Slagersanger og skuespiller, 15.06.1903– 02.05.1946, født i Oslo. Steinar Jøraandstad må regnes som en av våre fremste grammofonartister gjennom alle tider. Fra sin grammofondebut på slutten av 1920-tallet til inn på 1940-tallet var det kun ►Jens Book-Jenssen av slagersangerne som kan tåle sammenligning mht. popularitet her hjemme. Jøraandstad startet sin yrkeskarriere i en elektrisk forretning. Sangtalentet ble oppdaget av Chat Noirs direktør ►Victor Bernau, og han debuterte på teaterscenen i Chat Noir-operetten Ikke på munnen i 1927. I årene 1928–34 hadde han engasjement på Chat Noir i Oslo og på Vasateatern i Stockholm. Både som lystspill- og operettekunstner viste han sitt talent på Centralteatret i perioden 1934–46. Også som filmskuespiller satte han spor etter seg. Han debuterte i De nygifte (København 1929), og hadde deretter hovedroller i de svenske filmene Kärlek och dynamit (1933) og En stilla flirt (1934). Andre filmer han var med i var Vi som går kjøkkenveien (1932), Morderen uten ansikt (1936) og Bør Børson jr. (1938).
Jøraandstad var eksponenten for den tidstypiske, litt melankolske «30-tallssound» som preget mange av slagermelodiene fra utlandet. Som slager- og refrengsanger til bl.a. ►Kristian Haugers og ►Willy Johansens orkestre, er han den av de norske artistene som har mest internasjonalt tilsnitt over innspillingene på begynnelsen av 1930-tallet. Den lavmælte og melodiøse stemmen som vi først og fremst finner på Brunswick-innspillingene fra perioden 1929–30, er karakteriserende for den slagerstilen som dominerte det internasjonale markedet (eksempelvis refrengsang til Jay Wilburs, Ambrose’, Carroll Gibbons og Harry Roys orkestre).
Jøraandstad var først og fremst Odeon-artist, men gjorde også innspillinger for flere andre selskaper: Brunswick, Polydor, Polyphon, HMV, Norsk Grammofonkompani og Telefunken. Blant hans populære slagere kan nevnes: «Naar syrinene blomstrer» (Brunswick), «Lille frøken, mitt svermeri» (Polydor), «Mona» (Polyphon), «Den gamle spinnrokk» (Odeon), «Vi seiler mot lykken» (Odeon), «Skjønne Tahiti» (Odeon), «Verdens første sang» (Odeon) og «Under palmene» (Odeon). Jøraandstad, som ved flere anledninger også gjorde innspillinger med sine to brødre (Jøraandstadtrioen), ble kalt sjarmørsangeren i norsk populærmusikk. Mange av dem som husker ham, er nok enige i den karakteristikken. Som privatperson var han kjent for sine morsomme historier og sin slagferdige replikk. Han klarte også å ha distanse til sine egne fremføringer innen film, teater og sang, og fremsto ofte som den skarpeste kritiker til sine egne prestasjoner.
Siste fra forsiden