Mayhem

06.08.2006

Black metal-band fra Oppegård, dannet i 1983. Mayhem er kanskje tidenes mest berømte black metal-band. Ved siden av britiske Venom blir de også anerkjent som dem som introduserte begrepet black metal. Bandet ble startet av en vennegjeng i Oppegård kommune: Euronymous (Øystein Aarseth, gitar), Necrobutcher (Jørn Stubberud, bass) og Manheim (Kjetil Manheim, trommer). Bandet spilte sin første konsert i 1985. Året etter kom bandets legendariske debut demo; Pure Fucking Armageddon. Da denne kom i sirkulasjon, ble bandet enormt stort i undergrunnsmiljøet. På denne tiden hadde Messiah (Eirik Nordheim) blitt med som vokalist, men han ble raskt erstattet av Maniac (Sven-Erik Kristiansen). Minialbumet Deathcrush (1987) ble en populær utgivelse. Originalpressingen av albumet går for flere tusen kroner på auksjoner. I 1988 sluttet Maniac og Manheim, og ble erstattet av henholdsvis svenske Dead (Per Yngve Ohlin, vokal) og Hellhammer (Jan Axel Blomberg, trommer). 90-tallet startet imidlertid dårlig for bandet; i april 1991 tok vokalist Dead sitt eget liv. Kort etter forlot Necrobutcher bandet og ble i en kort periode erstattet med Occultus (Stian Johansen), som også tok seg av vokaljobben etter Dead. Euronymous åpnet platebutikken Helvete i Oslo, og fikk mye omtale på grunn av dette. I 1993 spilte bandet inn et nytt legendarisk album, De Mysteris Dom Sathanas (1994). Count Grishnack (Kristian (Varg) Vikernes, bedre kjent som Greven) fra ►Burzum ble hentet inn på bass, mens ungarske Attila Csihar var ny vokalist. Før albumet rakk å komme ut, ble Euronymous drept av Greven, og utgivelsen av albumet ble derfor utsatt. Alt dette førte til at Mayhem ble oppløst, men på initiativ fra Hellhammer startet de opp igjen i 1995, nå med Maniac og Necrobutcher, samt den nye gitaristen Blasphemer (Rune Eriksen, tidligere ►Aura Noir). I 1997 rekrutterte bandet en ekstra gitarist, Alexander Nordgarden, for live-jobber. Han forlot bandet et år senere. Siden har bandet vært relativt fri for skandaler, hvis en ser bort fra noen ekstreme konserter med mindre heldige episoder der bruken av grisehoder har vært sentral.

Deathcrush (Deathlike Silence, 1987) minialbum
Live In Leipzig (Ukjent, 1993)
De Mysteris Dom Sathanas (Deathlike Silence, 1994)
Wolf’s Lair Abyss (Misanthropy, 1997)
Mediolanum Capta Est (Avantgarde, 1999)
Grand Declaration Of War (Season Of Mist, 2000)
European Legions (Season Of Mist, 2001)
Chimera (Season Of Mist, 2004)

Kommentarer: