Granlund, Trond

06.08.2006

Rockesanger, musiker og komponist, f. 29.07.1950 i Oslo Han har en mer enn tretti år lang karriere som musiker bak seg. Han har tolket 50-tallsrock, sunget pop-influert materiale og fremført mer roots-orientert musikk. Sangkarrieren startet tidlig i amatørband, fra midten av 60-tallet og utover sang han Beatles- og Stones-låter rundt om på skolefester og lignende.

Hans bror Pål, som var leder for den norske Elvis-fanklubben, fikk ham inn i bandet Jailhouse Rock i 1972, og her gikk det i gamle Elvis-låter under artistnavnet Dynamitt Dennis. I 1973 sang unge Granlund for første gang på den årlige Elvis-festivalen i Oslo, sammen med Jan Lauritzen fra Oslo, Øivind Johannessen fra Fredrikstad og Ole Andersen fra Hamar, alle velkjente Elvis-tolkere på sine respektive hjemsteder.

Samme år gjorde han også sine første plateinnspillinger. Sammen med de tre andre Elvis-tolkerne deltok han på fire samlealbum med 50-tallsmusikk som utkom på rekke og rad fra 1973 til og med 1976. Titlene på disse var Rock, Mere rock, Enda mere rock, og Mere rock 2. Denne kvartetten deltok også på albumet Elvis Minneaften fra 1978.

Rundt midten av 70-tallet sang han med mange forskjellige band. Mest kjent er vel gruppen Unimits, som i en periode inkluderte den senere politikeren Grete Faremo.

I 1976 utga Granlund sitt første soloalbum, Granlund, men det var tidlig på 80-tallet at solokarrieren virkelig tok av. På det tidspunkt hadde han kontrakt med CBS (senere Sony Music), og hele fem av hans LP-utgivelser fra den tida gikk inn på VG-lista. Det første albumet for CBS, Made In Manchester er utgitt av Trond Granlund Band, her synger Tor Langbråten tre av sine egne sanger. Platen inneholder den uforglemmelige Elvis Presley-hyllesten «Say We’re Not Apart». Størst suksess hadde han med albumet Pleasant Surprise fra 1981, som han også fikk Spellemannprisen for. I 1980 begynte han å spille sammen med en revitalisert utgave ►Salt & Pepper Band II, og utga albumet 00.15 med dem i 1981.

Tidlig på 80-tallet ble det også gjort et par spede forsøk på å lansere Trond Granlund i utlandet, og i 1981 kom singlen «Remember Me»/«Starstruck» ut i England under navnet Tom Granlan, mens Frankrike fikk en single med titlene «Lookin’ For Something»/«Julia Julia». Ingen av dem oppnådde noen suksess.

I 1982 startet han bandet X-tra sammen med bl.a. noen tidligere medlemmer av ►Lumbago og vokalisten ►Hilde Heltberg, et band som hadde sin debut i juni samme år. De ga ut et selvtitulert album i 1984.

Mot slutten av 80-tallet oppdaget han Hank Williams for alvor. Han skiftet stilretning, og la opp til et mer country- og roots-preget repertoar enn tidligere. Nå begynte han også å synge på norsk, og oppnådde en status hos kritikerne som han ikke hadde hatt tidligere.

Granlunds karriere er godt dokumentert både på plate og i bokform. I 1998 kom samlingen Fra Manglerud Til Manchester, og i 2001 kom han med sjølbiografien På vei til rock’n’roll, fulgt av en CD med samme navn året etter.

Granlund (Flower, 1976)
Utstøtt (Flower, 1977)
Made In Manchester (CBS, 1978)
Starstruck (CBS, 1979)
Eloise (CBS, 1980)
Pleasant Surprise (CBS, 1981)
Stay The Night (CBS, 1982)
Driftin’ (CBS, 1983)
Hearts In Danger (CBS, 1985)
The Ride (CBS, 1986)
Promise The Moon (Slager, 1989)
Roots (Slager, 1990)
Pleasure And Tears (Fox, 1992)
I Can’t Quit Now (Wheeling, 1993)
Tida er'e ingen som kan snu (Sonet, 1995)
Bilder inni hue (Wheeling, 1997)
Fra Manglerud til Manchester 1973–1998 (Wheeling, 1998)
Østkantfolk (Wheeling, 2000)
På vei til rock’n’roll (Østkantfolk, 2002)
Høyt, lavt og langt (Tylden & Co., 2003)

Kommentarer: