Kleveland, Åse

06.08.2006

Åse Maria Kleveland, sanger, gitarist, komponist og politiker, f. 18.03.1949 i Stockholm, bosatt i Norge fra 1957. Hun debuterte som visesanger allerede som barn, i Barnetimen og i TV-programmet Weekendmagasinet (1963), der hun akkompagnerte seg selv til Olle Adolphsons «Mitt eget land», allerede da med den merkverdig mørke altstemmen nesten fullt utviklet. LP-debuten Åse (1965) var en svensk produksjon, men vakte enda større oppmerksomhet i Norge (45 uker på VG-lista, nådde 2. plass). Fra den ble det hentet en populær single, «Det står ein friar uti gar´e»/«Dovre-Slow» (►Alf Prøysens gjendiktning av Ulf Peder Olrogs «Bergakungens land», en slager for Alice Babs i 1951). Hun var en av få norske artister som klarte å hevde seg på Ti i skuddet, med Bob Dylans «A Hard Rain´s Gonna Fall» (1965). Samme år opptrådte hun med Danny Kaye under hans gjestespill på Den Norske Opera.

I 1966 ble hun, uoffisielt, utpekt til å representere Norge i Melodi Grand Prix, uansett hvilken melodi som kom til å vinne. I den norske finalen sang hun ►Arne Bendiksens «Gi meg fri» med stort orkester og hans «Intet er nytt under solen» med det lille orkesteret. Den siste var vinneren, og hun representerte Norge i Luxembourg med rosa bukse­dress (fra Dior, kjent på folkemunne som «pyjamasen til Åse Kleveland»), og nådde 3. plass – det beste norske resultatet før ►Bobbysocks. Sangen, en mollstemt jazz/folketoneinspirert komposisjon i 4/5 huskes, urettferdig, best for åpningslinjene «Jeg vet om en gammel mann/en som har levd lenge». Hun spilte den også inn, koblet med «Gi meg fri» på svensk og tysk («Alles war schon einmal da»/«Gib mich frei») med ►Egil Monn-Iversens arrangement. «Intet er nytt under solen» ble ingen kommersiell slager, men Grand Prix-deltagelsen medførte internasjonale tilbud, og i 1967 holdt hun konserter i Frankrike og Japan, der hun også spilte inn fire singler på japansk. I 1966 medvirket hun på den bestselgende veldedige EP-en Ja-platen med Adolphsons «Det gåtfulla folket». I 1967 opptrådte hun på Liseberg og ga ut sin andre LP, Åse Kleveland 2, også denne en svensk produksjon. Hun hadde også en viss suksess, både på norsk og svensk, med «Blå, blå min kjærlighet»/«Kärlek» (L'amour est bleu), Luxembourgs Grand Prix-bidrag samme år. På single sang hun også Taubes «Fridtjof och Carmencita»/«Byssan lull», og hun fremførte Taubeviser i TV og på konserter med den svenske trubaduren William Clausson. Hun reiste på turneer med Rikskonsertene, deltok ved Festspillene i Bergen og i Reykjavik, og turnerte med Svend Asmussen på De Vestindiske øyer i 1969. I 1969–70 hadde hun stor suksess i Kar de Mumma-revyen på Folkan i Stockholm, og ga ut den svenske singlen «När det blir vår igjen»/«Norrtälje».

Etter noen år som jusstudent, ga hun ut sin første norskproduserte LP, Vær velkommen (1974), akkompagnert av ►Sigurd Jansens orkester. Denne brokete samlingen viser på norsk, svensk, fransk og engelsk inkluderer hennes egne melodier til Prøysens «Skaff meg en synder» og «De rette trinn». Platen ble lansert i eget TV-show og nominert til Spellemannprisen. På Midt på natta (1976) er hun langt mer samtidig i repertoarvalget, med melodier av Carole King, Tom Paxton og Stevie Wonder. Her lanserte hun tre viser av ►Ole Paus, bl.a. «Stor slem pike». Sitt livs største suksess hadde hun med ►Birgitte Grimstad, ►Lars Klevstrand og ►Lillebjørn Nilsen i gruppen ►Ballade! under turneer, konserter, to LP-plater og to TV-show i 1978–80. Etter den tid har hun bare unntaksvis opptrådt som sanger, men var elegant og selvfølgelig trygg som programleder i den internasjonale Grand Prix-finalen i Bergen i 1986.

Fra begynnelsen av 1970-årene var hun medlem av en rekke styrer og utvalg innen kultursektoren, og i 1990–96 var hun kulturminister i Gro Harlem Brundtlands regjering. Etter det vendte hun tilbake til Sverige der hun har vært direktør for Svenska Filminstitutet fra 1999.

Med sin velkjente, uforanderlige frisyre og sine side antrekk, (i forskjellige jordfarger og forskjellig stoff, men alltid i samme design), og sin elegante, meget verdige fremtoning (hun går ikke, hun skrider), har hun alltid vært en sofistikert fargeklatt i norsk offentlighet.

Åse (Polydor Sverige, 1965)
Åse Kleveland 2 (Polydor Sverige, 1967)
Vær velkommen (EMI, 1974)
Midt på natta (Philips, 1976)
Ballade! på turné (NorDisc, 1978) Ballade!
Ekstranummer (NorDisc, 1980) Ballade!

Kommentarer: