Jan Eggum markerer 30 år som artist

Jan Eggum legger i disse dager lagt ut på en tredve konserter lang Norgesturné. Samtidig har Grappa gitt ut en forseggjort, dobbel samle-CD med tredve av Eggums beste sanger fra 1975 og frem til i dag. Den erfarne musikkjournalisten og Bergenskjenneren Bård Ose har i den forbindelse forfattet en stor og grundig gjennomgang av Eggums karriere, som Ballade her har gleden av å bringe videre. - Sangene er Jan Eggums liv, sjel og hjerte, skriver Ose. Artikkelen omfatter også en komplett album-diskografi.

09.06.2005 | Av: - Red.

Av Bård Ose, musikkskribent


Jan Eggum platedebuterte her om dagen for 30 år siden. Det er selvsagt en prestasjon å holde ut så lenge i en bransje preget av døgnfluer og idolfeber, men det som virkelig er imponerende med denne 30 år lange platekarrieren, er artistens evne til å holde seg produktiv og aktuell. Jan Eggum er ustoppelig. Selv de årene han ikke har gitt ut plater har sangene kommet på løpende bånd. Sangene kommer så lett for Jan Eggum at det kan virke som om han leker. Men det gjør han ikke. Dette er blodig alvor. Sangene er Jan Eggums liv, sjel og hjerte.

Det er ofte sagt (blant annet av Eggum selv) at veien til målet er langt viktigere enn selve målet. I så måte har Jan Eggum gjort det til sin leveregel å være konstant underveis. Han er den rastløse vandreren med sigøynerblod i årene, og en dyp respekt for kunsten. Det er som han ikke ønsker å komme frem til målet. Han nyter følelsen av å hele tiden være underveis mot ukjent sted. Det er nettopp denne trangen til å være underveis som gjør at Jan Eggum alltid har klart å gi av sitt beste, og være så uforskammet produktiv.

Vokalist, gitarist og komponist, f. 08.12.1951 i Bergen. En viktig og markant skikkelse innen norsk visekunst og populærmusikk siden midten av 70-tallet. Jan Eggum er kjent for å være en munter melankoliker. Han karakteriserer seg selv som en artist som synger enkelt om vanskelige ting, og hovedsakelig om spenningen mellom personer i et parforhold. Musikalsk har han sitt utgangspunkt i visetradisjonen, med klare referanser til jazz og rock. Han har mottatt flere Spellemannpriser, både som soloartist og som medlem av Gitarkameratene.

Foreldrene Norvald og Martha var opptatt av musikk og billedkunst. Jan ble tidlig interessert i musikk, og begynte å komponere på familiens elektriske orgel. Han lærte seg å spille gitar, og begynte å skrive sanger på engelsk. I 1970 kjøpte han seg bass og ble medlem av det progressive rockebandet Finkelsen, hvor han komponerte det meste av materialet som ble fremført. Året etter debuterte han som visesanger, og dette ble etterfulgt av visefestivaler og en opptreden på TV.

Engelskmannen Brian Hudson inviterte Eggum til London for å gjøre ham til popstjerne. Eggum ble værende i to år, og livnærte seg med de slantene som klientellet i barene ville gi ham. Oppholdet gjorde ham desillusjonert, men han laget også mange av sine mest kjente sanger i denne tiden, bl.a. En Natt Forbi i sin engelske originalutgave Alone Awake (senere innspilt av Tor Endresen). Eggum dro tilbake til Norge i januar 1975, og turnerte da med eget materiale. Produsent Johnny Sareussen (kjent fra The Vanguards) så potensialet hos den unge trubaduren. Han tok Eggum med seg til Kristian Lindeman på selskapet CBS, som ble begeistret, og ga artisten platekontrakt på fem utgivelser.

Debutplaten Jan Eggum ble innspilt høsten 1975 med Johnny Sareussen som produsent. En drøss av landets og broderlandets mest erfarne musikere deltok, deriblant Trygve Thue, som ble Eggums faste produsent på de neste fire studioplatene, alle innspilt i Bergen Lydstudio. Sverre Ingstad skrev en morsom artikkel til omslaget på en plate som bl.a. inneholdt Kjære Halvbror og De Skulle Begrave En Konge Stor. Det vakte stor oppsikt at en ung mann kom med en plate full av dypsindige, reflekterte og til dels ambisiøse sanger.

Platen nådde ørene til Wenche Myhre, som ble så begeistret at hun spurte Eggum om han kunne skrive noen sanger for henne. Det gjorde han; til LP-en Wenche i 1976 leverte Eggum mesteparten av materialet, deriblant En Natt Forbi, og i tillegg deltok han i orkesteret som ellers besto av medlemmer fra Popol Ace. Wenche Myhre fikk Spellemannprisen for platen. Samme år ga Eggum ut Trubadur, hvor medlemmer fra Saft dannet grunnstammen av musikere. Platen ble nominert til Spellemannprisen. På denne tiden ga også Eggum ut sin første visebok; Ugress i Ditt Bed.

Den tredje platen, Heksedans fra 1977, ble Jan Eggums gjennombrudd. Her presenterte han Mor Jeg Vil Tilbake, og han ble belønnet med Spellemannprisen. Rockebandet Saft backet ham under navnet Ring, både i studio og på scenen. Våren 1979 slapp Eggum til med eget program på TV. Samtidig spilte han omsider inn en egen versjon av En Natt Forbi, som ble tittelkuttet på hans fjerde album. Kontrakten med CBS ble fullført med konsertplaten En Sang fra Vest på tampen av 1979. Eggum opptrådte alene med gitaren, og fremførte blant annet scenefavoritten Lillebror Per. Platen ble tildelt Spellemannprisen. I denne hektiske perioden skrev også Eggum to kabareter for Nordahl Grieg-teateret i Bergen, den ene i samarbeid med Ove Thue. Han komponerte sangen Rudi, som Nina Askeland fremførte i Melodi Grand Prix i 1980. Det ble tredje plass.

CBS sendte ut en samleplate i 1980, og Eggum rakk også å gi ut viseboken Heksedans før det var klart for et nytt album, Alarmen Går, på nytt selskap (Philips). I 1982 skrev Eggum musikk til deler av den omstridte kirkeforestillingen Dans med oss, Gud. Høsten 1983 kom det en ny forespørsel fra Wenche Myhre. Eggum leverte teksten til Vi Lever, og deltok som gjest på noen av konsertene på Wenches landsomfattende turné i 1984. Eggum skrev også mange av tekstene til Hot Project, et samarbeid mellom Lynni Treekrem og Hans Petter Gundersen. Egne plater var det færre av; singlen En Helt Ny Dag / Sommeren Nytes Best om Vinteren var eneste utgivelse mellom 1982 og 1985.

I 1985 deltok Eggum på støtteplaten Sammen for Livet, han laget en sang til TV-serien og platen Gullars, han laget video/musikkserien Ingemar og Korven for Halvsju og skrev kontrakt med det lille, nystartede selskapet SAM. Erik Hillestad var produsent på LP-en E.G.G.U.M., hvor artisten ble presentert i et nytt og moderne lydbilde. Et kobbel av bergensmusikere deltok på en LP der blant annet Stilig, Mang Slags Kjærlighet og Tre e en For Mye var inkludert. Gjennom store deler av 80-tallet turnerte han med Gunnar Bjelland som eneste støttespiller, og han var programleder sammen med Harald Gundhus for radioserien Fersk Norsk.

I 1988 deltok Jan Eggum selv som artist i Melodi Grand Prix med sangen Deilige Drøm. Han endte på sisteplass. Høsten 1988 komponerte han Utenfor til inntekt for Landsforeningen mot AIDS. Med på singlen var Sidsel Endresen, Bjørn Eidsvåg, Silje Nergaard og Sigvart Dagsland. Omtrent samtidig dro han på turné sammen med tre andre trubadurer: Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Halvdan Sivertsen. Turneen ble en eneste lang triumf. Under gruppenavnet Gitarkameratene dominerte de norsk musikkliv i årene 1989-91, og skapte en ny vår for akustiske viser med meningsfylte tekster. Gitarkameratene laget to plater. Den andre av disse, Typisk Norsk, ble belønnet med Spellemannprisen. Suksessen, og ikke minst betydningen som Gitarkameratene hadde, gjorde sitt til at gruppen ble utnevnt til Årets Spellemann for 1990.

Høsten 1989 spilte Eggum inn et knippe av sine mest kjente viser på nytt i delvis nye arrangementer. De elleve innspillingene (pluss Utenfor) ble gitt ut på albumet DaCapo tidlig i 1990 på den private etiketten Sigma Music.

Året etter var det klart for en ny platekontrakt (med Grappa) og hans første album med nye sanger på nesten seks år. Underveis ble produsert av Sverre Erik Henriksen, og viste en artist som var opptatt av den intime sfæren som finnes i forholdet mellom to mennesker. Hemmelig, Då Ska Eg Komme og Ta Meg Med var sanger som understreket dette. Platen ble nominert til Spellemannprisen. Den tidligere uutgitte innspillingen 10 år (versjon 1) ble gitt til den lokale samleplaten Markeveien 4, og året ble avrundet med ny visebok; Mellom Borger og Bohem.

I 1992 skrev Eggum musikk og tekster til fjernsynsforestillingen Brev Til en Datter med Susanne Fuhr. Han deltok også på hyllestalbumet til Åge Aleksandersen med sangen Gøril, og på Gustav Lorentzens album 1. klasse, hvor han sang The Kids-slageren Forelsket i lærer’ n. Under Spellemannprisen 1993, lanserte Jan Eggum sin hittil mest kjente sang, Kor e Alle Helter Hen, som var åpningskuttet på Nesten Ikke Tilstede; et album som kan regnes blant hans beste utgivelser. Produsent for platen var Bendik Hofseth.

Fra juni 1993 og nesten et år fremover, gjennomførte Gitarkameratene en landsomfattende turné. Eggum rakk i denne perioden også å skrive musikk til teaterstykket Beslutningen på Nationaltheatret, og å holde konserter med sitt gamle backingband Saft på Den Nationale Scene. En 20 år lang platekarriere ble oppsummert på den doble samlingen Mang Slags Kjærlighet, hvor det også var gjort plass for et tidligere uutgitt kutt; Laffen.

Eggum leverte tekster til mange av sangene på Silje Nergaards to plater på norsk: Brevet (1995) og Hjemmefra (1996). Tidlig i 1997 var det klart for et nytt album. Dingli Bang var en spennende miks av artisten Jan Eggum og backingbandet Locomotives, sydd sammen av produsent Kyrre Fritzner. Selve tittelkuttet var et skjult ekstraspor på CD-en, mens På an Igjen ble en ny favoritt (og senere også tittel på en av Tande P’ s underholdningsserier på NRK1).

Eggum dro på turné med rockebandet Unge Frustrerte Menn i ryggen, og gjorde deretter to sceneforestillinger i Bergen. Den ene (Absolutt Tilstede) sammen med bl.a. Anne Marit Jacobsen og Marit Voldsæter (fra Kvinner på Randen), den andre (R) i kompaniskap med Arne Bendiksen og Per Arne Piddi Fjeldstad (fra rockebandet Pompel & The Pilts). Bendiksen døpte trioen Bollemusikken, og under dette navnet ble seks av sangene fra R utgitt på CD-en Vi Vil Helst Ikkje Vite Det, i 1998.

Produsent for albumet Deilig var Bugge Wesseltoft, og arrangementene bar preg av mer utstrakt bruk av blåsere enn på tidligere Eggum-plater. Sangen Deilig ble opprinnelig skrevet av Eggum i England tidlig på 70-tallet. Andre sanger som utmerket seg var På TV; som avslørte en artist med masser av selvironi, og Uten Røtter; en krass kommentar til hvordan den norske musikkbransjen og norske journalister helt ukritisk dyrker alt som lukter anglo-amerikansk. Platen fikk Spellemannspris.

I desember 1999 kom Eggum på tredjeplass i konkurransen TusenårsLåta, arrangert av NRK og VG, med sangen De Neste Tusen År (1999). Han deltok også på hyllestplaten til DumDum Boys med sin versjon av Slave. Høsten 2000 gav Blåmann Forlag ut boken Nesten Den Samme med mer enn 50 tekster fra Eggums samlede produksjon, illustrert av Arne Nøst. Våren 2001 var Jan Eggum fast musikalsk følgesvenn for Rune Larsen i TV-serien Absolutt Norsk på NRK1. Kor e Alle Helter Hen ble den naturlige åpningsmelodien i de elleve programmene. I slutten av juni var det klart for en ny samleplate, Ekte Eggum, med 16 kutt hvorav fem var nyinnspillinger. Produsent for de nye innspillingene var Geir Luedy (fra Chocolate Overdose). Det ble nye runder med Absolutt Norsk i 2002 og 2003.

Eggum feiret sin 50-årsdag med en landsomfattende turné i november 2001. Musikerne på denne turneen, Bjørn Kjellemyr (bass), Jan Gunnar Hoff (keyboards), Audun Kleive (trommer) og Morten Færestrand (gitar), utgjorde bandet på hans neste album, President. Dette ble innspilt tidlig i 2002 med Geir Luedy og Mats Grønner (fra Aftenlandet) som produsenter, og Ephemera som gjester. Parallelt med denne platen samarbeidet Eggum med Erlend Loe og Marit Moum Aune om musikalen Antons Villfaring. Eggum leverte alle sangene til musikalen, som hadde premiere på Det Norske Teatret 20. april 2002. Blant skuespillerne var Bjarte Hjelmeland, Svein Erik Brodal og Iren Reppen. Sangene ble utgitt på CD, hvor det var skuespillerne som fremførte dem. Eggum gjorde egne versjoner av to av sangene fra musikalen på President.

I 2003 var det klart for en forestilling med samboerparet Jan Eggum og Kaia Huuse. Forestillingen fikk den lett ironiske tittelen Mann av Huuse. Året etter samarbeidet han med kammerkoret Blåtur fra Møre og Romsdal på platen Alle Gjør Det (Kirkelig Kulturverksted), hvor han komponerte alt materialet.

Jan Eggum-diskografi:

• Jan Eggum (CBS, 1975 ; Grappa, 1995)
• Trubadur (CBS, 1976 ; Grappa, 1995)
• Heksedans (CBS, 1977 ; Grappa, 1995)
• En natt forbi (CBS, 1979 ; Grappa, 1995)
• En sang fra vest (CBS, 1979 ; Grappa, 1997)
• 5 år med Jan Eggum: 14 utvalgte sanger (CBS, 1980); samleplate
• Alarmen går (Philips, 1982)
• E.G.G.U.M. (S.A.M., 1985; Grappa, 1991)
• DaCapo (Sigma Music, 1990; Grappa, 1991)
• Underveis (Grappa, 1991)
• Nesten ikke tilstede (Grappa, 1993)
• Mang slags kjærlighet: 40 sanger (Grappa, 1994); dobbel samleplate
• Dingli bang (Grappa, 1997)
• Deilig (Grappa, 1999)
• Ekte Eggum (Grappa, 2001); samleplate
• President (Grappa, 2002)
• Alle gjør det (Kirkelig Kulturverksted, 2004); med Blåtur

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til