Flying Norwegians

06.08.2006

Countryrockband fra Bergen, dannet i januar 1974. Bandet var det første helstøpte countryrockbandet i Norge. Det endte sin karriere tidlig på 80-tallet med å spille new wave på norsk, men ved gjenforeningen på 90-tallet var det igjen med countryrock på menyen.

Gitaristen Rune Walle og trommeslageren Gunnar Bergstrøm hadde begge spilt med ►Hole In The Wall. De hadde akkurat tjenestegjort med ►Saft da de slo seg sammen med ►Cato Sanden (vokal, gitar), Johannes Torkelsen (bass) og Jarle Zimmerman (vokal, keyboards) for å lage Norges svar på amerikanske grupper som Eagles, Poco og Flying Burrito Brothers. Kvintetten flyttet til Danmark, hvor de bodde i kollektiv på landet og laget låter til sin første LP, innspilt i Oslo med Hallvard Kvåle som produsent. Albumet New Day (1974) vakte oppsikt både for den sterke musikken – spesielt tittelkuttet, med sin dramatiske sluttsekvens – og omslaget som viste et luftskip svevende over et tett skydekke.

Oppfølgeren Wounded Bird (1976) var enda bedre. Nils Bjarne Kvam var produsent for det som etter manges mening er et av 70-tallets beste norske rockealbum. I hvert fall var det sterkt nok til at selskapet A&M Records lenge vurderte å lansere det i USA. Grunnen til at dette aldri skjedde, kan ha vært at platen ikke fikk Spellemannprisen. Den ble ikke en gang nominert, fordi ingen hadde husket å sende den inn til vurdering. Selv nå mange år senere står platen som en påle, takket være et knippe gode låter – bl.a. «Crazy Eyes Go Blind», «Evening Prayer» og tittelkuttet – og enestående gitarspill fra Rune Walle. Han var i en klasse for seg på 70-tallet, noe også amerikanerne la merke til.

Det opprinnelige Flying Norwegians raknet da Walle ble medlem av det amerikanske bandet Ozark Mountain Daredevils i juni 1976. En siste konsert gjort 10. januar 1977 (med Jan Ove Hommel på bass) ble utgitt på plate samme år. Bandet hadde allerede markert seg som studiomusikere for ►Teddy Nelson under navnet Flyvende Nordmenn, bl.a. på «Diggy Liggy», og de fortsatte med dette også uten Walle. Blant de mange artistene de jobbet for, var ►Johannes Kleppevik og Lentil Hansen. I 1978 stablet Sanden, Zimmerman og Bergstrøm en ny besetning på beina, nå med Ronald Jensen (bass), Egil Skjelnes (steelgitar) og Jan Ove Hommel (gitar, trekkspill). Walle var produsent for denne besetningens eneste LP, This Time Around.

En reorganisering av bandet fant sted i 1981 da Zimmerman og Bergstrøm hentet inn Bjørn Tore «Bucky» Aasheim (gitar) og Atle Mjørlaug (bass). Den nye kvartetten styrte musikken bort fra country­rock og over til aggressiv rock, tydelig inspirert av new wave, og tekstene var nå på norsk. LP-en Du står i veien kan i ettertid regnes for å være like mye Zimmermans første soloprosjekt som siste plate fra Flying Norwegians. Gruppen ble oppløst ikke lenge etterpå, og allerede i 1982 var Zimmerman klar med sin første plate under eget navn, LP 4, backet av Bergstrøm, Aasheim og Mjørlaug. Fra denne soloplaten ble «Russerne kommer» en favoritt.

Walle kom tilbake fra USA i 1982 og startet The Kamikazes sammen med Bergstrøm, Aasheim og amerikaneren Tim Wright. Gruppen ga ut en LP på Snowflake samme år, men ble oppløst i 1984. Walle fortsatte i diverse konstellasjoner, mens Bergstrøm og Aasheim ble gjenforent med Mjørlaug i ►Hungry John & The Blue Shadows. Zimmerman ble medlem av ►Elektrisk Regn, mens Sanden etablerte seg som en av landets ledende countryartister.

I anledning av 20-årsjubileet for gruppens start ble de to første LP-ene gjenutgitt på CD takket være musikkjournalist Tom Skjeklesæther. Den originale kvintetten lot seg også friste til en gjenforening. En ny plate ble innspilt i februar 1995 med amerikaneren Andrew Hardin som produsent, og utgitt året etter. Gruppen fulgte opp med en landsomfattende turné, men ble oppløst igjen i 1997.

Rune Walle deltar på følgende plater med Ozark Mountain Daredevils: Men From Earth (A&M, 1976), Don’t Look Down (A&M, 1977), It’s Alive (A&M, 1978) og Ozark Mountain Daredevils (CBS, 1980). Cato Sanden døde 03.05.2005.

New Day (Sonet, 1974)
Wounded Bird (Sonet, 1976)
Live (Sonet, 1977)
This Time Around (Sonet, 1979)
Du står i veien! (Sonet, 1981)
Originals (Fjording, 1994) dobbel CD med New Day og Wounded Bird
Still Riding (Norske Gram, 1996)

Kommentarer: