Penger kan ødelegge alt – del 2

PLATE/BOKANMELDELSE: ”This book is a record cover” står det også i “Money will ruin everything - Second edition”. Det er 10 års jubileum for Rune Grammofon. Det lille selskapet kan klappe seg selv på ryggen med nok et interessant objekt, og med nyheten om at neste band ut på labelen er Low Frequency In Stereo fra Haugesund. - Runes musikk er tilgjengelig som filer på Internett, men samtidig trykkes flere og flere av utgivelsene som gode gamle LP-plater. Det lukter ikke bare historie av det referansetunge musikalske innholdet på selskapet, det lukter etter hvert også av solid grammofonhistorie, skriver Ballades anmelder.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Money Will Ruin..._2_bak

Av Carl Kristian Johansen

Det er i praksis 11 år siden Rune Grammofon ble sluppet løs på markedet. Det var januar 1998 at Supersilent debuterte med et trippelalbum og Rune Kristoffersen debuterte som plateselskapsdirektør. Men i denne bransjen er det år alt handler om, ikke måneder.

Det er fem år siden ”Money Will Ruin Everything” markerte forrige jubileum for Rune. Denne oppfølgeren, som har fått samme navn med et tilhørende ”Second edition”, inneholder noe av det samme materialet som forløperen - og er smidd over samme lest:

To disker med i hovedsak tidligere ikke utgitt musikk oppfyller påstanden om at det er et cover vi holder i hånden og at vi dermed har med en musikkutgivelse å gjøre. Flere essays av prominente og viktige personer i Rune-universet, og et intervju med Rune selv gjør dette til et kildeskrift om selskapets liv og levnet fram til nå. Og designet og det visuelle innholdet av Kim Hiorthøy gjør boka samtidig til en slags kunstbok.

En Rune-utgivelse kan altså være så mangt.

Rune Grammofon har fått mange karakteristikker hengt ved seg i disse ti årene. Merkelappene jazz-label og elektronika-label har holdt ut lengst, blant uttrykk som samtidsmusikk, folkemusikk, lydkunst, impro, pop og rock. Ingen av dem er korrekte.

Rune Grammofon er et utelukkende et uttrykk for den personlige smaken til Rune Kristoffersen. No more, no less.

Dette kommer også fram i tekstene vi finner i dette siste objektet som foreligger nå. I et intervju med Hiorthøy kommer det fram at Rune har svært liten idé om hvem publikummet til musikken han gir ut er. Og det er ikke koketteri. Et plateselskap, selv i det indie-segmentet Rune befinner seg, har som regel en tydelig idé om hva man skal gi ut for å nå fram i et visst marked. Den tanken er fremmed i dette tilfellet. Det Rune liker gir han ut.

Kristoffersen har funnet kanaler fram til en uensartet tilhengerskare som har det til felles at de ønsker å bli overrasket av musikken fra gang til gang, og som gjerne manøvrerer etter det stringente designet på omslagene. Jeg vil tippe at Kim Hiorthøy er en like stor del av grunnmuren til den bygningen som utgjør Rune Grammofon, som Runes smak.

Deretter kommer artistene.

Siden plateselskapet startet for ti år siden har distribusjonen av musikk endret seg fra å foregå på fysiske til virtuelle lagringsmedier. Nå flyttes musikkfiler på sekundet fra stasjon til stasjon gjennom cyberspace med enkle tastetrykk; noe som utgjør en umiddelbar trussel mot den dvelende albumorienterte kulturen Rune Grammofon er fundert på.

Men Rune har gått i motsatt retning av rådende tender i bransjen i 2008. Runes musikk er tilgjengelig som filer på Internett, men samtidig trykkes flere og flere av utgivelsene som gode gamle LP-plater.

LP’ene slippes i riktignok i små opplag og er skreddersydd for et fremtidig samlermarked, men uansett, det lukter ikke bare historie av det referansetunge musikalske innholdet, det lukter etter hvert også av solid grammofonhistorie.

I den virtuelle musikkformidlingens dager er utfordringen til et selskap som Rune Grammofon å skape interessante fysiske objekter. ”Money Will Ruin Everything - Second edition” er et eksempel på at Rune Grammofon har lyktes med det nok en gang.

Musikken vi finner på disse to diskene representerer bredden i Rune Grammofons katalog. Katalogen gjenspeiler et postmoderne lyttermønster; her finnes ikke bare én genre, men kvalitet i mange.

Jeg vil allikevel ikke ha med absolutt alle artistene den dagen jeg skal lage min egen best of Rune Grammofon-samler, men jeg vil absolutt vurdere sterkt det som venter på trappene: Low Frequency In Stereo fra Haugesund.

Og jeg ville definitivt gitt ut nederlandske Jessica Sligter.

Money Will Ruin Everything – Second Edition
Rune Grammofon RCD 2072

Medvirkende:
Kim Hiorthøy
Rune Kristoffersen
Adrian Shaugnessy
Geoff Travis
David Fricke
Rob Young

CD1:
Humcrush - Mono Hum
Skyphone - Cloudpanic
Huntsville - Will Goes Hunting
Scorch Trio - Hys
Ultralyd - Conditions For A Piece Of Music II
Archetti / Wiget - Stück 26
Opsvik & Jennings - Leaves And Smoke
Phonophani - The Atlantic
Food / Nils Petter Molvær - Tukpa
Deathprod - A Dream For Ted Greene
Susanna - Goodbye
In The Country - Ashes To Ashes

CD2:
Susanna And The Magical Orchestra - When I Am Laid
Arve Henriksen - No Horizon
Nils Økland - Passacaglia
Eivind Opsvik Overseas - Neil
Shining - 21st Century Schizoid Man
Jono El Grande - Eva´s Horse Dance
The Story Of Modern Farming - Christ
Maja Ratkje - Die Ballade Vom Ertrunkenen Mädchen
Supersilent C – 6.1
Box - Untitled 6
Svalastog - Timberwork
Alog / Spunk - Picnic Avec
Jessica - Daniel

Rune Grammofon har denne hjemmesiden.

Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Siste om nye utgivelser

Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten