Thelma & Clyde med Trygve Tambs-Lyche og Hanne Kolstø utenfor konsertstedet Silber i Hamburg, 3. februar 2011. Foto: Thomas Olsen, Berlinkontoret.
Foto: Thomas Olsen, Berlinkontoret

Den norske forbannelsen

Støtteordninger kan være en ulempe i utlandet hvor arrangører tror at norske artister kommer med kofferten full av penger.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

- Det er nesten slik at man bør si at man er svensk, sier Jan K. Transeth i Karmakosmetix Music og trekker på smilebåndet.

Det Kristiansand-baserte plateselskapet har blant annet Thelma & Clyde, Honningbarna og AgaiaGanza i stallen. Etter flere års pause fra kontinentet booker de igjen band til europeiske scener, men mye har forandret seg siden 90-tallet.

- I utlandet er mange agenter klare over de gode støtteordningene i Norge og det kan være en ulempe når vi gjør bookinghenvendelser. Spesielt i Europa merker vi at agentene prøver å presse prisene ned med argumenter á la "Men har ikke dere nok av støtteordninger i Norge da?", forteller Transeth.


Les også: Støtte gjør norske musikere konkurransedyktige


I vinter gjorde Thelma & Clyde to showcaser i Tyskland forbindelse med albumslippet på "White Line"; én i Hamburg og én i Berlin.

- De to konsertene var 100 % finansiert av regionale midler. I Berlin var det ikke et tema, men i Hamburg dukka norske støtteordninger opp som et argument for å presse pris, understreker han.


Koffert full av penger
Angela Teistler i Geheimagentur i Berlin, som for tiden jobber med Major Parkinson og Guro von Germeten, kjenner til problemstillingen.

- Ja, i noen tilfeller er dette et problem. Ikke alle promotørene vet om støtten norske band får, men mange av de som har kjennskap til situasjonen prøver å bruke det som et argument for å senke honoraret. Det svinger mellom alt fra relativt forståelige diskusjoner til ganske overdrevne synspunkter, hvor det virker som om de tror at norske band blir sendt på ferie med en koffert full av penger, sier Teistler.

Pål Dimmen i Music Export Norway (MEN) er også kjent med problematikken.

- Det er dumt at enkelte spekulerer i støtteordninger på denne måten. Norge er et lite marked og støtteordningene kan være med å kompensere for begrensede markedsmuligheter nasjonalt. At enkelte velger å tilpasse honorarene basert på at artistene muligens har fått støtte, er selvsagt beklagelig, understreker Dimmen.

Han forteller at MEN av og til får henvendelser fra utenlandske arrangører som vil undersøke muligheter for støtte til diverse arrangementer.

- Men det er viktig å understreke at vi aldri gir pengestøtte til utenlandske aktører. MEN gir først og fremst reisestøtte til showcaser. Dette er annerledes enn vanlige spillejobber, i og med at det er snakk om ubetalte konserter for å vise seg frem. Så vår støtte går til artistene slik at de i det hele tatt skal ha anledning til å spille disse konsertene, understreker Dimmen.


Les også: Hva betyr "stor i utlandet"?


Mange om beinet
Transeth har inntrykk av at flere kollegaer i den norske bransjen deler Karmakosmetix’ erfaringer med forhandlingspartnere i utlandet som presser pris med støtteordninger som argument.

- Hva kan man gjøre med det?

- Det er et godt spørsmål. Vi jobber konsekvent med artister som holder høy kunstnerisk kvalitet og når man er i startgropa må man først bevise dette ovenfor arrangørene. Vi har jobba mot et europeisk marked det siste halvannet året etter flere års pause, og jeg tror vi trenger et par år til for å kunne vise til en viss standard ovenfor arrangørene.

I tillegg til kvalitet som viktigste forhandlingsargument trengs en bevisstgjøring rundt den faktiske situasjonen.

- Det er ingen selvfølge at alle får støtte. Det er mange om beinet og det er viktig å understreke ovenfor arrangørene at det ikke bare er å knipse med fingrene, sier Transeth.


Jobber i mot bandene
Angela Teistler i Geheimagentur mener det fins promotører som presser prisene fordi de har oppdaget at artistene får støtte, selv om disse pengene har vært øremerket til helt andre ting, som for eksempel innspilling av et album eller en video.

- De tenker at så lenge artistene har penger banken er det greit, mener hun.

- Er denne holdningen et problem?

- Det er ingen tvil om at det vanskeliggjør forhandlingene i de tilfellene hvor promotørene har kjennskap til støtteordningene og har bestemt seg for å bruke det "i mot bandet". Det er akkurat som om de mener at det ikke er grunn til å betale bandene hvis de får dekt kostnadene via støtte. Men fakta er at til og med hvis alle kostnadene blir dekka – noe som absolutt ikke er tilfelle - må bandene også tjene penger og dette blir dessverre ikke alltid akseptert, sier Teistler, før hun understreker at det langt i fra gjelder alle promotører.

- Jeg må være fair og si at mange promotører ser på situasjonen slik den er; en mulighet til å hjelpe artistene til å komme hit i utgangspunktet.


Tøffe forhandlinger
Teistler forteller at det er spesielt mange promotører som spør om støtteordninger når hun representerer norske og danske band.

- Blir norske band behandla annerledes enn for eksempel svenske?

- Jeg har ikke nok erfaring med svenske band til å uttale meg om det. Men når det er sagt så er det sant at jeg ikke har støtt på samme type argument ovenfor britiske eller amerikanske band. Jeg har derimot møtt samme holdning ovenfor danske band, som også kan søke om reisestøtte. Noen promotører snakker om de skandinaviske støtteordningene, og ikke om de norske. Men uansett er det problematisk at det blir gitt et feil inntrykk av hvor omfattende denne støtten er, sier Teistler.

Transeth understreker at det ikke er støtteordningene det er noe i veien med, men at problemet ofte oppstår når det ikke er god nok tid til å søke om støtten.

- Jeg er veldig godt fornøyd med støtteordningene vi har, men ovenfor arrangørene må vi forklare at man må planlegge i god tid for å få støtte. Man kan ikke søke om pengene i etterkant. I slike tilfeller har det skjedd at vi har latt ting gå fordi det ikke har vært stor nok vilje fra arrangøren sin side til å satse, forteller Transeth, som for tiden står i tunge forhandlinger med arrangører i Sveits og Østerrike, hvor Thelma & Clyde kanskje skal spille til høsten.

Ifølge Transeth har Karmakosmetix først og fremst støtt på disse argumentene nettopp i de tyskspråklige landene, i tillegg til Hellas.

- Samtidig jobber vi med arrangører i Polen og der er det stikk motsatt. De dekker alt fra reiseutgifter til backline. Det er snodig. Enten har de ikke kjennskap til norske støtteordninger eller så er de kjempefans og har veldig lyst til å booke bandet. Jeg trekker mer i mot det siste, sier han.

Også Teistler velger den optimistiske innstillingen.

- Noen promotører ser på artistene som bortskjemte divaer og surmuler fordi de selv går igjennom vanskelige tider og ikke får støtte. Men personlig opplever jeg at de fleste kommer tilbake til forhandlingsbordet når jeg forklarer at støtten artistene får ikke er så stor som de tror.

Del artikkelen på:
                  |     Mer
Thelma & Clyde med Trygve Tambs-Lyche og Hanne Kolstø utenfor konsertstedet Silber i Hamburg, 3. februar 2011. Foto: Thomas Olsen, Berlinkontoret.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Siste om bransjen

Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten