Alle venter på evaluering
Flere aktører på jazzfeltet vil ha en evaluering av knutepunktordningen - også knutepunktfestivalen selv, Moldejazz.
Moldejazz ble knutepunktfestival i 2000. "I den grad knutepunktstatusen har en skyggeside, ligger den i at kvaliteter som jazzkunnskap, ungdommelig entusiasme og nye referanser lett blir fordrevet fra styret til fordel for tradisjonell juridisk, økonomisk og forretningsmessig kompetanse”, skriver Terje Mosnes i Moldejazzens jubileumsbok av året, ”Ut av det blå”.
Dette stemmer bra med festivalleder Jan Ole Otnæs’ egne erfaringer.
- Ja, det er et faktum, det. I det øyeblikket en får knutepunktstatusen, gir en også fra seg noe. Frem til midten av 90-tallet besto styret stort sett av lokale entusiaster. Når vi ble tildelt knutepunktstatusen, fikk styret en sammensetning der tilskuddspartene (stat, fylke og kommune) har flertall med fire styremedlemmer, og Moldejazz-organisasjonen har tre. Da andre festivaler kom til oss for å spørre om våre erfaringer med overgangen til knutepunktstatus, var dette noe av det vi fortalte dem om, at det kan oppleves som et ”offer”. Men noe stort problem har det ikke vært.
- Blir festivalen mer som en bedrift?
- Den står i fare for det, ja. Det må man prøve å motvirke gjennom det musikalske innholdet.
- Mosnes skriver videre at for ”en festival som tross sine store, populære og økonomisk helt avgjørende utekonserter gjerne vil framstå som offensiv og kontemporær med et bredt tilbud av ”smal” jazz, kan det lett bli problematisk hvis en stor del av styret trøbler med å innse at det er minst like viktig å presentere Ornette Coleman for 800 mennesker som det er å presentere Leonard Cohen for 10 000, selv om den siste finansierer den førstes konsert, og vel så det.” Dette tyder på at det har vært konflikter mellom styret og programkomiteen?
- Det kan nok være stemmer både i styret og organisasjon som har tenkt sånn. Men den konflikten har jeg i liten grad opplevd, sier Otnæs.
- Kan bli for opptatt av å bygge organisasjonen
Også sett utenfra er ”bedriftifiseringen” av festivalen synlig.
- Jeg synes flere av de mindre festivalene har et bedre kunstnerisk program enn de fleste ”store”. Når festivalene blir for store, hender det at de blir for opptatt av å bygge organisasjonen enn å tenke kunstnerisk innhold, sier Ernst Wiggo Sandbak i Trondheim Jazzfestival.
Sandbak mener Moldejazz har et bra program i år, men ønsker at flere festivaler ble løftet ut av den ordinære festivaldekningen.
- Slik vil støtten fordeles rettferdigst mulig. Dette kan gjøres enten ved å utvide antallet knutepunktfestivaler, eller å øke den ”mellomordningen” som kammermusikkfestivalene i Risør, Trondheim, Oslo og Stavanger har blitt tilgodesett med.
Alle ønsker evaluering
En stortingsmelding fra 2008 ryddet opp i en del forhold rundt knutepunktfestivalene. Det som tidligere var en ren finansieringsordning, ble mer til et oppdrag. Moldesjef Otnæs er selv blant dem som nå venter på en evaluering.
- På et møte med Kulturdepartementet i fjor ble det snakket om at en evaluering av ordningen skulle komme i løpet av 2010 - det har jeg foreløpig ikke hørt noe mer om. Men det er viktig for meg at alle slike ordninger må kunne være gjenstad for vurdering. Det må ikke være noe man får for lang og tro tjeneste, og jeg ønsker velkommen en bredere drøfting av hvordan ordningen fungerer, sier Otnæs.
Pål Fidjestøl fra Kongsberg Jazzfestival mener at Moldejazz ikke gjør noe ekstra for å ta ansvar for ”relevante opplæringstilbud eller andre faglige og administrative tiltak”, slik det står i Stortingsmeldingen om knutepunktfestivaler.
- Molde er en akkurat like god samarbeidspartner som alle de andre festivalene, verken mer eller mindre. Jeg har ikke hørt om noen initiativ for opplæring/utvikling fra Moldes side - men Molde deltar på våre initiativ, som for eksempel bransjeseminaret Silver City Sounds som vi arrangerer sammen med Music Export Norway og UD, og sponsorseminaret Bop Business som vi skal ha i september/oktober, sier Fidjestøl.
Har en dialog med andre festivaler
Edvard Askeland fra Oslo Jazzfestival vil også ha en evaluering av knutepunktordningen.
- Ordningen fungerer konkurransevridende, sier han.
- Idéen om at en festival innen hver sjanger i år etter år skal nyte godt av denne eksklusive ordningen mens alle andre må søke om mye lavere beløp fra festivalordningen i Norsk kulturråd, er med på å ødelegge den naturlige konkurransen mellom festivalene.
Omtrent slik ser det ut også fra Kongsberg. Pål Fidjestøl i Kongsberg Jazzfestival sier at den mest merkbare effekten av Moldes knutepunktstatus - sammenholdt med at Molde har større hovedarena - er at de største artistene får bedre hyre derfra enn det Kongsberg kan tilby.
- Hvordan ser dere selv på det i Molde, Otnæs?
- Det er klart vi er oppmerksom på den muligheten - vi har penger som lar oss gjøre ting andre ikke gjør. Men hvis vi hadde begynt å ”stjele” artister fra andre festivaler, eller drev overbud, ville jeg sett det som et nederlag for oss. I de årene jeg har vært festivalsjef her, har vi hatt en dialog med andre festivaler for å unngå konkurranse på den måten.
- Hvordan fungerer den dialogen, helt konkret? Andre festivaler antyder jo her at dere lokker artistene med mer penger?
- Det har vært tilfeller der jeg har visst at Kongsberg Jazzfestival ønsket seg en spesifikk artist. Når jeg så får tilbud fra artistens agent om å legge inn et bud, har jeg takket nei til det. Jeg vil ikke være med på å drive prisen opp på den måten. Dette har det vært flere eksempler på.
Otnæs trekker frem at festivalen i år bruker store ressurser på bestillingsprosjekter og på sin artist in residence.
- Og det mener jeg er riktig bruk av pengene.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Siste kommentarer:
Siste fra forsiden