Solheim, Maria
|
Vokalist, gitarist, tekstforfatter, komponist og tegner, f. 19.01.1982 i Vesterålen. Maria Solheim har i løpet av kort tid markert seg som en av landets mest spennende kvinnelige artister. Hun rendyrker en personlig stil, og har med sine plateproduksjoner utvidet og fornyet en genre som vanligvis forbindes med kassegitar, rødvin og stearinlys.
Maria Solheim begynte å spille gitar den helgen hun fylte 15. Et halvt år senere (sommeren 1997) ble hun oppdaget av Bengt Egil Hanssen, fast pianist med ►Kari Bremnes i en årrekke. Hanssen hørte Solheim i en liten kirke på et forblåst fiskevær i Øksnes kommune i Vesterålen. Den 15 år gamle jenta var allerede kjent i nærmiljøet som skribent for lokalavisa Nordlændingen og som bidragsyter i flere diktsamlinger. Hanssen kontaktet Erik Hillestad, leder for Kirkelig Kulturverksted, og han ble så imponert over den unge jenta at han ga henne et tilbud i form av en utfordring: To dager i studio med tre musikere. Da resultatet forelå, var ikke Hillestad i tvil om at Solheim var et talent av de sjeldne.
Høsten 1999 fikk Maria Solheim platekontrakt. Halvannet år senere forelå debutplaten Barefoot (2001). Da hadde Solheim i samarbeid med Hillestad og produsent Hanssen klart å komme frem til et uttrykk som viste en artist med en umiddelbar melodisk teft, koblet med et dynamisk spenn. Allerede i så ung alder laget Maria Solheim sanger med modne tekster, og melodiene hadde særtrekk. Musikken var akustiskbasert poprock, tydelig inspirert av den angloamerikanske singer/songwriter-tradisjonen, men med et moderne lydbilde.
Oppfølgeren ble innspilt med Maria Solheims eget band, noe som i stor grad var medvirkende til at musikken og lydbildet var enda mer moderne enn på debuten. I løpet av 2002 turnerte Solheim i store deler av Europa, og platene hennes ble også lansert i Tyskland og Japan. Høsten 2003 innledet hun et overraskende samarbeid med Emil Nikolaisen fra hardrockbandet ►Silver. Hun valgte den anerkjente rockeren til å være produsent for sitt tredje album. Det som i utgangspunktet var et møte mellom to vidt forskjellige musikalske verdener, resulterte i Maria Solheims mest gjennomførte og stilsikre album, Frail (2004).
Maria Solheim beskriver selv sangene sine som personlige bilder der hun bruker ord og toner slik maleren bruker pensel og farger. Sangene åpenbarer seg som små hemmeligheter mens hun arbeider med dem. Alle plateomslagene bærer også preg av artistens tanker og ideer, enten i form av håndskrevne tekster eller sjarmerende tegninger.
Barefoot (Kirkelig Kulturverksted, 2001)
Behind Closed Doors (Kirkelig Kulturverksted, 2002)
Frail (Kirkelig Kulturverksted, 2004)
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Siste kommentarer:
Siste fra forsiden