Ole Ivars

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Med sin debut-LP, ''Ole Ivars'' (1968), markerte Ole Ivars seg som et av landets ledende poporkestre. Debutbesetningen besto av Ole Ødegård, Ivar Grønsveen, Knut Pedersen, Per Hexeberg og Arne Willy Foss.

I 1979 og tre år fremover eksisterte både Ole Ivars og Ole Ivars Veteranene. Ole Ivars, som hadde holdt på i kortest tid, ga ut ''Kvelden venter på oss'' (1979), med bl.a. sanger av Jørn Kolsrud og Benny Borg.

På ''Jubileums-swing'' (1989) var Tore Halvorsen fra Katho blitt vokalist i Ole Ivars

''Heldiggriser'' (2004) er foreløpig siste plate fra Ole Ivars, som har holdt det gående i 40 år

Danseband fra Hedmark dannet høsten 1964. I april 2004, etter 40 år i bransjen, ble Ole Ivars kåret til tidenes norske danseband. Gruppen har gjennomgått en rekke forandringer i besetningen i løpet av 40 år, og har hatt tre storhetsperioder. Suksessen har vedvart i så stor grad at vi nå kan snakke om Ole Ivars som et fenomen mer enn et danseband. De har måttet tåle mye surmaget kritikk for musikken sin i årenes løp, uten at det har satt noen demper på spillegleden. Ole Ivars har aldri tatt seg selv så alvorlig, men de har alltid tatt publikum på alvor.

Bandet ble dannet da vokalist Ivar Grønsveen sluttet i The Hurricanes for å bli medlem av The Tainix høsten 1964. Det nye bandet hadde sitt store forbilde i Sven-Ingvars fra Sverige – i så stor grad at selv gruppenavnet ble valgt på samme måte; etter de to fremtredende medlemmene (som i Ole Ivars’ tilfelle var Ole Ødegård og Ivar Grønsveen). Den første besetningen besto av Grønsveen (vokal, gitar), Ødegård (orgel), Knut Pedersen (bass), Per Hexeberg (trommer) og Arne Vidar Bråthen (gitar), og de gjorde sin debut på Kroken på Rena.

Bråthen ga seg våren 1965 og ble erstattet av Arne Willy Foss (saksofon). Etter en spillejobb på Blaker høsten 1966, kom en talentspeider fra plateselskapet Troll bort til bandet og spurte om de ville prøvespille for en platekontrakt. Det ble to singleutgivelser i 1966 og fire året etter – og så smalt det. «Regnets rytme» ble utgitt omtrent samtidig som trommeslager Hexeberg overlot plassen sin til Henning Westeng, i desember 1967. Hakk i hæl fulgte «Line» (som opprinnelig var en B-side) og den første LP-en, og med disse platene klarte Ole Ivars å markere seg som et av Norges ledende poporkestre. Suksessen fortsatte med nye utgivelser gjennom 1969, og Grønsveen ga sågar ut en single på egen hånd i 1969 – «En liten blåveis», kompet av Tor Hauges Orkester.

Ved inngangen til 70-tallet begynte besetningen i Ole Ivars å bli stadig mer ustabil, og dette hadde innvirkning på både popularitet og plateproduksjon. Pedersen sluttet først, i desember 1969. Hans erstatter på bass ble Åsmund Snortheim, som ble værende i fem måneder før han gikk til Torry Enghs. Ny bassist ble Nils Østby (som kom fra Torry Enghs og som har vært inn og ut av Ole Ivars noen ganger). I januar 1970 ble så bandet utvidet til en sekstett med Ingrid Øyen som ekstra vokalist. Hun var den første av tre jenter som var innom Ole Ivars i løpet av to år; de øvrige var Wenche Hallan og Toril Støa, men bare Øyen deltok på plateinnspillinger. Før neste plateinnspilling hadde flere medlemmer kommet og gått, blant dem en bassist ved navn Cola Finger (!), og da LP-en Flydur og andre tonearter ble lansert i 1972 besto Ole Ivars av Grønsveen, Ødegård, Terje Pettersen (bass), Kjell A. Olsen (trompet), Tor Egil Simensen (saksofon) og Terje Scott (trommer og vokal).

17. oktober 1973 ble et dramatisk vendepunkt i karrieren til Ole Ivars. Gruppens vokalist og ansikt utad, Ivar Grønsveen, fikk et anfall av hjerteflimmer og døde bare 27 år gammel. Det riktige ville kanskje vært å oppløse bandet eller skifte navn, men gruppen var så bundet opp av kontrakter at det ville bety økonomisk ruin for de andre medlemmene. Tore Halvorsen fra Ytre Rendal ble kontaktet, men han takket høflig nei fordi han nettopp hadde startet dansebandet Katho og følgelig ville satse med dem. Invitasjonen gikk videre til Lasse Johansen – som takket ja, og dermed begynte den andre gullalderen for Ole Ivars.

Arne Willy Foss, som hadde sluttet på tampen av 1971, vendte tilbake etter en periode i orkesteret Christopher Bean. Med ham tilbake på laget ble Ole Ivars utvidet til en septett, komplett med en blåserrekke bestående av tre mann: Foss, Simensen og Olsen. En annen som vendte tilbake var bassist Østby. Den nye besetningen (med Ødegård, Johansen og Scott) fikk platekontrakt med RCA og tilbud om å være husorkester i TV-serien 12 rette på NRK. Eksponeringen som Ole Ivars fikk i denne serien, sørget for at gruppens påfølgende plater oppnådde pene salgstall. Felles for alle utgivelsene på RCA i årene 1974–78 var at menyen besto av kjente slagere, de fleste med norske tekster. Blant tekstforfatterne var Knut Bjørnsen. Noen av de beste innspillingene fra denne perioden dukket imidlertid bare opp på samleplatene Gammelpop 1 (Tambourine, 1974) og Gammelpop 2 (Tambourine, 1975). På disse platene deltok også Torry Enghs, Nordre Sving og Brødrene Thue. Besetningen var noenlunde stabil – de eneste utskiftingene var at Einar Jemtland erstattet Olsen på trompet, og at Østby ga bassen tilbake til Pettersen.

En omorganisering i besetningen fant sted i mai 1978. Ut gikk Johansen, Simensen og veteranen Ødegård – inn kom Arnstein Tungvåg (vokal), Jørn Kolsrud (tangenter) og Jan Myhre (gitar). Den første platen med den nye besetningen fikk tittelen Ole Ivars – noe som var ironisk, tatt i betraktning at verken Ole eller Ivar lenger var med i bandet. Forvirringen ble fullkommen høsten 1979 da Ødegård, Johansen, Østby og Simensen startet et nytt orkester under navnet Ole Ivars Veteranene. De neste tre årene eksisterte de to orkestrene side om side, noe som førte til forvirring både for publikum og konsertarrangører – ikke minst fordi Foss i en kort periode spilte med begge band! Eneste medlem i det nye orkesteret som ikke hadde spilt med Ole Ivars tidligere, var trommeslager Arild Engh. Han var en erfaren musiker som hadde vært med på å starte og gi navn til Torry Enghs (som tidlig på 70-tallet oppnådde stor suksess med «Hippie Hege»). Det nye orkesteret platedebuterte i 1980 med LP-en Venner av oss, hvor tittelkuttet var en forsonende hilsen til Terje Scott og Arne Willy Foss.

Restene av moderbandet fortsatte med ustabil besetning frem til vinteren 1981–82. Som for å markere at de fremdeles het Ole Ivars, inkluderte bandet et potpurri over gamle slagere på LP-en Kvelden venter på oss, utgitt i forbindelse med 15-årsjubileet i 1979. Men det varte ikke lenge før det var tid for en ny omrokkering: Ut gikk Myhre, Kolsrud og Tungvåg, inn kom Glenn Tharaldsen (vokal, gitar) og Christ Juel (tangenter). Sistnevnte ble raskt etterfulgt av Even Kongerud (tangenter), omtrent samtidig som Foss gikk permanent over til Veteranene. Den siste utgaven av bandet ga ut to singler. Da de bestemte seg for å gi seg, fikk de originale medlemmene i Veteranene rettigheten til gruppenavnet tilbake.

Med Foss tilbake på laget og ny kontrakt med Arne Bendiksen, laget gruppen en LP der de for alvor viste hvor inspirert de var av Sven-Ingvars. Innholdet på En prästkrage i min hand var nyinnspillinger av gamle slagere fra repertoarene til både Sven-Ingvars og Ole Ivars – så som «Börja om från början», «Kristina från Wilhelmina», «Regnets rytme» og «Line». Så, i juni 1983, fikk Ole Ivars en vitamininnsprøyting av de store i form av bassist, vokalist og komponist William Kristoffersen. Han hadde lang erfaring fra dansebandet Jan Williams sammen med sin far, i tillegg til at han var utdannet ved Musikkhøgskolen i Oslo. I løpet av kort tid markerte William Kristoffersen seg som en viktig og meget produktiv låtskriver i norsk popbransje. Til sin «ilddåp» på LP-en Jubileum bidro han med sju nykomponerte låter, og fra og med Skolefri (1986) har Kristoffersen vært nesten alene om å komponerte materialet til Ole Ivars. I tillegg har han levert låter til mange andre danseband.

Fra tampen av 1983 til midten av 1988 (nesten fem år) var besetningen stabil med Johansen, Ødegård, Kristoffersen, Foss og Engh. Og hadde Lasse Johansen visst hva som ventet av suksess for Ole Ivars, ville han kanskje ikke sluttet i juli 1988 for å starte sitt eget band Lassez. Men han takket for seg, og dermed gikk invitasjonen på nytt til Tore Halvorsen fra Katho. Halvorsen fikk først beskjed om at han bare var vikar, men etter noen få dager ble han ansatt – for øvrig under et spilleoppdrag i Levanger. Den første plateutgivelsen med Halvorsen som vokalist var Jubileums-swing (1989), hvor gruppen var avbildet på samme sted og i samme positur som på debutalbumet fra 15 år før. Siste forandring i besetningen skjedde høsten 1996, da gitarist Bjørn Elvestad ble ansatt som fast medlem etter å ha vært gjest på Juleplata tel Ole Ivars året før.

Ole Ivars fikk en ny vår på 90-tallet. Med sjarm og stil, gode låter og solid ryggdekning av plateselskapet Tylden & Co., opplevde Ole Ivars enda større suksess enn på 60-tallet, med landeplager som «Kalle med fela», «Spellemannsblod», «Samefolkets land» (duett med joikeren Mattis Hætta), «Jag trodde änglarna fanns» (duett med svenske Kikki Danielsson) og «Nei så tjukk du har blitt». Toppen av det hele var tildelingen av Spellemannprisen i 1997 for albumet Dans på skjermertopp, noe som var det endelige beviset på at Ole Ivars omsider hadde fått den anerkjennelsen de i 30 år hadde ventet på. Bandet har siden mottatt flere Spellemannpriser: I 2000 fikk de trofeet for Ole Ivars i 2000, pluss at de ble utnevnt til Årets Spellemann. Året etter fikk de pris for Medisin mot det meste, og i 2004 fikk gruppen sin femte Spellemannpris for Hverdag og fest. I tillegg har de halt i land flere seire i konkurransen Årets dansebandlåt.

I jubileumsåret 2004 ble bandet omsider hedret med en hyllestplate, En annen dans (Tylden & Co.). En rekke artister stilte opp for å tolke sanger av Ole Ivars, blant dem Odd Børretzen, Olav Stedje, Lava, Ketil Bjørnstad, Kari Svendsen, Terje Tysland, Vestlandsfanden og Nidarosdomens guttekor. Platen var mer enn en hyllest – den var også en bekreftelse på at landets musikkelite setter pris på og respekterer dette flaggskipet blant norske danseband.

Ole Ivars (Troll, 1968)
Ole Ivars Vol. 2 (Troll, 1968)
Jeg vil se deg smile (Troll, 1969)
Flydur og andre tonearter (Fontana, 1972)
Ole Ivars på farten (RCA, 1974)
Ole Ivars på farten igjen (RCA, 1975)
Ole Ivars farter videre (RCA, 1975)
Bli vår gjest (RCA, 1976)
Sangen vi fant (RCA, 1977)
Ole Ivars (RCA, 1978)
Kvelden venter på oss (EMI, 1979)
Venner av oss (Continental, 1980)
En prästkrage i min hand (AB Records, 1982)
Jubileum (Oliv, 1984)
Julefest med Kjell Vidars og Ole Ivars (Arco, 1984)
Skolefri! (Oliv, 1986)
For swingende (Media Service, 1987) kassett
Jubileums-swing (Mariann, 1989)
Jul (Mariann, 1989)
Bære musikk (Oliv, 1990)
På en-to-tre (Mariann, 1991)
Lørdagskveld (Tylden & Co., 1992)
Spellemannsblod (Tylden & Co., 1993)
Kavalkade – 40 låter gjennom 30 år (Tylden & Co., 1994) dobbel samle-CD
Juleplata tel Ole Ivars (Tylden & Co., 1995) gjenutgitt 2003 som Ole Ivars’ jul
Dans på skjermertopp (Tylden & Co., 1997)
På cruise og tvers (Tylden & Co., 1998)
Ole Ivars 20 beste (Tylden & Co., 1999) samleplate
Ole Ivars i 2000 (Tylden & Co., 1999)
Medisin mot det meste (Tylden & Co., 2000)
Ole Ivars gull (Satellitt/Tylden & Co., 2000) samleplate
En får væra som en er (Tylden & Co., 2001)
40 beste (Tylden & Co., 2002) dobbel samle-CD
Hverdag og fest (Tylden & Co., 2003)
Ole Ivars Gull 2 (Tylden & Co., 2003) samleplate
Heldiggriser (Tylden & Co., 2004)
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten