Si aaaaa...

I Sverige er kammertonen på vandring igjen. Hva er det som er så galt med 440 hertz?

21.06.2012

Det er ikke første gang at den internasjonale standarden som setter a til 440 hertz, 440 svingninger per sekund, er under angrep. Denne gangen begynte det lille hertz-opprøret i et gammelt Brasted-piano i Göteborg vinteren 2011.

Den svenske produsenten Johan Forsman, som har navnet sitt på utgivelser fra blant andre Håkan Hellström, Jens Lekman og Thåström, begynte, på oppfordring fra sin musikkinteresserte stesønn, å skru familiens slitte huspiano ned mot snaue 432 hertz. Det har ført til flere utgivelser med alternativ pitch fra Forsmans studio.

– Forskjellen i det gamle pianoets klang var enorm. Pianoet, som alltid hadde hørtes litt tråkig og ganske dødt ut, fikk umiddelbart en fin klangfarge. Etter det begynte jeg å eksperimentere med både akustisk og elektronisk musikk i 432 hertz, forteller han.


Les også: Norges beste flygel?


Hellström og Verdi
432 hertz, eller såkalt Verdi-stemming, har disipler verden over. For de fleste dreier det seg om at lavere pitch gjør livet lettere for sopraner og tenorer.

I 1988 initierte tenketanken Schiller Institute en verdensomspennende kampanje for gjeninnføringen av Verdis a. Blant dem som undertegnet kampanjen finner vi den svenske sopranlegenden Birgit Nilsson, og tenorene Dietrich Fischer-Dieskau, Placido Domingo og Luciano Pavarotti – sangere som alle så seg lei på orkestre som stadig skulle briljere ved å skru kammertonen opp mot 442, 444, 446 hertz, og samtidig tok deres høye toner med seg oppover.

Schiller-instituttet og kampanjen hevdet dessuten å ha bevist vitenskapelig at 432 hertz var vakrere enn standarden 440 hertz. Stemmingen skulle gi flere overtoner, være mer matematisk og naturlig harmonisk, og rett og slett ha «skjønnere klang».


– Låter triveligere
For Forsman er det mer praktisk enn matematisk riktig.

– 432 hertz låter i mine ører triveligere. Jeg jobber med musikk i opp mot fjorten timer om dagen, og opplever at hodet orker mer med Verdis stemming. Når jeg stemmer ned kjenner jeg at tonene sitter bedre på plass. Det er litt vanskelig å forklare, ettersom det handler om opplevelse og følelse. Men jeg er ikke helt overrasket over de geometriske fenomen og mønster som dagens verdiforkjempere viser til. Hva vet jeg, kanskje er det et slags tonalt gyllent snitt, sier han.

I april slapp Forsman dobbeltsingelen Where Do You Go From Here/Mockingbirds med sitt eget band Tapefly, og The Soundtrack of Our Lives-vokalist Ebbot Lundbergs soloplate There's Only One Of Us Here – begge innspilt i 432 hertz. Ifølge Forsman skal bandet The New Alchemy slippe et Verdi-stemt album i løpet av året, og det er ikke utenkelig at hele Håkan Hellströms neste album spilles inn i 432 hertz.

– Vi har skisset litt på materiale i skjønn Verdi-stemming. Men vi får se, sier han.


Hør Ebbot Lundbergs Verdi-stemte soloplate her:

Varierende kammertone
Sigurd Imsen er fiolinist i Norsk Barokkorkester, som vanligvis spiller med a i 415 hertz. For tidligmusikkbevegelsen er ulik pitch en hverdagssak.

– Man er blitt enig om at barokkmusikk skal være i 415 hertz, mens en del klassisistisk musikk spilles i 430. Stemmer du lavere, blir det mindre spenning i instrumentet og tonen blir svakere, mørkere og varmere. Det kan føles mer avslappende om du er vant til 440, sier han.

Historisk har kammertonen variert avhengig av tid og sted. I Europa har vi eksempler på instrumenter stemt fra lave 388 hertz til over 480.


«Trønderpitch»
Dagens internasjonale standard, 440 hertz, ble etablert i 1939 og gjort til internasjonal ISO-standard i 1953. Kirkeorglene hadde frem til da blitt bygget med forskjellig kammertone fra by til by, og skal man for eksempel spille med det tyskbygde barokkorglet i Nidarosdomen, som er fra 1741, må man skru opp til skarpe 453 hertz – «trønderpitch», som Imsen kaller det.

– Det er som om man har gitt fiolinen en kopp kaffe. Det låter veldig lyst og klart, og projiserer veldig mye lyd. Norsk hardingfele er også lysere stemt, fordi det er et ute-instrument og må lage en klarere lyd, sier han.

Imsen er også opptatt av at ulik pitch gir ulikt uttrykk.

– Det er spennende at også populærmusikkfolk velger ulik pitch, uansett om man stemmer opp eller ned. Å stemme om instrumenter gjør at de oppfører seg annerledes, og det er med på å gi musikken særpreg. Samtidig, når en låt i en litt annen pitch spilles på for eksempel radio eller i en spilleliste vil den skille seg tydelig ut fra alt annet som blir spilt, som nesten alltid er i 440. Snedig påfunn for å bli lagt merke til, sier han.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Ny standard?
Birgit Nilsson og tenorene greide ikke å endre på 440 hertz, og det spørs om Forsmans mini-bevegelse greier å rokke på standarden. Men i tillegg til enkeltpersoner som Forsman og Schiller-instituttets kampanje, finnes det nok av forskjellige bevegelser som slåss for den lavere Verdi-stemmingen – selv om det ikke ser ut som Norge går i bresjen. Grunnlagene spriker i alle retninger – fra at 440 er tysk nazipropaganda fra Joseph Goebbels, til at 432 er den kosmiske stemmingen vi i 2012 må være i for å komme ut av den kosmiske krisen Mayatradisjonen forteller om.

Uansett grunnlag, Forsman tror det er en stund til 432 blir standard.

- De musikerne jeg har støtt på som er blitt introdusert for dette er stort sett positive. Særlig sangerne. Men siden den strømmen av musikk som vi overskylles av i eteren er stemt etter 440 hertz, tror jeg ennå at det er litt vanskelig å skulle overbevise musikere om å stemme ned, sier han.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!