Unyttig eller forbilledlig?

Mens flere tunge aktører i jazzfeltet er kritiske til Moldes knutepunktstatus, er jazzens egen interesseorganisasjon udelt positiv. Et problem?

08.09.2011

Denne uken ble det kjent at Molde Jazzfestival fikk fornyet tillit som knutepunktfestival. Avgjørelsen er tatt blant annet på bakgrunn av evaluering fra andre jazzfestivaler. Festivalene ble av departementet bedt om å si noe om samarbeid og kompetanseutveksling med Molde.

Tilbakemeldingen departementet fikk var til dels svært negativ:

* Vossajazz skriver i sin evaluering at det utenom Jazzintro, som er et program de største festivalene startet sammen før Molde ble knutepunkt, ikke er “teke initiativ til fleire konkrete samarbeid frå nokon av partane. Vossa Jazz har eit tettare samarbeid med andre kollegaer i norske jazzfestivalar”.

* Jon Skjerdal, festivalsjef for Nattjazz, skriver at de “har eitt felles punkt med Molde Internasjonale Jazzfestival: Vi eig ein kontrabass i lag, Nattjazz, Vossajazz, Maijazz, Kongsberg Jazzfestival og Moldejazz. Dette kom til etter eit initiativ frå Maijazz og Nattjazz. (…) Vi har ikkje hatt behov for noko samabeid med Moldejazz, då dei ikkje har tilbod som vi kan nytta oss av, eller andre ting som vi ikkje kan løysa på eiga hand. “

* På spørsmål om en egen knutepunktfestival for jazzen har noen betydning for utvikling av sjangeren i Norge, svarer Skjerdal slik: “Utover at Moldejazz for sin eigen del har hatt stor nytte av dei auka offentlege tilskota som har følgt knutepunktstatusen, ser vi ikkje at knutepunktstatusen har hatt særleg betydning for utviklinga innafor sjangeren i Norge.”

* Canal Street oppgir at de har samarbeidet med Olavsfestdagene og Øyafestivalen – knutepunktfestivaler innen henholdsvis kirkemusikk og rock. De skriver “Vi har ikke registrert noen henvendelser eller tilbud om samarbeid fra Molde Jazz Festival” og “vi kan ikke se at vi har hatt noen nytte av at Molde Jazzfestival har hatt status som knutepunktfestival.”.

* Nasjonal Jazzscene oppgir at de “har ikke hatt noen formelle samarbeid med knutepunktene.” De skriver videre at Moldejazz er “synlig og generer oppmerksomhet mot sjangeren også utenfor jazzkretser. Men [det er] godt mulig det kunne vært gjort mer”. De foreslår økt oppmerksomhet om jazzlivet i distriktene, hvor flere klubber drives av frivillige.


Problem?
Spørsmålet er om det kan sees som et problem for knutepunktordningen på jazzfeltet at så mange av de andre festivalene er likegyldige og/eller negative til Moldes innsats som knutepunkt.

Daglig leder i Norsk Jazzforum, Tore Flesjø, mener misnøyen dels skyldes uklarhet om hva knutepunktordningen skal være.

- Slik jeg ser det, har statusen og oppdraget til knutepunktene endret seg over tid. Leser man det som er formulert rundt tildelingen av knutepunktstatusen til countryfestivalen Breim nå nylig, er det lagt mye vekt på det at de skal bidra til resten av sjangeren i Norge. Det var ikke så tydelig ved tidligere tildelinger av knutepunktstatus, da det var mer fokus på å bidra regionalt. Det er ingen tvil om at Molde har gjort mye i sin region, men flere mener altså at det ikke er gjort nok nasjonalt. Molde er en av de åpneste festivalene – tar man kontakt, får man masse informasjon og innspill tilbake. Samtidig er det kanskje en overdreven forventning der ute om at Moldejazz skal kunne knekke kodene på problemer som oppstår i andre festivaler, sier Flesjø.

- Kan tonen i evalueringene være preget av den doble henvendelsen som kom fra departementet, der festivalene ble bedt om å både evaluere Molde og selv søke statusen?

- Ja, det tror jeg nok. Norsk Jazzforum arrangerer et årlig møte med festivalene, også i fjor høst. Vi har fine diskusjoner der, og det er ikke den dårlige stemningen som noen av disse evalueringene kan tyde på.

- Har de andre festivalene lagt forventningene på feil nivå i denne saken?

- Svaret på det er vel “ja”. Det er for eksempel tidligere noen som gikk med forestillingen om at det skulle opprettes flere knutepunktfestivaler innen samme sjanger, noe som aldri har vært aktuelt.


"Definitvt forbilde"
Norsk Jazzforum ble også selv bedt om å evaluere Moldejazzen.

I brevet til departementet skriver Flesjø at festivalen har “vært forbilledlige på hvordan de har trukket enkelte musikk- og musikermiljøer fra sin region inn i programmet. Moldejazz har også på en konstruktiv måte bidratt til å sikre helårsaktivitetene til den / de lokale jazzklubbene”.

Videre heter det at “Moldejazz fungerer definitivt som forbilde for andre festivaler. De er flinke til å dele sine kunnskaper både med andre festivaler og til jazzmiljøet forøvrig, og ikke minst de sentrale leddene”. Flesjø avslutter med å skrive at “det er all grunn til å mene at Moldejazz bør inneha statusen som knutepunkt også de nærmeste årene.”


Kontakt med feltet
Norsk Jazzforum, en interesseorganisasjon som skal samle det norske jazzmiljøet, er altså udelt positive til Moldes knutepunktstatus, samtidig som mange tunge aktører på feltet er misfornøyde med hvordan ordningen fungerer.

- Er det et problem for Norsk Jazzforum?

- Evalueringene ble sendt inn uavhengig av hverandre, og det er opplagt at vi har diskutert dette i ettertid når en ser dem samlet. Festivalene og vi hadde nok ganske forskjellig erfaringsgrunnlag og kunnskap om ordningen, noe som reflekteres i svarene. Men jeg tror ikke de kritiske innspillene endrer vår oppfatning av Moldes knutepunktstatus, sier Flesjø.

- Burde ikke Jazzforum ha vært mer i kontakt med feltet før dere leverte en evaluering?

- Det ble bedt om individuelle svar. Norsk jazzforum skulle ikke evaluere på vegene av festivalene. Vi ble bedt om et innspill med tanke på våre inntrykk av og samarbeidserfaringene med Moldejazz. Men en kan godt i ettertid si at vi burde hentet inn mer informasjon fra feltet, ja.

- Hva kan jazzfeltet gjøre for å finne ut av misnøyen flere kjenner på?

- Det er ikke så stor misnøye som det kanskje kan gis inntrykk av i evalueringen. Det festivalene er ute etter er en langsiktig og forutsigbar støtteordning. Dette har de store jazzfestivalene spilt inn. Det er nødvendig å fokusere på å utvikle en “lokomotiv”-ordning, som er tenkt som en støttemodell for de viktigste festivalene utenom den ene knutepunktfestivalen. Dette vil vi igjen kunne diskutere når jazzfestivalene treffes på sitt årlige møte i oktober.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!