Pop/prog-band fra Oslo, startet i 1987. Dog Age er et spesielt band, hvor psychedelia-overtonene henger som smeltede regnbuer over rillene. Bandet er tydelig influert av The Beatles rundt 1967 og tidlig Pink Floyd. Bandmedlemmene kommer hovedsakelig fra Oslo; Jon Anders Strand (sang, gitar, bass), Harald Beckstrøm på gitar og bass, Christian Refsum på trommer, alle tidligere ►Ym:Stammen, de to siste også fra And The Balcony Fell, Jørn Smedslund (sang, gitar), og Thomas Widerberg (syntheziser).
Debutalbumet Good Day ble etterfulgt av EP-en Outdated Yeah! Refsum sluttet under innspillingen av Sigh No More, og Geirr Thoresen overtok trommestikkene så vidt det var. Trommeslageren Øystein Jevanord (►deLillos, ►Femi Gange, Dei Nye Kapellanane) og gitaristen Ola Sørlie, sistnevnte fra bandet Knust Tegning begynte i 1991. Denne gjengen sto bak EP-en Outdated Yeah! i 1990 og albumet Sigh no more fra 1991.
Deretter førte Dog Age en heller tilbaketrukket tilværelse noen år. Det ble med noen få konserter og enkelte utgivelser i utlandet. Av disse bør nevnes EP-en Puddle, som ble utgitt i Tyskland i 1996. Widerberg sluttet i 1995. Bandet omtales ofte som et av de mest undervurderte eller oversette bandene vi har her i landet.
I 1998 kom bandets tredje album, og de har fortsatt å utgi album (etter eget utsagn) de årene Arsenal har vunnet det engelske seriemesterskapet i fotball.
Good Day (Voices of Wonder, 1989)
Sigh No More (Voices of Wonder, 1991)
Good Day / Sigh No More (Voices of Wonder, 1995)
As It Were (Voices of Wonder, 1998)
When The Fish Are Down (Voices of Wonder, 2002)
Reefy Seadragon (Voices of Wonder, 2004)
Siste fra forsiden