Popduo bestående av Lage Fosheim (vokal), og Eivind Rølles (vokal, perkusjon, keyboards). Monroes er ansvarlige for noen av de friskeste og mest populære platene i Norge på midten av 80-tallet, så som «Sunday People», «On The Bus» og «Cheerio». Oppskriften var en melodiøs blanding av moro og melankoli, fremført med tilegnet London-dialekt, og toppet med et bevisst gjennomført image.
Fosheim og Rølles var henholdsvis vokalist og trommeslager i bandet ►Broadway News, og ga ut tre LP-er med dem før de sluttet for å danne duoen Monroes i 1982. Sterkt inspirert av den engelske gruppen Madness komponerte de et knippe låter med engelske tekster, og fikk kontrakt med det lille selskapet Bahama Records. Singlen «Sunday People» ble sluppet høsten 1983, og ble en kjempesuksess. Albumet fulgte i september, og gikk i likhet med singlen til topps på VG-lista. Det ble to Spellemannpriser på Monroes under utdelingen tidlig i 1984; den ene for albumet, den andre for årets artist.
Ny platekontrakt med EMI ble feiret med singlen «On The Bus», som ble en ny slager på sensommeren 1984. På denne tiden befant Fosheim og Rølles seg i London sammen med ►Lars Kilevold og produsent Bob Sergeant, i full gang med innspillingene til det neste albumet. Kilevold var den viktigste støttespilleren til Monroes, både som keyboardist og medkomponist på mange av låtene. Albumet Face Another Day ble omsider lansert høsten 1985, og ble en av det årets storselgere i Norge.
To år senere kom Everything’s Forgiven, ledsaget av singlen «I Call It Love», men det viste seg å være vanskelig å følge opp Face Another Day, både kunstnerisk og kommersielt. Produsenter var Roy Bittan (fra Bruce Springsteens band) og John Rollo, og innspillingene var gjort i New Jersey, USA. Materialet viste en modenhet som ikke var å høre på forgjengerne, men dette var ikke helt i takt med hva tilhengerne forventet seg. Albumet oppnådde likevel gode salgstall.
Våren 1988 bestemte Fosheim og Rølles seg for å ta en pause fra hverandre. I denne pausen forsøkte Fosheim seg en stund i restaurantbransjen, før han gikk tilbake til musikken. Høsten 1989 begynte de så vidt å tenke på nye låter, men først tre år senere gikk de i studio for å lage en ny plate som Monroes. Singlen «Just Another Normal Day» ble gitt ut i februar 1993, og sørget for at duoen fikk sin femte hit. Albumet Long Way Home fulgte måneden etter og viste ytterligere modenhet. 1993 ble avrundet med samleplaten Absolute Monroes, men så var det slutt: Fosheim og Rølles valgte å avslutte Monroes mens leken var god.
Både Fosheim og Rølles har fortsatt å arbeide i musikkbransjen, både på og bak scenen. De holdt noen få konserter som Monroes i 2003–2004, dog uten planer om å satse for fullt igjen. Sommeren 2004 lot de seg likevel overtale til å delta i forestillingen 80-tallet beat for bit, sammen med Torhild Sivertsen (fra ►Tomboy) og ►Trine Rein. Dette ble en ny suksess.
Sunday People (Bahama Records, 1983)
Face Another Day (Parlophone, 1985)
Everything’s Forgiven (EMI, 1987)
The Long Way Home (BMG/EMI, 1993)
Absolute Monroes (EVA, 1993) samleplate
Siste fra forsiden