Shibusa Shirazu Orchestra, fra åpningen av Moldejazz 2010.
Foto: Karl Bugge

Kritiske til Moldes samarbeidsevne

Jazzfestivalene murrer og mener storebror i Molde er en laber samarbeidspartner.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

– Vi har ett felles punkt med Moldejazz, vi eier en bass sammen. (…) Dette kom til etter et initiativ fra Maijazz og Nattjazz, skriver festivalsjef for Nattjazz Jon Skjerdal i evalueringen han har levert Kulturdepartementet.

Ballade har fått tilgang på flere av brevene fra festivalkonkurrentene, som er et ledd i den pågående evalueringen av tre knutepunktinstitusjoner. Skjerdal fortsetter med en klar kritikk av storebror i Molde:

– Vi har ikke noe behov for noe samarbeid, da de ikke har noen tilbud vi kan benytte oss av eller annet som vi ikke kan løse på egenhånd. Vi har gått ut i fra at knutepunktstatusen til Moldejazz skulle komme norsk jazzliv til gode gjennom eventuelle tilbud og prosjekt som vi selv ikke kan løse på egen hånd. Det kan vi ikke se at har vært tilfelle. Utover at Moldejazz for sin egen del har hatt stor nytte av de økte offentlige tilskuddene som har fulgt knutepunktstatusen, ser vi ikke at denne statusen har hatt særlig betydning for utviklingen innenfor sjangeren i Norge, skriver Skjerdal.


Les også: Knuter på knutepunkttråden


Geografisk undring
Også Oslo Jazzfestival er lunken i sin knappe evaluering.

– Vi har ikke hatt mye kontakt annet enn på generelt grunnlag jazzfestivalene imellom. Vi er ikke kontaktet med spørsmål om konkrete samarbeidsprosjekter. Det har ikke vært naturlig, og vi har ikke følt behovet for selv å initiere et slikt samarbeid med Moldejazz, skriver daglig leder Edvard Askeland.

Han gir også uttrykk for en geografisk undring når det gjelder Moldejazz sin eksklusive status:

– Det er naturlig å tenke seg at da Molde Jazzfestival ble tildelt denne statusen, signaliserte det en større aksept for denne musikksjangeren i offentligheten. Ellers har sjangeren størst oppslutning i Oslo, der de fleste av musikerne er, og der jazzmiljøet er størst, skriver han.

Fra Vossajazz og Kongsberg er ordlyden omtrent den samme, samarbeid har det vært lite av.


Jazzforum er positive
Fra jazzens hovedorganisasjon, Norsk Jazzforum, er låta en annen.

– Moldejazz fungerer definitivt som et forbilde for andre festivaler. De er flinke til å dele sine kunnskaper både med andre festivaler og jazzmiljøet for øvrig. Det er all grunn til å mene at Moldejazz bør inneha statusen som knutepunkt også de nærmeste årene, skriver daglig leder Tore Flesjø i sitt brev til departementet.

Han ønsker ikke å kommentere saken ytterligere overfor Ballade.


Regional kraft
Knutepunktstatusen har til nå betydd at man skal ta et nasjonalt ansvar for sin sjanger. Så langt kan det se ut til at Moldejazz ikke får godkjent når det gjelder den nasjonale rollen som kraftsenter, men lytter man til de regionale samarbeidspartnerne, er alle godt fornøyde. Midtnorsk jazzsenter ved daglig leder Bjørn Willadsen beskriver flere smale produksjoner som har fått en god arena på Moldejazz og mener festivalen spiller en viktig rolle både som idéskaper og gjennomfører av nye prosjekter på høyt kunstnerisk nivå.

Også fra Jazzlinja ved NTNU er det regionale samarbeidet poengtert:

– MIJF har bidratt sterkt til vår omdømmebygging, nasjonalt og internasjonalt. Det myldrer av forbindelser innen midtnorsk jazz. MIJF har vært set sin regionale rolle bevisst og har bidratt til å styrke Jazzlinjas virksomhet, skriver Erling Aksdal.


Les også: De nest-største jazzfestivalene vil bli "lokomotiver"


Olavsfestdagene blir utfordret
Tre knutepunktinstitusjoner er oppe til evaluering i vår, en evaluering som i hovedsak skal gjennomføres av Norsk Kulturråd. I tillegg til Molde Internasjonale Jazzfestival, skal Olavsfestdagene og Grimstad Kortfilmfestival under lupen.

Mens store deler av jazzfolket har respondert på invitasjonen om å være med på å evaluere, har Olavsfestdagene stort sett fått være i fred. Kun Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival har sendt inn en evaluering av festivalen i Trondheim innen fristen. Oslo-festivalen har også benyttet anledningen til å søke om selv å bli knutepunktfestival.

– I kriteriene for knutepunktfestivalene står det at man skal være en spydspiss for den sjangeren man representerer. Vi har siden starten i 2000 blitt fremhevet som nettopp det, både i det internasjonale miljøet og her hjemme, og syntes det var naturlig å sende en nye søknad om å få knutepunktstatus, sier festivalsjef og kunstnerisk leder for festivalen, Bente Johnsrud.

Ballade har ikke lyktes med å få en kommentar fra Moldes festivalsjef Jan Ole Otnæs om kritikken fra festivalkollegene.

Del artikkelen på:
                  |     Mer
Shibusa Shirazu Orchestra, fra åpningen av Moldejazz 2010.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

1 lokal kommentar til denne artikkelen

 

 
 
OSLO INTERNASJONALE KIRKEMUSIKKFESTIVAL KNUTEPUNKT?
Skrevet 09.03.2011 15:05 av Jon

Jeg kan ikke påberope meg å vite veldig mye om kirkemusikk. Men jeg må ha lov til å mene at en festival i min egen by Oslo som jeg knapt har hørt om ikke bør bli knutepunktfestival. Det må jo være ganske så dårlig markedsført eller er det jeg som ikke følger med her?
Jeg har forøvrig fått med meg at Olavsfestdagene (etter at de har fått ryddet i økonomien) har blitt ganske så sjangerovergripende og faktisk tar med andre musikk sjangre inn i sin sfære. De er også aktive på å sette igang samarbeidsprosjekter som griper over flere sjangere.

Svar på kommentar

Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Siste om bransjen

Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten