Robert, Frank

06.08.2006

Frank Robert Olstad, sanger og skuespiller, f. 12.10.1918 i Oslo. Han var ansatt ved Carl Johan Teatret fra debuten i 1939 til 1941, Chat Noir i 1941–44, Centralteatret i 1944–58, Oslo Nye Teater i 1962–68, og Nationaltheatret i 1958–62 og 1968–88. Som ung ble sangeren og danseren kjent som norsk revy og musikkteaters typiske Oslo-vest-friskus. Chat Noirs sjef Wiers-Jenssen syntes navnet var litt tungt for slik en spretten aktør, og oppjusterte Robert til etternavn. Siden har han vært Frank Robert. Kjappheten og den sylskarpe diksjonen hans utnyttet ►Finn Bø til fulle i sine revyer på Centralteatret 1950–59. Han hadde et ledig og selvsikkert utspill som gjorde seg godt i operetter som Den glade enke, Czardasfyrstinnen, Flaggermusen og Sommer i Tyrol. Han var også sentral i tidlige musikalsuksesser, typisk frisk som den yre Kenneth Gibson i Call Me Madam, men også romantisk som løytnant Cable i South Pacific og farlig som den innfule J. Pierrepont i Tips om å nå til topps (How To Succeed In Business Without Really Trying), som han også gjestet Bergen med. Han huskes også godt fra dobbeltrollen i filmen Fjols til fjells (1957), og har gitt stemme til Ivo Caprinos Televimsen, til Reodor Felgen i Flåklypa Grand Prix (1975) og Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (1989) og til Radioteatrets ustoppelige Dickie Dick Dickens. Kritikerne fremhevet hans «særlige guttecharme», og «mannfolkvesen og dukkemannsjarm i skjønn forening». Selv skal han ha uttalt at han egentlig ikke er morsom, bare veldig rask. Rolletypen står i sterk kontrast til de mange iskalde, tørre gamle mennene han gjorde inntrykk med i oppsetninger av både klassikere og moderne dramatikk på eldre dager.

Han var aktiv som plateartist særlig på 50-tallet, med debut i 1949 i duett med Randi Brænne på «I Lekeland»/«Pappa, hvorfor det?», året før de giftet seg. Mange av hans mest kjente innspillinger er barnestoff, som ►Thorbjørn Egners «Trikkevisa»/«Bamsens Fødselsdag» (1952) og «Julekort»/«Ola Dekksgutt fra Flekkefjord» (1953), og ►Johan Øian/Amund Schrøders «På sykkeltur»/«Eskimovisa» og «Snømannen»/«Vesle Petter vekkeklokke». På «Jeg vil gifte meg med pappa» (1956, en norsk versjon av Gitte og Otto Hænnings «Giftes med farmand») synger han med Lille ►Grethe (Kausland). Frank Robert gjorde imidlertid også populære innspillinger av revyviser og rent slagermateriale, og er kanskje mest kjent for «Gresshoppen og valmuen» (norsk tekst ►Juul Hansen, 1953). Frem til midten av 60-tallet gjorde han rundt femti innspillinger, men har vært lite aktiv på platemarkedet siden den gang. På Gamle revyviser (1978) fremfører han ►Per Kvist/Carsten Carlsens «Du ska'kke ta det tungt min venn», og den kanskje mest populære av alle de revyvisene han selv lanserte, «Gutten som har vaska seg» (►Alf Peaters/Finn Bø).

Kommentarer: