- DAB er død

- NRK og P4 tviholder på DAB, og forteller det norske folk at DAB-radio er fremtiden. Det skjer samtidig som DAB av sitt eget verdensforum nå er lagt død, til fordel for en ny og vesentlig bedre standard. Skal Norge virkelig velge en utgående teknologi som fremtidens radiostandard og i tillegg tvinge den på lytterne? Spørsmålet stilles av Per Morten Hoff, IKT-Norge. Han mener det norsk folk blir ført bak lyset av NRK og P4. - De bør være redelige nok til å si at forbrukerne bør vente med å investere i radioer, siden det er innlysende at en ny og langt mer moderne teknologi vil ta over, mener Hoff.

14.11.2006 | Av: Per Morten Hoff

Av Per Morten Hoff
Generalsekretær IKT-Norge

Overgangen til ny radiostandard for Norge er en viktig sak som ikke kan overlates til radioaktørene selv å bestemme.

Teknologibytte
Årsaken er ganske enkel. Hvert eneste hjem i Norge vil måtte forholde seg til teknologibyttet. WorldDAB Forum har erkjent at DAB-teknologien som ble utviklet på 80-tallet er passé.

31 oktober besluttet WorldDAB å gå for en helt ny digitalradiostandard, nettopp fordi den gamle ikke holder mål. Unntaket er NRK og P4 som faktisk påstår at DAB er like bra som den nye standarden DMB. Da må man spørre seg hvorfor man endrer standarden?

Følgen av denne beslutningen er at de DAB-radioene som er blitt kjøpt ikke lenger vil kunne brukes. DAB-radioene kan ikke ta imot signaler fra den nye DMB-standarden. 100.000 nylig innkjøpte DAB radioer vil trolig måtte skrotes.

Usikker fremtid
Danske radionyt.com slår følgende fast: ”Desværre er der ikke mulighed for at opgradere nuværende DAB-modtagere til at kunne modtage de nye digitale signaler.”

Nå planlegger DAB aktørene en større julekampanje for en radioteknologi som har en høyst usikker fremtid. Hvor redelig er det å markedsføre DAB nå, når standarden er likvidert av en samlet radio- og kringkastingsverden?

Oppsiktsvekkende nok hevder leder av digitalradioutvalget, Hans Petter Danielsen i P4, at den nye lydkodningen i DMB ikke er nødvendig i Norge. Han påstår, at den nye koding ikke kan levere bedre lydkvalitet. Her viser lederen av digitalradioutvalget total inkompetanse.

Han sier rett ut at MPEG2 koding er like bra som MPEG4. Hele verden har nå innsett at DAB med MPEG2 er for dårlig, men i Norge skal vi altså velge en dårlig og foreldet teknologi.

Hva tror du er årsaken til teknologibyttet Danielsen?

Påtvinges en dårlig standard
NRK’s radiosjef Vasaasen garanterte for at DAB fortsatt skal bruke MPEG2 og ikke MPEG4 for litt over en måned siden, i norske media.

Her har tydeligvis NRK blitt tatt fullstendig på senga. Og selv om NRK og P4 aldri så mye vil påtvinge oss en dårlig standard, vil de nå bli tvunget til å velge den nye standarden. Årsaken er innlysende. Resten av verden velger nå DMB. De store radio- og mobiltelefonprodusentene vil ikke produsere radioer med dårlig lyd til et knøttlite norsk marked. NRK vil raskt bli tvunget over til å velge den moderne teknologien enten de vil eller ikke. Og vil de ikke, så bør eieren gripe inn.

Fordeler med DMB
DMB er nært beslektet med DAB, men er en langt mer moderne digital radiostandard som byr på vesentlig bedre lyd, kan bringe langt flere stasjoner ut i eteren og kan også formidle mobil-TV. Med samme spektrum som man kan sende 24 DAB-radiokanaler, kan man med DMB sende 88 radiokanaler.

Det vil gi flere lokalradioer en mulighet, samtidig som det vil gi langt bedre økonomi for utbyggeren.

DAB-toget er kjørt
Flere og flere land innser at DAB-toget er kjørt. Finland og Estland har besluttet å droppe DAB. Sverige har gjort det samme og vil isteden vurdere moderne teknologier.

I Tyskland har utbredelsen av DAB gått fullstendig i stå. I Berlin, som var først ute med DAB-sendinger i Tyskland, har mediemyndighetene klart uttrykt at DAB er gammeldags.

Australia og New Zealand har på politisk nivå besluttet å si nei til DAB. Frankrike har sagt nei til DAB. Nederland har også besluttet å droppe DAB. USA, Japan og Sør Korea har alle sagt nei til DAB. Kina ventes å satse på DMB isteden for DAB og i Canada er DAB blitt erklært for en fiasko på samme måte som i Singapore. Med introduksjonen av den nye standarden vil listen i løpet av kort tid bli vesentlig lenger.

Vender DAB ryggen
I dette bakteppet hevder NRK og P4 at DAB er fremtiden. På den store internasjonale elektronikkmessen IFA i Berlin, glimtet DAB mer eller mindre med sitt fravær. Danske

Politiken skrev: ”Det er vanskelig å finne en DAB-radio på IFA-messen. Kikker man virkelig godt etter kan man få øye på noen få DAB radioer hos noen små produsenter bl.a. Tivoli. Men prosjektmanageren fra Tivoli, Martin Koch uttaler følgende: ”Skjer det ikke en endring i løpet av de neste to år vil Tivoli stoppe med å produsere DAB-radioer.”

Men de er ikke alene. De store radioprodusentene hadde allerede vendt DAB ryggen før vedtaket om ny standard.

Først ute var Kenwood, som i vår erklærte at de stopper all produksjon av DAB-radioer. Senere har JVC, Panasonic og Pioneer uttalt at DAB ikke er et satsingsområde. Nå vet vi hvorfor.

Med både IFA-messen og DABForums gravlegging av DAB, er det utrolig at NRK fortsatt vil flytte kanaler eksklusivt over på DAB fra 2007.

Skal de sende radio for døve ører?

Heldigvis har Kulturminister Trond Giske vist mot og innsikt og sagt klart i fra at det er uaktuelt at NRK skal stenge FM-sendinger allerede i 2007.

Fører folket bak lyset
Et innlegg i VG 6.9.06 av radiosjefene i NRK og P4, har fått overskriften: ”DAB begynner nå”.

Overskriften er patetisk om det ikke er DAB’s dødskrampe de mener? Nå har fasiten kommet og NRK og P4 bør være redelige nok til å si at forbrukerne bør vente med å investere i radioer, siden det er innlysende at en ny og langt mer moderne teknologi vil ta over.

I den hensikt å promotere en teknologi de har investert anslagsvis 300 millioner kroner i, forsøker to mediehus som lever av sin troverdighet, å påstå at DAB er fremtiden.

Det mener jeg er å føre det norske folk bak lyset.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!