The Aller Værste! (TAV!)

Del artikkelen på:
                    |     Mer

The Aller Værste! debuterte med singlen «Blålys»/«På vei hjem» og vakte stor oppsikt med deres tekster og musikkstil (1980)

The Aller Værste!s debutalbum, ''Materialtretthet'' (1980), var det første som fikk Spellemannpris i kategorien «nyrock»

Legendariske John Peel i BBC Radio 1 la sin elsk på The Aller Værste! og spilte både «Blålys» og EP-en ''TAV!'' («Dans til musikken») (1980) for sine britiske lyttere

Bandet Løver og tigre (LØ:T) besto av musikere fra The Alle Værste! og Hot Club de Norvège og førsteutgaven av ''Grr…'' (1983) hadde håndmalt cover (2000 eks.)

Etter at LØ:T var oppløst, kom bandet The Beste, som ga ut LP-en ''En sang for åtte kroner, en lomme full av rusk, og firogtjue troster i damens rosenbusk'' (1985)

Chris Erichsen fra The Aller Værste! dannet sitt eget orkester i 1983 som ga ut LP-en ''Hold meg fast'' i 1989

Nyrock-band fra Bergen, bestående av Chris Erichsen (sang/gitar), Ketil Kern (trommer), Sverre Knudsen (bass/sang/orgel), Lasse Myrvold (sang/gitar/orgel) og Harald Øhrn (bass/sang/orgel). TAV! var en del av pønken, uten å spille pønk. De holdt det gående i en toårsperiode og ga ut kun to album – likevel har de en udiskutabel og sentral plass i norsk rocks historie og utvikling de siste 25 år.

«Bergensbandet» TAV! besto av én siddis (Myrvold) og fire østlendinger, og det startet på mange måter med Jonny Banan Band, i januar 1978. Bandet besto av de ovennevnte minus Knudsen, men pluss Geir Johnson og Kate Augestad (seinere vokalist i Program 82). Jonny Banan Band laget sanger og musikk med tanke på en rockeopera om Jonny Banan, og kom ganske langt med dette arbeidet før bandet ble oppløst. I februar 1979 kom Sverre Knudsen til Bergen. Han kjørte lyd og lys på Hulen, og ble etter hvert en slags lyd- og altmuligmann for Jonny Banan Band. Hans plan var imidlertid å starte sitt eget band: «Det var tre typer med kort hår i Bergen. Jeg maste stadig på at de skulle starte band sammen med meg, men de ville ikke. Til slutt fikk jeg noen andre til å klippe seg i stedet, og så startet vi The Aller Værste!» Disse andre ble «tilfeldigvis» 4/6 av Jonny Banan Band. 1. oktober 1979 ble TAV! offisielt startet.

I løpet av kort tid utviklet bandet sin egen karakteristiske ska-inspirerte nyrock, med galopperende trommer, to basser, skeive gitarer og farfisaorgel, til egenproduserte poetiske, surrealistiske, samfunnskritiske og absurde og morsomme norske tekster. Den første tiden måtte bandet spe på med engelskspråklige coverlåter i live-sammenheng. TAV! scenedebuterte forresten på utestedet Ugla, i Bergen – mest kjent for sine danseband fra balkanområdet.

Barn av pønken som de var, singledebuterte TAV! på egen label: Den Gode Hensikt. «Blålys»/«På vei hjem» ble spilt inn i desember 1979, og kom ut i 1980. 7-tommeren ble svært godt mottatt av pressen; noe slikt hadde man ikke hørt før – i England hadde man Madness og The Specials, som tilhørte pønkgenerasjonen og spilte ska-inspirert musikk, men TAV! gjorde det på sin helt særegne måte. (Allerede ved årsskiftet 1980/81 ble singlen gjenutgitt med «En av dem» som bonusspor.) EP-en TAV! («Dans til musikken»/«Rene hender»/«Søster søster»/«Ingen vei tilbake», kom også ut i 1980, og bandet begynte nå virkelig å bli lagt merke til, ikke bare her til lands – legendariske John Peel i BBC Radio 1 la sin elsk på bandet, og sendte både «Blålys» og «Dans til musikken» ut over den britiske eteren.

Mot slutten av 1980 kom LP-debuten Materialtretthet. Sammen med De Press, Wannskrækk og Kjøtt var TAV! blant de store navnene i den nye rocken – faktum er at selv «the establishment» rimelig raskt lot seg sjarmere: NRK-fjernsynet laget tidlig et program om TAV!, og Spellemann-komiteen opprettet kategorien «nyrock», som første gang ble vunnet av TAV! for Materialtretthet. På direkten under Spellemannshowet spilte da TAV! og ►Kringkastingsorkesteret låten «Bare ikke nok». Denne ble kun utgitt som flexisingle. (Er med på et par samlealbum, bl.a. CD-en Hulen fra a til å, 1994.)

Sommeren 1981 dro TAV! på en legendarisk turné til Polen, sammen med de nevnte bandene Kjøtt og De Press, der de bl.a. spilte på Lenin-verftet i Gdansk. I likhet med (enkelte av medlemmene i) disse to bandene beveget musikerne i TAV! seg etter hvert i retning av kunstrock – og tidvis samtidsmusikk – hvilket for fullt først gjorde seg utslag etter oppløsningen av bandet, men elementer av dette finner man også på Disniland i de tusen hjem, som kom ut på vårparten samme år. Platen ble lansert som en ensides LP, ettersom det bare var A-siden som besto av nyinnspillinger fra studio. B-siden inneholdt liveopptak.

Etter singlen «Hakk»/«Bare feiginger» (1982) var det slutt. TAV! ble oppløst samme år (skjønt Kern var ute allerede under innspilling av singlen – Robert Isdahl fra Alle Tiders Duster spilte trommer). Allerede året etter, i forbindelse med Norsk Rockforbunds landsmøte i Bergen, kunne man oppleve et for anledningen gjenforent TAV!. Sju år seinere, i 1990, gjorde de unna en hel turné.

I tråd med pønkens idé om egenkontroll og uavhengighet ikke bare opprettet TAV! sin egen label, men alle utgivelsene ble produsert av bandets egen produsent, Freddi Fiord, alias Sverre Knudsen (med assistanse av Kim Augestad på Materialtretthet). Som kuriositet kan nevnes at kun ett annet band fikk æren av å gi ut single på DGH-labelen (med TAV!-stjerne), nemlig bergensbandet Shjakk med singlen «Uteliv»/«Uten å se» (1981), produsert av ingen ringere enn Freddi Fiord.

Utover på 80-tallet var TAV!-medlemmene aktive i en rekke forskjellige sammenhenger. Først ute var Harald Øhrn i 1982 med sitt prosjekt Stilleben (fem låter på 12-tommeren Stilleben), hvor han fikk hjelp av bl.a. Kern og Myrvold: Norske tekster ført i pennen og sunget av Øhrn, intrikate rytmemønstre og pussige melodier, tidvis grensende til det atonale. Disse tre utgjorde på samme tid også kjernen i bandet Jik Jak Jennik (ingen utgivelser). Kern og Øhrn spilte dessuten sammen i Hardyguttene.

Bandet Løver og tigre (LØ:T) så også dagens lys i 1982. Dette var Sverre Knudsens idé – han fikk med seg Chris Erichsen, Bulle (Geir Underdal) på trommer (Betong Hysteria) samt hele Hot Club de Norvège. Resultatet ble en miks av nyrock og swing-jazz, til norske tekster av Knudsen. Sammen ga de ut albumet Grr… (1983). Utgivelsen fikk en del oppmerksomhet i radio og aviser, både pga. den originale og fengende musikkblandingen, samt det faktum at platens førsteutgave (2000 eks.) ble utgitt med håndmalte omslag. Dette ble utført ved hjelp av kinesisk samlebåndsmetode, hvilket er fotografisk dokumentert på omslaget av platens andreutgave. Gruppen gjorde en del turnering utover i 1983, da med hjelp fra bl.a. Audun Strype på kontrabass og Nils Økland på fele. I 1984 ble LØ:T oppløst.

Lasse Myrvold slo seg sammen med Kristian Stangebye. I mars 1983 kom to utgivelser fra duoen: Et bestillingsverk til en utstilling i Trondheim Kunstforening resulterte i utgivelsen The Willkoks Talk – musikalsk bekledning i flere varianter av en av nyttårstalene til daværende statsminister Kåre Willoch. LP-en Göbbels A Go Go besto av låter i mer tradisjonell forstand: ti norskspråklige tekster fremført av Myrvold. Anmeldere fant likhetstrekk med artister som Residents og Holger Czukay, men som hos Øhrn – også med TAV!

Parallelt med sitt virke i LØ:T ga Chris Erichsen ut EP-en Eplepaien, Amerika og Gud (1983), hvor han sto for tekster, vokal, gitarspill og produksjon på de fire låtene. Sverre Knudsen assisterte på bass, akkurat som Bulle gjorde på trommer. I 1985 startet han sitt eget Chris Erichsens Orkester. En tidlig utgave av bandet besto, i tillegg til Erichsen på sang og gitar, av Ketil Kern (trommer), Per Platou (trekkspill, orgel) og Ole Petter Foss (gitar). I 1987 ga de ut singlen «Vokse og bli stor»/«Spinn spinn spinn». Samme år deltok bandet på en internasjonal musikkfestival i Bulgaria. Som andre post-TAV!-konstellasjoner fra midten av 80-tallet og fremover, beveget Chris Erichsens Orkester seg bort fra kunstrocken og post-pønken, og over mot pop og rock i mer tradisjonell forstand. Besetningene i orkesteret skiftet mye, og over tjue musikere deltok på LP-en Hold meg fast (1989). Da albumet kom ut besto kjernen i bandet av Erichsen, Espen Mindrebø (trommer), Ola Sørlie (gitar), Geir Bremer Øvrebø (tangenter) og Jon Esben Johnsen (bass). Chris Erichsens Orkester ble oppløst i januar 1991. Deretter gikk Erichsen og Øvrebø sammen med Harald Øhrn og dannet Ratataboo!.

Før dette kom imidlertid The Beste. The Beste ble til etter at LØ:T var oppløst: Knudsen samlet sine venner Myrvold og Øhrn, dro inn gitaristen Kjartan Kristiansen fra Wannskrækk og Sven Kalmar (trommer) fra bl.a. Holy Toy. Gruppen debuterte i 1985 med LP-en En sang for åtte kroner, en lomme full av rusk, og firogtjue troster i damens rosenbusk. I likhet med Chris Erichsens Orkester var The Beste mindre innadvendte enn de første post-TAV!-prosjektene: stadig i det TAV!ske univers, men pop- og rocklåter, i blant med et jazzig preg. Etter å ha sjarmert Norge fra konsertscener et par års tid, kom oppfølgeren Blått ut på tampen av 1987. Kristiansen, som hele tiden hadde hatt The Beste som et sideprosjekt, var nå ute – Wannskrækk var for lengst blitt til DumDum Boys. Erstatter ble funnet i den hammondspillende R&B-mannen Geir Wentzel (Geir Wentzel Band, Oslo Rhythm’n Blues Ensemble m.m.). The Beste døde ut i 1988. Året etter debuterte Knudsen som forfatter med romanen Strålende nederlag (Aschehoug). Siden har det blitt nærmere tjue utgivelser – dikt, barnebøker og romaner, i tillegg til teaterstykker og filmmanus. Han har også jobbet som multimediautvikler i forskjellige bedrifter.

Så var det Ratataboo! sin tur: Høsten 1992 fikk de tre nevnte herrene Erichsen, Øhrn og trekkspilleren Øvrebø med seg batteristen Kristoffer Carlin. Ideen var akustisk musikk til norske tekster fremført og skrevet av Erichsen og Øhrn, anført av et sårt, men smektende trekkspill. Året etter kom EP-en Ratataboo! – fem låter produsert av bandet selv. Den påfølgende tiden holdt bandet mange konserter rundt om i landet, og i september 1994 gikk de i studio igjen. Lasse Myrvold, Geir Luedy og Kai Andersen ble trukket inn som produsenter, og albumet Ratataboo! ble innspilt delvis i Halden, delvis i Bergen. Profesjonell studiohjelp samt gjesteinstrumenter som orgel og blåsere ga et fyldigere og mer variert lydbilde enn på debuten. Låten «Grusomt vakker» fra EP-en ble spilt inn på nytt. Ratataboo! holdt det gående inn i det nye tusenåret, og samarbeidet i flere år med Grenland Friteater. Chris Erichsen ble i 2000 redaktør av tidsskriftet Bok og bibliotek.

Etter TAV!-tiden var de fleste prosjektene oslobaserte; bare Myrvold ble igjen i Bergen. Der hadde han forskjellige band opp gjennom årene, nevnes kan Poplins, et band der folk fra Program 82 var med. I 1993 samlet han Calle Hamre (trommer) og Rodrigo Lopez (keyboards) (begge eks Butterfly Garden) og Bjørn Ivar Tysse (bl.a. eks Chocolate Overdose) og startet bandet Kong Klang. Bandet gjenopplivet labelen Den Gode Hensikt og ga ut albumet Kong Klang i 1999. Sammen med tidligere makker Kristian Stangebye laget han i 2002 musikk til dikt av Terje Dragseth. Dette ble innspilt på CD-en Kong Klang og Terje Dragseth (2002). Myrvold er også aktiv som komponist av filmmusikk.

TAV! er med på en rekke samleplater, musikken deres er brukt i filmer (f.eks. Detektor: «Må ha deg», 2000), og andre artister har laget nyversjoner av TAV!-låter (f.eks. Folk & Røvere: «Du sklei meg så nær innpå livet», på EP-en Pille fra 1999). I 1990 ga Sonet ut Materialtretthet på CD. I 1999 kom samlealbumet The Aller Værste!: 21 låter, inklusive begge de første 7-tommerne, det nevnte live-opptaket fra Spellemannutdelingen, samt utdrag fra LP-ene. I 2004 kom Materialtretthet i nok en utgave på CD, denne gang på selskapet Rec 90, og endelig også Disniland i de tusen hjem.

Materialtretthet (Den Gode Hensikt, 1980) (Sonet, 1990) (Rec 90, 2004)
Disniland i de tusen hjem (Den Gode Hensikt, 1981) (Rec 90, 2004)
The Aller Værste! (Virgin, 1999)
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten