Oral Constitution
Eksperimentelt band fra Haugesund, med kjerne i Askild Skage og Harry Nordskog. Medlemmene hadde røtter tilbake til pønktiden i hjembyen, og gjorde seg på 90-tallet bemerket (og beryktet) med en musikk som er forsøkt beskrevet som «Current 93 møter Kevin Coyne». Bandet kom på starten av 90-tallet i kontakt med det tyske kultselskapet Artware, som falt for nordmennenes mørkt messende, men også lyriske og innfallsrike musikk. Skage og Nordskog hadde da alt gitt ut plater i ofte sterkt begrensede opplag her hjemme – gjerne med svært forseggjorte omslag inkl. originalkunstverk. Bandet ble av et mindre miljø omfavnet som noe av den mest særegne norske rockemusikken siden ►Holy Toy og ►Munch, og fikk også gode omtaler i en rekke utenlandske fanziner og magasiner, som gjerne brukte merkelappen «neo-folk» på musikken.
Artware ga ut EPen Bibelpreik og albumet Pisspreik i 1993 – to utgivelser som vakte en hel del oppmerksomhet, og som fulgte i hælene på de selvfinansierte Brain Surgery og Based On A True Story. I Norge vakte bandet først større oppsikt med utgivelsen Høgdapreik (dBut) fra 1995, der telefonterroristen Sven Høgda var gjennomgangsfigur. Utgivelsen ble truet med søksmål av PolyGram pga. en av visuell parodi på Deutsche Grammophon-etiketten, og vakte også ellers debatt. Færre brød seg kanskje om musikken, men Aftenposten og Klassekampen omtalte i hvert fall platen som «på grensen til det geniale» og «et skremmende vakkert og intenst verk». Bandet fulgte opp med picture disc-utgivelsen Souhaila (Okkidokk) – denne gang basert på den «ekte» terroristen Souhaila Andrawes – men gikk så i oppløsning.
Drøyt ti år senere låter mye av Oral Constitutions (anti)musikk fremdeles friskt og annerledes, der deres ofte nokså drøye humor balanseres med øyeblikk av genuin poesi og skimrende stemninger. Askild Skage har de senere årene drevet kunstgalleriet Amanda i Haugesund, mens Harry Nordskog bl.a. har jobbet med visuelle medier. Han sto i 1993 også bak videoen A Golden Shower From Norway (Bootleg TV) – den første utgivelsen som virkelig dokumenterte den norske undergrunnsscenen også visuelt. Bandet hadde ofte en rekke gjestemusikere på platene.
Bibelpreik (Artware, 1993)
Pisspreik (Artware, 1993)
Høgdapreik (dBut, 1995)
Souhaila (Okkidokk, 1997)
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Siste kommentarer:
Siste fra forsiden