Mojo Blues

06.08.2006

Mojo Blues ble startet i Oslo i 1964 av Per Arild «Abe» Abrahamsen (eks Blue Secrets) på sang og gitar, Gunnar Mathisen på gitar, Kai Paulsen på bass og Ole Jacob Edna på trommer. De to sistnevnte forsvant fort, i stedet ble Terje Andresen med på bass og Bjørn Arild Bergh på trommer. Debutsingelen var en coverversjon av Rolling Stones-låten «Lady Jane», og bandet plasserte sin egen «It’s A Hard Time» på baksida. De fikk plugge låtene i TV-programmet Popkorn, og fikk en storslager sommeren 1966. Bandet spilte mange Stones-låter på konsertene sine, bl.a. nesten halvparten av «Aftermath»-albumet, og de gjorde en flott versjon av det svenske bandet Tages sin låt «I’m The Man You’ll Be Looking For», ei låt de også spilte på radio.

Mojo Blues hadde nye og moderne holdninger, uten gamle shadows-skygger hengende over skuldrene. De skuet, om ikke så langt fremover, så i det minste over til hva som skjedde i samtidas London. Bandet fattet interesse for modsbølgen og soul, og en tordnende fuzz-versjon av «Land Of A 1000 Dances» med den småsøte «Let It Be Me» på baksida ble utgivelse nummer to. Den solgte ikke i nærheten av forgjengeren, og det gjorde heller ikke singel nummer tre, den energifylte «Nothing’s Too Good For My Baby» koblet med den lyriske «My Girl». Omslaget på denne var for øvrig resultatet av en konkurranse fra ukebladet Det Nye. Disse tre singlene hadde samme besetningen, men nå begynte forandringene på personalsiden. Musikere kom og gikk, og det ble slutt på både stabile besetninger og plateutgivelser.

Men bandet var stadig i rampelyset takket være originale påfunn. De spilte inn den gamle folkemelodien «Astri mi Astri» som ikke ble utgitt, og de spilte inn låten «Circles», som imidlertid ikke kom ut før i 1976, på samlingen Beat & Piggtråd. Mest oppsikt vakte en Mojo Blues-utgave fra 1967, der bandet stilte i miniskjørt på scenen. Det vakte oppsikt over hele Norge. På det tidspunkt spilte de stort sett bare egne låter. Bandet ble oppløst i 1969, etter singlen «Fantasy»/«Don’t Let Me Down».

Mojo Blues gjenoppsto i 1982, i forbindelse med en mimregalla i Oslo, og holder fremdeles på, med Abrahamsen som den eneste fra den opprinnelige besetningen, og Arne Johanessen på gitar, han spilte bass i bandet i 1967. Av de andre musikerne kan nevnes at vokalist Lone Malmåsen var vokalist i the ►willy b review på midten av 80-tallet. Plater har det ikke blitt mye av; på over tjue år har de kun utgitt et kutt, på et hyllest-album til Uriah Heep.

Kommentarer: