Komponist eller utøver – hvem eier rettighetene til musikken?
INNLEGG: - I dag finner vi ofte at improvisasjonsutøvere og komponisten er én og samme person, og at verket blir til som komposisjon i samarbeid med én eller flere improvisasjonsutøvere og én komponist. Er det rett at komponistene skal høste rettigheter som også tilhører utøveren? Det er ett av flere spørsmål Lisa Dillan og Else Olsen S ønsker å stille relatert til fusjonsprosjekter mellom komponister og utøvere.
Av Lisa Dillan og Else Olsen S
Ofte kan partituret ikke engang framføres uten denne eksakte fusjonen mellom utøver og verk. I denne typen fusjonsprosjekter jobber komponisten tett med utøveren, som bidrar med eget lydmateriale, strukturer og teksturer basert på egen utøving og utforskning over lang tid.
En problemstilling har vokst fram de siste årene med utgangspunkt i følgende: man ser flere eksempler på at komponisten bruker utøveren aktivt både i utforskningsprosess og/eller i utføringen, uten å kreditere utøver sitt eget materiale økonomisk og ved å opplyse om samarbeidsaspektet i program eller partitur.
For notert komponert musikk har man et utbygget system som tilgodeser komponistens kreativitet, kompleksitet og ikke minst arbeidsinnsats over tid, økonomisk via TONO. Problemet slik vi ser det er ikke nødvendigvis bare av moralsk karakter, men overlevelsesgrunnlaget svekkes rent økonomisk for utøvere som også lever av å komponere i sin utøving.
Raffinementet som improvisasjonsutøvere oppøver tar år å utvikle, og man bruker ufattelige mengder tid på øverommet for å holde dette levende og å videreutvikle det. Det arbeidet komponisten gjør på papiret, gjør improvisasjonsmusikeren på øverommet, og denne typen øving krever den samme formen for raffinement, refleksjon og utprøving som for en skrivende komponist. Tiden som premiss for det skapende arbeidet er dermed på mange måter det samme, enten som skrivebordsarbeid eller som utforskningsprosjekt på øverommet for en improvisasjonsutøver.
Vi ønsker å stille følgende spørsmål for videre konstruktiv dialog og diskusjon:
Er det rett at komponistene skal høste rettigheter som også tilhører utøveren?
Dersom komponisten velger å jobbe i brytningspunktet mellom utøver og komponist – hvordan kan det utvikles et system hvor også utøverens bidrag som medkomponist blir ivaretatt?
I hvilken grad eier man som improviserende/utøvende bidragsyter i den kompositorisk prosessen rettighetene til musikken som skapes i slike fusjonsprosjekter, og hvordan kan man bygge ut et system som ivaretar også spillende komponister?
Lisa Dillan og Else Olsen S er begge improvisasjonsutøvere og komponister.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Lokale kommentarer:
7 lokale kommentarer til denne artikkelen
UTARBEIDELSE AV ET MUSIKKVERK
Skrevet 17.10.2008 11:14 av Herman
GJØRE AVTALER
Skrevet 17.10.2008 15:02 av Knut Olaf Sunde
Ved verkanmeldelse til TONO angir man andel i verket som ulike personer har. Vips og tuddelitu.
Det er rett og slett en konkret og intern diskusjon ved hvert enkelt prosjekt/verk mellom de involverte parter.
HØFLIGHET?
Skrevet 21.10.2008 17:17 av Lisa Dillan
Intensjonen i vår artikkel er å skape fokus rundt en problematikk vi dessverre opplever som aktuell, men som det også blir sagt her, er løsningen temmelig innlysende: skaper man noe sammen skal selvsagt alle parter krediteres både i program, partitur og ved registrering i TONO. Både vips og tuddelitu. I jazz og improvisasjonsmiljøet har det vært vanlig praksis med både vips og tuddelidu så lenge jeg vet og kan huske. I det "klassiske" miljøet derimot ser statistikken noe mer grumsete ut om ikke annet. Jeg håper og tror at dette ikke er intensjonelt, men at det kommer av at dette ikke er videre problematisert hos enkelte. Jeg tror ikke på konflikteskalerende argumentasjon, og ønsker her en bevissthet - og et møtepunkt - rundt denne problematikken. Det å oppleve at "noen tar all kreden" skaper negative sirkler i noe som burde være det motsatte: gleden over nye og spennende fusjoner mellom skrivende og spillende komponister som fører til uhørt ny musikk. Det er litt utidig at det nesten alltid er andre enn komponisten selv som tar opp fordeling som også tilgodeser medskapende utøver. Det er som feminisme: alle er enige, men ingen gjør noe aktivt med problemstillingene. Koster det for mye å være høflig, bokstavelig talt? Problematikken rundt rettighetsspørsmål må opp i bevisstheten til både utøvere og komponister. I neste innlegg, ettersom 2000 tegn er alt for lite, skal jeg si litt om hva jeg tror virker inn i denne problemstillingen:
TONO SOM SYMPTOM
Skrevet 21.10.2008 17:29 av Lisa Dillan 2
Flere komponister har vist stor åpenhet og interesse for det improviserte og medskapende aspektet og vice versa. Dette er svært positivt og det skapes mange spennende fusjonskomposisjoner i dette sjiktet. Når det kommer til generell status, synes disse to grupperingene derimot ikke å være likestilte: vi som er utøvende komponister/improvisasjonsmusikere eksisterer ikke som skapende lydkunstnere på lik linje med skrivende komponister, selv om prosessene er tilnærmet de samme; skrivebordet er bare byttet ut med forskning og utprøving på øverommet. Det improviserte inngår heller ikke selvstendig i noen kategori i TONO. Jeg antar at mangelen på økonomisk og kunstnerisk kredibilitet handler om uvitenhet rundt en ganske så kompleks utøverform, hvor man er både komponist og utøver på samme tid, og med den målsetning å forvalte, omskape og rekonstruere kunnskap på en brøkdel av et sekund. Det er ikke nødvendigvis vips og tuddelidu. I en prefase skal materialet utforskes og skapes erfaring med i forkant av improvisasjonen, igjennom øving på bla. samtlige byggesteiner man finner anvendt av skrivende komponister - og i etterkant som refleksjon. I denne prosessen skaper mange improvisasjonsmusikere også egen musikk for bevaring i etterkant, altså slik en skrivende komponist gjør. Dette er det man gjør i for eksempel fusjonsprosjekter.
Denne måten å skape på er muligens vanskelig å kategorisere, men det betyr ikke at man kan utelate den. Denne ignoreringen i bla. TONO er et symptom på en rådende holdning som improvisernede/skapende utøvere møter til stadighet. Jeg betegner det som sjangerdiskriminering kort og godt - og jeg regner med at dette er noe i alle fall våre brødre og søstere komponistene vet og skjønner av seg selv.
Fusjonsprosjektene er kommet for å bli, og jeg er i alle fall den første til å omfavne denne møteplassen, hvor alle parter blir utfordret og ledet utover egne grenser. Veldig spennende og - grenseoverskridende.
Beste hilsener Lisa Dillan
INTERN UHØFLIGHET
Skrevet 22.10.2008 14:31 av Knut Olaf Sunde
Dette er ikke et spørsmål utenforstående kan avgjøre. TONO mottar rapport om hvordan rettighetene skal fordeles fra den/de som har skapt musikken. TONO er hverken høflig eller uhøflig og ei heller part i dette spørsmålet.
Andre kan være så høflige de vil uten at det hjelper - så lenge de involverte i et prosjekt ikke selv er høflige nok til å ha en dialog også om rettighetsspørsmålet.
BAGATELLISERING
Skrevet 24.10.2008 19:33 av Else Olsen S.
Dette er vanskelig og slett ikke så klart og tydelig som det bare ved tanken kan virke dersom en for eksempel ikke har erfart problemet under huden...
DRIBLING
Skrevet 27.10.2008 13:02 av Knut Olaf Sunde
For å la meg avlede, siden det kommer nye momenter inn, så er det riktig at spørsmålet rundt urfremføring er det TONO som avgjør. Min mening er at et verk også når det er åpent regnes urfremført én gang, og at historisk sedvane tilsier det - ellers måtte endel Cage-verk ses som urfremføringer hver gang.
Men dette er et helt annet spørsmål enn det som først ble reist. For å diskutere det, bør vi sette oss nøye inn i det vedtatte fremtidige avregningssystemet til TONO først, og skaffe overblikk over de konsekvenser de forskjellige mulige holdninger vil kunne ha.
Det er tidkrevende og mye mer interessant enn å mene noe om hvor mye andre vet.
Siste kommentarer:
Siste fra forsiden