- Systematisk maktarroganse i Petre

Som medievetaran og mangeårig radiomann i P4 har Hans Olav Thyvold sagt "nei takk" til å spilleliste mange innsendte plater. Nå sitter han på den andre siden - og retter spørsmålet til Petres musikksjef Håkon Moslet: Singelen "Dans til musikken", fra fra hyllest-platen til nylig avdøde Lasse Myrvold, ligger nemlig ikke på ungdomskanalens spillelister. Thyvold mener Petres mannlige musikkutvelger-kvartett utøver systematisk maktarroganse med sørgelige utslag: - Situasjonen er altså den at 24 norske artister, med et veldedig formål i bunn, har laget en antologi over låter av en mann en samstemmig presse fremholder som en av de viktigste låtskrivere i norsk rockhistorie. Platen har fått glimrende kritikker, og videoen som representerer den går i rotasjon på flere kanaler, men på P3 slipper ikke plata til, fordi en eller flere av fire herremenn ikke vil det slik, uten at noen begrunnelse er gitt.

21.09.2006 | Av: Hans Olav Thyvold

Av Hans-Olav Thyvold

En radioflyktning krysser sitt spor
Inntil for et års tid siden arbeidet jeg i det vesentlige med å lage radioprogrammer, blant annet radioprogrammer om musikk.

Etter at jeg sluttet å lage radioprogrammer har jeg i større grad arbeidet med å lage musikk. Ting ser annerledes ut fra den andre siden.

Så hadde det seg slik at et stykke musikk jeg medvirker på, ble tatt med på en samleplate.

Regn i radioland
”Dans til musikken”, en musikalsk hyllest til Lasse Myrvold, som etter sin død for to uker siden endelig har fått den posisjon han fortjener i norsk musikkhistorie etter iherdig innsats fra musikerkolleger, og ikke minst pressen som ved denne anledningen virkelig har levd opp til de forpliktelser den selv påberoper seg.

NRK Lydverket laget et glimrende program om Lasse, avisene brakte informerte og engasjerte artikler om og intervjuer med mannen som av sin ettertid nå anerkjennes som selve nøkkelen til at norsk rock på 80-tallet tok et kvantesprang hva angår å kommunisere med sitt publikum på publikums eget språk, også kjent som norsk.

Til stor glede for alle som var involvert i prosjektet, ble platen møtt med meget gode anmeldelser. Videoen som ble laget til tittelsporet ble plukket opp av NRK Svisj og MTV, og albumet seilte inn på en oppsiktsvekkende 12. Plass på VG-lista.

Riktig en solskinnshistorie om norsk kulturdugnad på sitt beste, eller hva?

Det vil si, helt til du ser hvem som glimrer med sitt fravær. For i radioland regner det.

Djevelens alternativ
Å plukke ut hvilke låter som skal spilles på radio’n er en vanskelig og utakknemmelig jobb. Vanskelig, fordi det etter hvert er blitt et så stort volum som gis ut, at det krever årsverk å lytte gjennom det alt sammen.

Prosessen kan ofte ligne den jeg har hørt beskrevet av forlagsredaktører: Som regel holder det med å lese de første ti sidene for å slå fast at en roman ikke duger, ofte holder det med første setning. Det er nødt til å bli en del harelabb her, alternativet er å låne øre til færre titler. Djevelens alternativ, med andre ord.

Når jeg beskriver jobben som utakknemlig er det fordi den kommer med et bredt spekter av frustrerte mennesker som ikke får sin musikk eksponert på radio. Det kan handle om de store selskapene som har råd til å holde seg med folk som holder trykket oppe overfor radiostasjonene, til hjemmeavlede artister og plateselskapsdirektører med et nevrotisk kverulantisk forhold til refusjoner. Og de finner ut av ditt private telefonnummer.

Ingen ringer deg for å si takk for at du spiller den låta, men klagene hagler når du ikke gjør det.

Rart at Petre sier nei...
P4, som jeg har mesteparten av min radioerfaring fra, har løst problemet ved å gjøre det en kommersiell radio kanskje gjør lurest i. De overlater i stor grad jobben til lytterne. Låter testes for en representativt panel og kommer du ikke gjennom hos det, kommer du heller ikke på kanalens spillelister. P4 har dessuten en musikkpolicy i bånn som utelukker hva man oppfatter som ikke nødvendigvis marginal, men for mange ekskluderende musikk som rap, dansband og metal.

I løpet av min tid har jeg sendt mange bidragsytere i førstnevnte og sistnevnte kategori videre med ordene: ”Ikke noe for oss, men sikkert midt i blinken for Petre.”

På ”Dans til musikken” er det 24 spor, alle på norsk og samtlige skrevet av Lasse Myrvold, fremført av artister som spenner fra elitedivisjonsspillere som Jan Eggum og Dum Dum Boys til yngre og mer ubeskrevne blad.

Første singel fra albumet retter seg klart mot den yngre delen av segmentet, en rap-versjon av The Aller Værste-klassikeren ”Dans til musikken” fremført av Gest, som i gruppa Spetakkel etablerte seg som en av landets ledende innen sin genre, vel vitende om at låta sannsynligvis ville ryke på f. eks P4 selvomtalte ”rap-filter”.

Og låta går som sagt sin gang på TV, men på P3s spillelister får den ikke slippe til.

Det syns jeg er rart.

Og med det ender hva jeg kan gjøre med den saken. Jeg kunne selvfølgelig finne ut av mobilnummeret til Håkon Moslet og fortelle ham at han er en arrogant dust, men jeg tror han har mistanke om det allerede, og det vil uansett ikke føre til at ”Dans...” blir spillelistet. Tvert i mot.

Maktkvartetten
Så går jeg nok en gang til P3 hjemmesider og slår opp på spillelister, for å se hva som ligger der og hvem som bestemmer hva som skal ligge her. Siden forteller at det gjør Håkon Moslet (29) sammen med tre andre herrer (22),(26) og (26). La meg med en gang slå fast at jeg tror siden ljuger. Jeg tror rett og slett ikke på at Håkon Moslet er under 30. Jeg så ham i badebukse på Frognerbadet i sommer og det er ikke snakk om. Så er kanskje ikke de andre verken (22) eller (26)?

Ett er i alle fall sikkert. De er menn alle sammen. Musikksmaken sin gjør de grundig rede for i form av favorittlister der det viser seg at blant 40 favorittlåter og album finnes det ikke én norskspråklig tittel. På spillelistene ligger den så vidt jeg kan se kun to norskspråklige låter.

I Petre er rock fortsatt en guttegreie, og de fire guttene som står for utvelgelsen er suverene i sine beslutninger. Statuttene for beslutningene finner jeg ikke ut av. Noen klagenemnd for herrenes avgjørelser finnes ikke. Noe svar på avslag har man heller ikke krav på. Begge deler ville sannsynligvis kreve ressurser hinsides fornuftige lisenspenger uten at resultatet ville blitt annerledes.

Arroganse i system
Situasjonen er altså den at 24 norske artister, med et veldedig formål i bunn, har laget en antologi over låter av en mann en samstemmig presse fremholder som en av de viktigste låtskrivere i norsk rockhistorie. Platen har fått glimrende kritikker, og videoen som representerer den går i rotasjon på flere kanaler, men på P3 slipper ikke plata til, fordi en eller flere av fire herremenn ikke vil det slik, uten at noen begrunnelse er gitt.

NRK har som lisensfinansiert allmennkringkaster et helt eget kulturelt ansvar som institusjonen ynder å prale med når den føler for det. På P3 hjemmeside står det for eksempel: ”P3s fremste musikkpolitiske fanesak er å fronte norsk musikk”.

Hva sier denne saken om hvordan det ansvaret ivaretas?

Maktarroganse innen media kan gi seg mange sørgelige utslag. I dette tilfelle er arrogansen satt i system.

Vedstår NRK seg dette?

Hans-Olav Thyvold er frilansjournalist mm. med bakgrunn fra bla. NRK, TV2, TV3, TV Norge, P4, Natt & Dag, Morgenbladet og Dagbladet. Thyvold arbeider for tiden bla. med en musikerbiografi for utgivelse i 2008.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!