Sputnik

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Lastebilsjåføren Knut T. Storbukås med artistnavnet Sputnik spilte inn sin første kassett i 1986, med bl.a. «Skilles Johanne», og fortsatte å gi ut kassetter. Etter kassett nr. 2 ble det laget en (sjelden) LP med de to første kassettutgivelsene

Åtte av Sputniks utgivelser solgte over 100 000 eksemplarer på fem år, noe som er helt unikt i norsk artisthistorie. Kassetten ''Sputnik 5'' (1989) solgte 25 000 den dagen den kom ut!

Trygve Rønningen skrev bok om Sputnik i 1992, ''Eg bare spellær, eg'', med bl.a. historien om da han spilte inn video til «Lukk opp din hjertedør» på Den røde plass i Moskva

Knut T. Storbukås, vokalist, gitarist og lastebilsjåfør, f. 23.04.1943 på Roaldstad, Bostrak i Telemark. Sputnik er et enestående fenomen i norsk musikkliv. Den syngende lastebilsjåføren er utskjelt og latterliggjort av kritikere og forståsegpåere, men desto mer elsket av et stort publikum. Han har skapt ny mening til uttrykket syng-og-vær-glad, og er for mange selve symbolet på folkelighet i Norge.

Lastebilsjåføren fra den lille bygda Bostrak i Telemark solgte på få år mer enn én million kassetter – drøyt 100 000 per utgivelse – og satte publikumsrekorder en rekke steder der han opptrådte. Han ble kåret til årets artist i Norge i 1990 av Dagbladets lesere, og høsten 1993 kom han i Guinness Rekordbok da han gjennomførte 36 opptredener fra Mandal i sør til Tromsø i nord på 72 timer. Mens Sputnik-feberen raste som verst på 90-tallet ble det gitt ut bok om mannen, samt opprettet et eget museum i Drangedal. I tillegg gikk det unna et ukjent antall av den smått legendariske Sputnik-trusen.

T-en i navnet sitt har han selv føyet til for ikke å bli forvekslet med to andre i Bostrak som også heter Knut Storbukås. Tilnavnet Sputnik fikk han fordi han var så rask med lastebilen: Han rakk tre lass når de andre kjørte to. Sputnik begynte å spille til dans sent på 50-tallet, og i 1959 startet han bandet The Sputniks. Midt på 60-tallet var han med på å starte Beach Band, før han i 1968 startet opp igjen The Sputniks. Under et engasjement i Hønefoss ble gruppen av en restauranteier omdøpt til Garasjeorkesteret – et navn gruppen fremdeles bærer.

Eventyret om kassettraketten Sputnik startet i 1985, da plateprodusent Terje Welle Busk skulle lage Dyrsku-kassetten 1985, en samling med artister fra Telemark. Busk fikk et tips fra Inga Myra, en 80 år gammel nabo av Sputnik. Kassetten ble en suksess, mye takket være Sputnik, og Busk inviterte den beskjedne lastebilsjåføren tilbake for å lage kassett på egen hånd. Sputnik tok tenkepause, og måtte overtales til å komme til Porsgrunn i mars 1986 for å lage sin første kassett. Uten å ta av seg boblejakka spilte han inn tolv låter på tre timer. En av disse var «Skilles Johanne», en dypt tragisk tekst som ble omgjort til en jublende festsang. Kassetten ble kopiert i 3000 eksemplarer. Så snart opplaget var utsolgt, begynte folk å kjøpe den på svartebørs.

Til å begynne med foregikk alt salget på messer, festivaler og markedsdager. Busk ante at noe stort var i gjære da en kar fra en bensinstasjonkjede ringte og bestilte 300 eksemplarer. Busk sendte av gårde 600. To uker senere kom det ny bestilling, denne gang på 1000 eksemplarer. I løpet av sommeren 1986 hadde Sputnik 1 solgt mer enn 10 000, og artisten ble beordret tilbake til studio for å lage kassett nummer to. Deretter kom nummer tre, fire og fem – alle med fotografier tatt på samme dag. Grunnen til dette var at Sputnik ikke så poenget i å stille opp flere ganger til fotografering. «Bruk de bildene du tok forrige gang,» sa Sputnik. Og slik ble det, helt frem til Sputnik 6 skulle ut i mai 1990. Da var hele filmrullen fra høsten 1986 brukt opp.

1990 var det store Sputnik-året. Han hadde allerede gitt ut fem kassetter og solgt flere hundre tusen eksemplarer, men det tok helt av etter at han viste seg to ganger på TV: Først i Norge rundt i romjulen 1989 og deretter 9. januar 1990 i programmet Hotell. I løpet av våren 1990 solgte Sputnik mer enn alle andre norske artister til sammen. Klimaks ble nådd i påsken, da Sputnik dro til Moskva og spilte inn en av de mest originale musikkvideoer som en norsk artist har laget. Midt under Glasnost sto Sputnik på Den røde plass og sang «Lukk opp din hjertedør». Videoen hadde så stor nyhetsinteresse at den ble vist på Dagsrevyen, og hele reisen ble dokumentert i filmen Fra Drangedal til Moskva (utgitt på salgsvideo i november 1990).

Samme år som Sputnik solgte 150 000 eksemplarer av sin sjette utgivelse, ble Sputnik 6 slaktet i radioprogrammet Norsk på norsk på NRK P1. Platen fikk null poeng og ble sammenlignet med lapskaus. Artisten selv lot ikke kritikken gå inn på seg, men svarte med sedvanlig filosofisk mine: «Lapskaus er jo livretten til det norske folk!» Denne livretten sto selvsagt på menyen da den første Sputnik-festivalen i Drangedal gikk av stabelen i 1992.

Hans noe uortodokse måte å spille inn plater på ble på nytt understreket da opptakene til Den norske festkassetten skulle gjøres våren 1991: Sputnik inviterte folk fra hjembygda inn i et lokalt studio, der de fikk servert lapskaus og mineralvann mot at de var med å synge i koret. Fem timer senere var innspillingen av hele kassetten ferdig. Ved lanseringen kunne Busk Records stolt proklamere at samtlige av Sputniks åtte foregående utgivelser hadde kvalifisert seg til platina – 100 000 solgte – noe ingen annen norsk artist hadde klart før.

En uenighet mellom Storbukås og platedirektør Busk førte til at Sputnik forlot Busk Records til fordel for Talent i 1996. Talent lovet bedre kår, bedre musikk og høyere inntekter, noe som ble understreket i tittelen på neste utgivelse: Gull og grønne skoger. Publikum var imidlertid ikke like begeistret for den nye musikalske drakten, og etter seks år og bare to plater var Sputnik tilbake hos Busk. Dette ble feiret med samlingen 24 sanger som rystet Norge. Hans neste utgivelse fikk tittelen Sputnik 11 – en klar indikasjon på at hans to plater for Talent var for «sidesprang» å regne.

Ingen norsk artist har forårsaket så mye latterliggjøring og hoderisting som Sputnik. Det spørsmålet som alle hans tilhengere stiller seg, er hvorfor noen blir provosert – endatil forbannet – over at en syngende lastebilsjåfør sprer så mye glede som han gjør. Sputnik står for en musikkstil som uten høytravende ordbruk forteller om drømmer og lengsler folk flest bærer i seg. Musikken hans har dype røtter i både bedehusmiljø og dansefester, og den er ispedd påvirkning fra svensktopp og country & western. Artisten selv har aldri tatt seg selv høytidelig, og har aldri falt for fristelsen til å leve av musikken. Som han sier det: «I morra er det kanskje ingen som liker Sputnik. Men grus og stein skal dei alltid ha!»

Sputnik 1 (Busk, 1986)
Sputnik 2 (Busk, 1986)
Sputnik 3 (Busk, 1987)
Sputnik 4 (Busk, 1988)
Sputnik 5 (Busk, 1989)
Romjulskassetten til Sputnik (Busk, 1989) gjenutgitt som Romjulsmusikken til Sputnik
Sputnik 6 (Busk, 1990)
Den norske festkassetten (Busk, 1990) gjenutgitt som Den norske festmusikken
Sputnik 7 (Busk, 1991)
Sputnik 8 (Busk, 1992)
Bedehusmusikken til Sputnik (Busk, 1992)
Sputnik 9 (Busk, 1993)
Sputnik 10 (Busk, 1994)
Gull og grønne skoger (Talent, 1996)
Lykkelandet Zanzibar (Talent, 1997)
24 sanger som rystet Norge (Busk, 2001) samleplate
Sputnik 11 (Busk, 2001)
Sputnik 12 (Busk, 2002)
Sputnik 13 (Busk, 2003)
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten