St. Thomas

06.08.2006

Artistnavnet til Thomas Hansen, f. 13.02.1976, fra Oslo. St. Thomas kjøpte seg en halvakustisk gitar og en firepors båndopptaker i 1997, etter å ha brukt ungdomstiden mer på å sparke fotball enn på å lage små, melankolske perler. Inspirert av den alternative singer/songwriter-bølgen på den tiden, med utøvere som Elliot Smith og Will Oldham, averterte han etter musikere etter å ha begynt på Universitetet i Bergen, og startet etter hvert bandet Emily Lang. En av musikerne her var Frode Jønnum fra ►Ai Phoenix, som med tiden skulle produsere St. Thomas' to første album.

Bandets første demo inkluderte bl.a. «Corner Man», som også ble inkludert på promo-platen til by:Larm i Bergen i 2000. Emily Lang ble oppløst etter en opptreden på Øyafestivalen denne sommeren, men alt året før hadde St. Thomas gitt ut en 7-tommer på Krank Records i Kristiansand, drevet av Filip Ring Andersen. På Quartfestivalen i 1999 kom St. Thomas i kontakt med en ansatt i plateselskapet dBut, noe som senere førte til at han ble signert til den nystartede labelen Racing Junior, som oppsto i miljøet rundt den viktige rockklubben So What! i Oslo.

St. Thomas albumdebuterte med Mysterious Walks i 2000 – en samling med forholdsvis ferske demoer, som i god lo fi-ånd i hovedsak var spilt inn av St. Thomas selv i hans eget soverom. I juni 2001 kom The Cornerman EP, som skulle bli hans gjennombrudd som artist. Den nådde 8. plass på VGs singleliste, solgte 3500 eksemplarer bare i Norge, og oppnådde også pen oppmerksomhet i bl.a. Frankrike, Tyskland og England. Albumet I’m Coming Home (2001) representerte ytterligere et gjennombrudd for både artisten og Racing Junior-labelen, og høstet svært gode anmeldelser.

EP-en og albumet skaffet også St. Thomas europeisk kontrakt med tyske City Slang, og St. Thomas ordnet seg etter hvert også et forholdsvis stabilt backingband, med Frode Refsnes på trommer, Eivind Schou på fiolin og Espen Mellingen på gitar. Bandet turnerte en hel del, og fikk i mars 2002 også en del negative oppslag, knyttet til forhold St. Thomas selv åpent innrømte skyldtes depresjoner. Bandet fikk også bli med det amerikanske alternative country-bandet Lambchop på deres europaturné, men fikk igjen negativ omtale i forbindelse med opptredenene i England.

Bandet spilte nærmere 100 konserter i 2002, og gjorde bl.a. god figur på Roskildefestivalen. Etter et lengre opphold i Berlin dro St. Thomas i oktober til Nashville, USA, der han spilte inn 23 nye låter med Lambchops Mark Nevers. Resultatet ble den kritikerroste Hey Harmony!, som debuterte på 2. plass på VG-lista i mars 2003. I forkant var St. Thomas også gjenstand for en halvtimes fjernsyns­dokumentar på NRK. Mindre hyggelig var det nokså dramatiske bruddet med City Slang, som i september dette året erklærte at de ikke ønsket å fortsette samarbeidet.

I januar 2004 kom albumet Let’s Grow Together – The Comeback Of St. Thomas, der de første 2000 eksemplarene også var ledsaget av en DVD med fem videoer, filmet og redigert av St. Thomas selv. Albumet solgte mindre enn forgjengeren, men fikk stort sett gode anmeldelser her hjemme.

«Jeg gir veldig, veldig mye av meg selv,» har St. Thomas uttalt. «Det man ser på scenen er 100 prosent ekte. Det finnes ikke noe jeg kan gå og gjemme meg bak.» På sitt beste gjør det ham til en av Norges mest sjarmerende artister, der det slentrende og lett skranglete preget fremdeles er en stor del av varemerket.

Mysterious Walks (Racing Junior, 2000)
I’m Coming Home (Racing Junior, 2001)
Hey Harmony! (Racing Junior, 2003)
Let’s Grow Together – The Comeback Of St. Thomas (Racing Junior, 2004)

Kommentarer: