Egner, Thorbjørn

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Folk og Røvere i Kardemomme by ble først presentert i Barnetimen og dukket deretter opp som bok i 1955. Historien i sin helhet kom på plate først 20 år senere

Få har nådd ut til så mange norske barn som Torbjørn Egner (Foto: Oslo Bymuseum)

''Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen'' ble først presentert som hørespill, så som bok i 1953, deretter dramatisert på Nationaltheatret i 1962 og i 1966 kom plateversjonen

Egners historie om Karius og Baktus fra 1940 er senere blitt udødeliggjort av Ivo Caprino på film i 1955

Thorbjørn Egner, 12.02.1912–24.12.1990, fra Kristiania/Oslo. Han var forfatter, visedikter, komponist, tegner og grafiker, utdannet ved Statens Kunst- og Håndverksskole i Oslo. I trespann med Alf Prøysen og Anne Cath. Vestly var han eksponent for en helt ny type barnelitteratur i NRKs Barnetimen for de minste gjennom 50- og 60-årene. Han debuterte som barnebokforfatter og illustratør under krigen, og den første versjonen av Karius og Baktus finnes i Barneboka 1940. Gjennombruddet kom i 1949 med den endelige utgaven av denne historien, filmatisert i 1955 av Ivo Caprino og utgitt på plate i 1957 med Kari Diesen og Turid Haaland.

I løpet av 50-tallet skrev han mange av de mest kjente visene, som utkom enkeltvis på plate. I 1952 kom «Dyrene i Afrika» med Ernst Diesen, fulgt av en mer kjent versjon med The Monn Keys (1953). Hans samarbeidspartner gjennom alle år, Yukon Gjelseth, lanserte «Den uheldige mannen» (1952), mens det var Frank Robert som først spilte inn klassikere som «Muntre musikanter» og «Bamsens fødselsdag» (1953). Sistnevnte stammet fra Klatre­mus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, som først ble presentert som hørespill, så som bok (1953) deretter dramatisert (Nationaltheatret, 1962) med musikk av ham selv og ►Christian Hartmann. I 1966 kom plateversjonen med Birgit Strøm (Klatremus), Knut Risan (Mikkel) og Sølvi Wang (Bestemor Skogmus). Historien er filmatisert i forkortet versjon av Ivo Caprino, og teaterstykket er spilt på utallige språk.

Enda mer berømt er Folk og røvere i Kardemomme by, som også var blitt presentert i Barnetimen før den dukket opp som bok i 1955, og som teaterstykke året etter. Musikken, denne gang bare av ham selv, ble presentert på EP-platen Kardemommeviser (1955), og ble først i 1975 spilt inn i sin helhet på LP (Spellemannpris), med ham selv som Jonathan. Stykket ble filmatisert av Bente Erichsen i 1988. I 1967 hadde Riksteatret premiere på Musikantene kommer til byen, også denne basert på barnetimestoff. Plateversjonene av denne består av opptak fra Barnetimen fra 1967 og 1975, med bl.a. Per Asplin og Hanne Krogh. Mens det ellers var Egil Monn-Iversen som hadde ansvaret for arrangementene av Egners viser, var det nå Bjarne Amdahl som gjorde mesteparten av jobben.

Mange av Egners andre kjente viser dukket opp på plate allerede på 50-tallet, så som «Sjørøvervise»/«Vesle Hoa var en hottentott» (1954) med Henki Kolstad og The Monn Keys, og «Den rike mannen»/«Trafikkvise for elefanter» (1955) med Anne Cath. Vestly, Henki Kolstad og Yukon Gjelseth. Thorbjørn Egner opptrer selv på flere av innspillingene, oftest som forteller, men også som sanger. Han kan også høres i mer voksen versjon: «En pedagogisk vise om Gutenberg», på En kveld med Visens Venner vol. 2 (1970). I 1974 spilte Nora Brockstedt inn en LP med kjente Egner-viser, Nora i Egnerland.

Thorbjørn Egner gjorde også høyst personlige norske gjenskapelser, mer enn egentlig oversettelser, av klassisk internasjonal barnelitteratur, alle fulgt av egne viser og med norsk originalmusikk. Doktor Dyregod (1954), etter Doctor Dolittle av Hugh Lofting (1920), har musikk av Chr. Hartmann. Sangene herfra kom på EP i 1955 med Anne Cath. Vestly og Yukon Gjelseth. Egners høyst spesielle versjon av A. A. Milnes Winnie The Pooh (1926), Ole Brumm, kom i 1947. Hans barnetimer om Ole Brumm er klassisk radiohistorie, og kom ut på tre LP-plater i årene 1974–76, med Egners egne Brumm-sanger sunget av Yukon Gjelseth. Tommy og elefanten, basert på et eventyr av H. G. Wells, med sanger av Egner, kom i bokform i 1958. Til Egners viktigste verk for øvrig hører hans store leseverk for grunnskolen i 16 bind (1950–1972) med klassiske skikkelser som Ola-Ola i Heia. Sammen med Alf Prøysen, Kåre Siem og Yukon Gjelseth redigerte han tre store visebøker med viser, sanger og slagere fra mange tidsaldre og mange land. Visebøkene er utgitt i mange opplag, seneste i 2003, og de er kjent som de røde, blå og gule visebøkene.

Dramaturgisk sett er både Hakkebakkeskogen og Kardemomme musikaler, men Egner brukte ikke betegnelsen. Som musikaler er de imidlertid i en særstilling, også internasjonalt. Forestillingene, med Egners opprinnelige regi og scenografi, og med de opprinnelige musikkarrangementene, kunne i Egners levetid ikke oppføres annerledes noe sted i verden. Sånn sett var de forløpere for den typen musikalpakker som Andrew Lloyd Webber introduserte på 80-tallet. Etter Egners død har arvingene slappet av på opphavsmannens mildt sagt strenge krav.

Til tross for intens motvilje hos 70-tallets pedagoger, som oppfattet Kardemommeloven som fordummende og rent ut sagt reaksjonær, har populariteten bare steget med årene. Skuespillene blir knapt tatt av plakaten på Oslo Nye før Nationaltheatret har premiere på de samme, og platene er forblitt så ettertraktede at de fra tid til annen faktisk dukker opp på hitlistene når de får nye innpakninger. Ved siden av Prøysens historier om Teskjekjerringa og Anne Cath. Vestlys første bokserier, utgjør de grunnstammen i moderne norsk barnelitteratur. I kraft av utbredelsen er hans melodier utgangspunktet for musikkoppfattelsen hos generasjoner av norske og skandinaviske barn. Det er det man kaller påvirkningskraft!

Kardemommeviser (EP, ) (Musica, 1955)
Doktor Dyregod (EP, ) (Musica, 1955)
Karius og Baktus (EP, ) (RCA, 1957)
Klatremus og de andre dyene i Hakkebakkeskogen (RCA, 1966)
En kveld med visens venner vol. 2 (RCA, 1970) m/flere art.
Ole Brumm og vennene hans (1.–4. historie, ) (Polydor, 1974) m/Yukon Gjelseth.
Nora i Egnerland (Flower, 1974) m/Nora Brockstedt
Folk og røvere i Kardemomme by (Musica, 1975)
Musikantene kommer til byen (Musica, 1975) oppt. 1967–75
Ole Brumm og vennene hans (5.–8. historie, ) (Polydor, 1975) m/Yukon Gjelseth
Ole Brumm og vennene hans (9.–11. historie, ) (Polydor, 1976) m/Yukon Gjelseth.
De seksten beste Egnerviser (Musica, 1982) oppt. 1953–82
Karius og Baktus/De seksten beste Egnerviser (Musica, 1993) oppt. 1953–82
Gode gamle Egnerviser (Musica, 1997)
Thorbjørn Egners viser fra Barnetimen (Musica, 2002)
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten