Lene Marlin Pedersen, popvokalist og låtskriver, f. 17.08.1980 i Tromsø. Eventyret om den nordnorske pop-prinsessen begynte da hun fikk en gitar til 15-årsdagen. To år senere ble NRK Tromsø oppmerksom på talentet, og TV-stasjonen inviterte henne til å spille inn en sang. Demoen havnet hos Virgin-sjef Per-Eirik Johansen, og kort tid etter ble platekontrakten undertegnet. Hun brakdebuterte i 1998 med singlen «Unforgivable Sinner», som var hovedmelodi til den norske ungdomsfilmen Schpaaa.
Den neste singlen, «Sitting Down Here», gjorde det også sterkt på VG-lista. TV og aviser kastet seg over tenåringen, og i løpet av få uker var Lene Marlin landskjent. Hun fikk fire priser under HitAwards-showet i 1998, og før hun hadde sluppet sin første plate, vant hun en Spellemannpris for singlen «Unforgiveable Sinner». 1999 ble Lene Marlins store år. Da hun slapp albumet Playing My Game, beskrev VG platen som «90-årenes norske debut».
Suksessen bredte raskt om seg til Italia, Frankrike, Sverige, Japan og etter hvert også Storbritannia. Albumet solgte 1,8 millioner på verdensbasis, og singlesalget passerte tre millioner. Marlin ble tildelt prisen Årets Nordiske Artist foran en halv milliard TV-seere på MTV-Awards i Dublin. Bono i U2 var blant gratulantene. Her hjemme fikk hun fire Spellemannpriser, for årets låt, («Sitting Down Here»), årets album, og som årets artist og årets popsolist. På HitAwards-showet i Oslo Spektrum fikk hun også favnen full av priser. Det ble lettere Beatles-tilstander da avgangseleven ved Tromsdalen videregående skole dukket opp i russeopptoget i Tromsø på 17. mai. Hun lurte alle ved å kle opp både seg sjøl og venninnene i plastsekker, slik at ingen kunne se hvem som var hvem.
Suksessen førte til et enormt mediepress, og på Spellemannutdelingen i 2000 var det siste gang hun viste seg offentlig på lang tid. Hardkjøret hadde tatt på, og den unge artisten var utbrent. Hun uttalte at hun var «ufattelig sliten og hadde behov for å gjemme seg bort». Det ble også spekulert i om den langvarige konflikten med manager Arne Svare bidro til å utsette oppfølger-albumet. Etter tre års medieeksil gjorde Lene Marlin comeback i 2003. Singlen «You Weren’t There» ble en radiohit, og albumet Another Day fikk jevnt gode kritikker. Produksjonen var neddempet og melankolsk, og flere anmeldere mente hun hadde modnet som låtskriver. I forbindelse med dette plateslippet satte Marlin ned tempoet betraktelig, og selv om salget var godt, nådde det ikke de samme høyder som debuten.
Playing My Game (Virgin/EMI, 1999)
Another Day (Virgin/EMI, 2003)
Siste fra forsiden