ble gruppen oppløst.

Nebb startet Mechanical Grave sammen med Bjørn Sorknes og Lars Pedersen. Etter kort tid skiftet de navn til ►Holy Toy. Snortheim var med på prosjektet Spastisk Ekstase sammen med ►Øivind Hånes, Don Buchanan (The Cut), Frank Hovland (►Program 81), ►Beranek og ►Helge Gaarder, samt sistnevntes Montasje.

Likevel, allerede i mars/april 1982 samlet den opprinnelige trioen seg igjen, men bare for å spille inn plate denne gang. Produkt viste et enda tyngre og mer alvorstungt De Press enn tidligere.

Christensen og Snortheim var samme sommer med på å starte opp ►Cirkus Modern sammen med nevnte Gaarder. Nebb fortsatte med Holy Toy. I 1983 ga imidlertid De Press ut livealbumet On The Other Side, opptak fra Polen under sommerturneen i 1981. Snortheim var på denne tiden med i ►Norske Gutter.

I 1985 startet Christensen og Snortheim ►Langsomt Mot Nord, etter at førstnevnte hadde vært med på å starte og gi ut plate med ►Can Can. Sammen med to av kollegene derfra – ►Per Vestaby og Øyvind Hansen – startet han i 1987 bandet ►Mercury Motors, med seg selv som vokalist og låtskriver. Parallelt med virke i Mercury Motors og Langsomt Mot Nord stilte de to opp for gjenforening av De Press i 1991. Ni år etter forrige studioalbum ga den originale besetningen ut The Ballshov Trio, og denne gangen fulgte de opp med konserter. Responsen var mer reservert enn tidligere, men til tross for lunken mottakelse gikk de straks i studio for nok en innspilling: Vodka Party, en samling russiske drikkeviser og folkesanger. (Det skulle gå et par år mellom innspilling og utgivelse.) Etter dette sa Christensen takk for seg, men De Press fortsatte å eksistere, med ny gitarist i Håkon Storm Mathisen, og Arthur Holøien som ny bassist.

Høsten 1995 ble De Press atter en gang tilsynelatende offisielt oppløst, men nei! – Nebb trommet sammen et nytt lag, bestående av Dag Igland (►Barbie Bones) på gitar og polakken Robert Kasprzyk på trommer, i tillegg til seg selv. Den nye trioen gikk i studio med det polske publikummet i tankene; De Press var fortsatt store i Polen. Et album ble utgitt i Polen, og det var planer om turné, men den ble det ikke noe av. Deler av albumet ble utgitt som soloalbum i Norge, under tittelen Natural et par år seinere.

Jørn Christensen har ved siden av nevnte band og konstellasjoner vært del av bl.a. Young Neils, Thinkerbell og ►CC Cowboys. Han har vært studiomusiker på en rekke produksjoner, samt produsert album for artister som ►deLillos, ►Einmal Kommt Die Liebe og Magnus Grønneberg. Han debuterte som filmskuespiller i Oddvar Einarsons X, i 1986 (hvor Holy Toy sto for musikken).

Ola Snortheim har en svært lang CV, og har – i tillegg til alt som allerede er nevnt – spilt sammen med bl.a. Bjørn Aasheim, ►Lars Beckstrøm, Streethawks, ►Femi Gange, Minstemenn, Lonely Crowd, Jokke m/Tourettes (►Jokke & Valentinerne) og ►Sterk Naken og Biltyvene.

Andrej Nebb har ved siden av Holy Toy og De Press hatt/tatt del i mange andre prosjekter, musikalske som innen andre kunstformer. Nevnes kan Gruppe X (billedkunst, skulptur, videokunst m.m.) Nebb Blagism – en krysning av rock og techno (m/ bl.a. Christensen og Snortheim), Erat Soul og hans fascinasjon for dikteren Tor Jonsson, som man så langt har hørt resultater av på to soloalbum (Natural, 1998 og Kvite fuglar, 2000). Nebb bor i dag utenfor Zakopane, men tar turer til det han kaller «Fiskepuddingen», altså Norge, og har bebudet nok et De Press-album, med Tor Jonsson som tekstforfatter. Han bruker både Nebb, Dziubek og De Press-navnet når han opptrer og gir ut plater i Polen; det finnes flere polske utgivelser med De Press, deriblant samlealbumet 3 Potocki (1994) og Sleboda (2000) – utgitt av et De Press bestående av Andrej Nebb og Per Vestaby, Palle Krüger og Helge Hovland (begge de sistnevnte eks ►Radionettes). Dette var samme albumet som i Norge ble utgitt som soloalbumet Kvite fuglar (S2 Records, 2000).

Block To Block (Siberia Music, 1981)
Produkt (Siberia Music, 1982)
On The Other Side (Uniton, 1983)
The Ballshov Trio (Sonet, 1991)
Vodka Party (Sonet, 1993)

Kommentarer: