Return

06.08.2006

Rockeband fra Stange utenfor Hamar, dannet i 1980. Bandet ble oppløst i 1993, men gjenforent i 2000. Return er et av Norges mest populære band innenfor den myke hardrockstilen som ble utviklet på 80-tallet, der fokus er rettet mot tunge ballader og mektige, pompøse arrangementer. Deres mest kjente innspilling, «Sing Me A Song», satte rekord på Norsktoppen ved å bli liggende på lista i 56 uker.

Fem tenåringsgutter startet rockebandet Polish hjemme på Stange i 1980: Knut Erik Østgard (vokal, keyboards), Steinar Hagen (gitar, vokal), Jan Åge Slåtsveen (gitar), Tore Larsen (bass, vokal) og Øyvind Håkonsen (trommer). Tre år senere endret gruppen navn til Return, og i 1985 laget de en kassett med den egenkomponerte låten «Sheila». Denne ble sendt inn til «Ungdommens Radioavis’ rockemønstring» i NRK og utgitt på single på eget selskap i 1000 eksemplarer. Gruppen vant konkurransen i NRK, og ble tilbudt kontrakt med plateselskapet Arco. I desember 1985 sluttet Slåtsveen, og Return fortsatte som kvartett.

En nyinnspilt versjon av «Sheila» ble utgitt på single i april 1986, og resten av året gikk med til låtskriving og forberedelse av gruppens debutalbum. I mars 1987 kom en ny single, «Sing Me A Song», og den gikk rett inn på Norsktoppen, hvor den ble liggende i over ett år sammenhengende. En video til sangen ble adoptert av Trygg Trafikk i den landsomfattende ungdomskampanjen «Det er ikke tøft å være død». Albumet To The Top ble utgitt i oktober 1987. Alt materialet var selvkomponert, og produsent var Pete Knutsen. Salget passerte 25 000 før året var omme. Selskapet Arco klarte også å få «Sing Me A Song» utgitt i Europa. Tyskeren Robby Lutter sto for en remiks av låten, som ble utgitt på maxi-single på det lille selskapet Rekord i 1987.

Tidlig i 1988 skiftet Return plateselskap til CBS, noe som førte til en uoverensstemmelse med Arco. Gruppens gamle selskap sendte albumet To The Top ut igjen på CD på etiketten Crema med nytt omslag og ny tittel (Sing Me A Song) i 1989, uten at dette ødela for gruppens videre suksess. Gjennom en femårsperiode nøt Return stor suksess med fem velproduserte plater, og slagere som «Bye Bye Johnny», «Can You Forgive Me», «Tell Me» og «Take This Heart». Albumet Attitudes (1988) solgte 75 000 eksemplarer i Norge, og gruppen fikk også et godt fotfeste i Sverige. Samlet sett solgte Return mer enn en kvart million plater i Skandinavia.

To av albumene (Attitudes og Straight Down The Line) ble innspilt i Stockholm med svenske produsenter (Tomas Witt og Per Blom). Roberth O. Engen var produsent for Fourplay (1991), mens ►Ole Evenrud hadde samme rolle på Return V (1992). Det siste albumet ble utgitt under ny platekontrakt med EMI. Etter det femte studioalbumet var imidlertid interessen for 80-tallsinspirert hardrock – på folkemunne kalt puddelrock pga. musikernes frisyrer – begynt å dabbe av, og Return valgte å gi seg mens leken var god.

Ved starten på det nye sekelet ble 80-tallet hipt igjen, og artister fra det utskjelte tiåret fikk fornyet suksess med samleplater og gjenforeninger. Return – med katalogen full av allsangvennlige refrenger, skreddersydd for fullstappete konsertlokaler – lot seg friste til å leve opp til navnet sitt, og returnerte til øvingslokalet hvor en samleplate og ledsagende miniturné ble forberedt. Til The Best Of Return (2000) ble to gamle låter spilt inn på nytt, og i tillegg ble den originale singleversjonen av «Sheila» fra 1985 inkludert.

Return ble møtt med fulle hus overalt, og samlingen The Best Of Return solgte mer enn 70 000 eksemplarer. Dette la grunnlaget for ny satsing, og med Henning Ramseth (keyboards, gitar, vokal) som femtemann på scenen har Return for alvor vendt tilbake som aktivt band.

To The Top (Arco, 1987) gjenutgitt på CD som Sing Me A Song (Crema, 1989)
Attitudes (CBS, 1988)
Straight Down The Line (CBS, 1989)
Fourplay (CBS, 1991)
Replay (CBS, 1991) samleplate
Return V (EMI, 1992)
The Best Of (Columbia, 2000) samleplate
Return Live (Columbia, 2000) konsertplate

Kommentarer: