Navlebeskuende lister

INNLEGG: Musikkprodusent i NRK P3, Wolfgang Wee, mener at musikkjournalistenes lister over årets beste album er smale, kredrikige og lite betegnende for hva folk egentlig ønsker å høre på. - Hvorfor skal topplister laget av norske musikkjournalsiter være så belærende? For meg blir det som han ene i kameratflokken som prøver å få kompisene sine til å høre på den sære, meningsfylte musikken han, og bare han, oppdaget før alle andre, skriver Wee i dette innlegget.

17.12.2008 | Av: Wolfgang Wee

Av Wolfgang Wee

Ingen vil anbefale de mest populære platene - musikkjournalistenes årlister er rett og slett navlebeskuende . Det nærmer seg 2009, og musikkredaksjonene i Aftenposten, Dagbladet og Nettavisen mesker seg i sine “årets beste album”-lister. Etter å ha sett igjennom de forskjellige listene, kunne de like godt blitt kalt “her er listen over smale, kredriktige skiver fra 2008, av artister du sikkert ikke har hørt om”.

Før jeg sier noe mer, la oss ta en titt på Topp 10-listene til de ypperste musikkjournalistene i noen av norges største nettaviser.

Nettavisen:
1. TV On The Radio – “Dear Science”
2. MGMT – ”Orcaular Spectacular”
3. Glasvegas – ”Glasvegas”
4. Young Jeezy – ”The Recession”
5. Lindstrøm – ”Where You Go I Go Too”
6. Lil Wayne – ”The Carter III”
7. Madrugada – ”Madrugada”
8. Lykke Li – ”Youth Novels”
9. Vampire Weekend – ”Vampire Weekend”
10. Nick Cave – ”Dig, Lazarus Dig!!!”

Dagbladet:
1. Glasvegas “Glasvegas”
2. TV On The Radio ”Dear Science»
3. Lindsey Buckingham ”Gift Of Screws»
4. Dungen ”4”
5. Vampire Weekend ”Vampire Weekend»
6. No Age “Nouns”
7. Lil Wayne “Tha Carter III”
8. Q-Tip “The Renaissance”
9. Fleet Foxes “Fleet Foxes”
10. The Bronx ”The Bronx III”

Aftenposten:
1. Fleet Foxes – ”Fleet Foxes”
2. Glasvegas – ”Glasvegas”
3. Hello Saferide – ”More Modern Short Stories”
4. Lil Wayne – ”Tha Carter III”
5. Raphael Saadiq – ”The Way I See It”
6. TV on the Radio –”Dear Science”
7. Dungen – ”4”
8. Tommy Tokyo & Starving For My Gravy – ”Smear Your Smiles Back On”
9. Madrugada – ”Madrugada”
10. Nick Cave & the Bad Seeds – ”Dig!!! Lazarus Dig!!!”

Det er fristende å avslutte artikkelen allerede her og la listene tale for seg selv, men det blir for lettvint.


Ukjente listetopper

Med mindre du er genuint opptatt av ny musikk, tipper jeg disse listene er like greske for deg som dansband- eller jazzsamlinga til faren din. Men man kan vel ha god musikksmak selv om man ikke bruker fritiden sin på å grave seg ned i lange artikler på NME, være oppdatert på de siste indiehypene på Pitchfork.com, eller dra på konserter med obskure skrangleband annenhver uke, spør du.

Selvfølgelig kan du det. 80% av albumene ovenfor har knapt solgt tusen eksemplarer her hjemme, og du trenger absolutt ikke å føle deg dum for å ikke ha hørt om verken Fleet Foxes, Young Jeezy eller Dungen før nå.


Snobbete musikkjournalister

Hvorfor skal topplister laget av norske musikkjournalsiter være så belærende? For meg blir det som han ene i kameratflokken som prøver å få kompisene sine til å høre på den sære, meningsfylte musikken han, og bare han, oppdaget før alle andre.

Jeg skal ikke bruke opp plassen på å argumentere for “vanlige menneskers” naturlige behov for fengende, kommersiell, bekymringsløs hitmusikk, som er det de aller fleste vil høre på om de hadde fått velge. Dette handler om majoriteten av norske musikkjournalister som har gravd seg ned i en kredifisert, elitistisk skyttegrav hvor god musikk skal forklares, analyseres og helst være så smal at det helst ikke havner på noen bestselgerlister. I det øyeblikk den smale musikken blir populær og tilgjengelig, vender den smale hardcorefansen ryggen til. Og det samme gjør norske musikkjournalister.


Mainstream-fri lister

For ordens skyld så er det helt klart noen veldig gode skiver på listene over, hvor jeg uten problemer vil trekke frem Lil’ Wayne, Glasvegas, MGMT og Lykke-Li som alle har levert svært gode album. Men hvordan har det seg at ingen av de tre topplistene inneholder et album fra en ”mainstream” artist? (Eller ”kommers” som musikksnobbene kaller det).


Bjørn Eidsvaag og Melodi Grand Prix Jr

Jeg ser igjennom årets albumlister og stiller meg mange spørsmål. Hvor er skiva til Ida Maria som får skryt i alle verdensdeler, blir hyllet i Time Magazine, og som atpåtil har solgt godt her hjemme? Hvor er den kritikerroste skiva til Metallica? Hvor er den solide skiva til Coldplay? Hvor er den komplette skiva til folkefavoritten Duffy som lå 34 uker på albumlistene her hjemme? Hvor er Karpe Diems “Fire vegger”, med tre hitsingler og gode salgstall til å være hiphop på norsk? Hvor er den nye glimrende skiva til The Killers (det står fortsatt 2008 på kalenderen min)?

En ting er i hvert fall sikkert: Skulle jeg plukket julegaver til venner og familie basert på nettavisenes albumlister, tipper jeg alle gavene hadde blitt byttet inn i Melodi Grand Prix Jr, Bjørn Eidsvaag, Karpe Diem, Duffy, The Killers, Coldplay eller Guns ‘n’ Roses på tredje juledag.

Det er musikk det og.

Wolfang Wee er musikkprodusent i P3. Dette innlegget ble først publisert på NRK P3s nettsider, hvor den også blir debattert.

Kommentarer: