P2s kanalsjef kritisk til oppropet
Kanalsjef Kari Storsletten i NRK P2 er svært lite fornøyd med det såkalte P2-oppropet. Hun mener at underskriverne har vært bekymret på feil premisser, og at de heller ikke egentlig har vært enige i det de har skrevet under på. Hun beskylder Erling Sandmo for "slett journalistisk håndverk", og legger til: - Jeg har jo selv skrevet under på ting i min studenttid. Hun vil heller ikke bli overrakt oppropet av Sandmo, dersom pressen skal være til stede.
Tidligere i uken fikk Ballade tak i Kari Storsletten, som er kanalsjef i NRK P2. I flere sammenhenger - blant annet på NRKs egne magasinsider på nettet - har Storsletten den siste tiden uttrykt stor skepsis til både formuleringene og intensjonene til oppropet.
- Jeg vil bruke uttrykket ”ille”, fordi jeg synes det som står i oppropet er helt trukket ut av sin rette sammenheng. Vi står slett ikke overfor noen rasering av kulturtilbudet på P2. Vi har riktignok tatt bort ”Ønskediktet” av økonomiske årsaker, mens Kritikertorget blir fjernet etter en journalistisk vurdering. Bakteppet her er uansett at NRK må spare inn mye penger, fordi det er et underskudd på 159 millioner bare i år. Disse innsparingene kan heller ikke P2 forbli uberørt av. Vi må ta noen steder, men samtidig ruster vi opp andre deler av sendeflaten vår.
Kari Storsletten legger mye vekt på det hun omtaler som en spennende nyskapning på onsdagskveldene, der man skal sette fokus på både litteratur, litteraturkritikk, film, populær- og samtidsmusikk.
- Det blir et opplegg vi setter inn store ressurser på. Vi skal hele tiden videreutvikle oss, og ser relativt optimistisk på mulighetene for det.
"Forundret og skremt"
Alt i internavisen for NRK P2 tirsdag 24. oktober, da snøballen rundt Sandmos opprop så vidt var begynt å rulle, gikk kanalsjef Storsletten hardt ut mot oppropet. Her skriver hun bl.a.: ”Det som forundrer og skremmer meg, er at denne underskriftskampanjen er satt i gang på til dels sviktende grunnlag og faktiske feil. Det som også forundrer meg, er at initiativtakeren til denne underskriftskampanjen verken har tatt kontakt med meg eller andre i P2-ledelsen for å forhøre seg om hans påstander er riktige. Dette er slett form for journalistikk.” Dette er naturligvis en ganske så krass kritikk av en person som jobber som nettopp frilans-journalist og kritiker i P2.
I neste avsnitt fortsetter Storsletten med et eksempel på Sandmos slette journalistikk: ”Det er ikke riktig at Boktilsynet skal legges ned.” Men her er det nok kanalsjefen selv som ikke har lest oppropet grundig nok: I den opprinnelige e-posten fra Sandmo heter det at "Boktilsynet har fått varsel om nedleggelse, men ser ut til å være reddet, foreløpig.” I det senere oppropet til Sandemo, Åmås og Kampevold Larsen formuleres dette slik: ”Først gikk Ønskediktet, så forsvant Ord for dagen og Kulturdebatt. Boktilsynet overlevde omleggingen med et nødrop. Leseforeningen forsvant fra TV. Nå blir altså Kritikertorget også borte.”
Kari Storsletten er likevel ikke imponert: - Jo, men hør på valøren i den formuleringen: ”overlevde med et nødskrik.” Det er nettopp slike ting jeg synes er så illevarslende. I virkeligheten har Boktilsynet fått doblet sendetiden sin. Det kunne Sandmo ha fått greie på om han bare hadde tatt kontakt med meg på forhånd. Han blander jo også inn Leseforeningen, som ikke har noe med P2 å gjøre. Samtidig blir jeg irritert over påstanden om at vi konsekvent erstatter kvalitetsprogrammer med pludder. Det er dét jeg synes er det sviktende grunnlaget gjennom hele oppropet. Vi i P2 går i dybden, vi gjør et skikkelig håndverk, og vi lager programmer som vinner internasjonal anerkjennelse.
"Et angrep på vår kulturpolitikk".
Akkurat det er det vel heller ingen som betviler. Støtteoppropene som er kommet inn til Ballade, er fulle av kommentarer fra folk som nettopp ønsker å bevare P2 som en dyptpløyende kanal, og som derfor ser med bekymring på at flaggskip som Kritikertorget blir borte. Men P2s kanalsjef er ikke bare i tvil om underskriftskampanjen skal oppfattes som en støtte til P2 – hun går så langt som til å antyde at de mange tunge underskriverne fra norsk kulturliv ikke egentlig er enig i oppropet de har skrevet under på.
- Jeg har jo selv skrevet under på ting i min studenttid. Jeg vet om mange underskrivere som ikke går god for hele innholdet i oppropet, men man har jo aldri noen mulighet til å endre teksten i slike tilfeller.
Det er ikke sant: I Ballade har en rekke sentrale akademikere og kulturarbeidere selv skrevet personlige kommentarer til saken, i tillegg til å uttrykke sin støtte til aksjonen og P2 som kulturkanal.
- Javel. Men jeg oppfatter fortsatt dette som et angrep på vår kulturpolitikk, og det er det som gjør meg opprørt. Om dette likevel skulle være en form for støtteerklæring, ville det jo være fint, fordi det kan vi komme til å trenge. Men som sagt oppfatter jeg det som et angrep på vår kulturpolitikk, som ikke har noen rot i virkeligheten.
Vil ikke møte Sandmo
Etter det Ballade kjenner til, skal Storsletten ellers ha utrykt irritasjon over det merarbeidet som de elektroniske underskriftene har ført til for hennes arbeidsdag.
- Dette har kommet på toppen av en travel arbeidsdag, så det kan man vel selv tenke seg. Jeg satt hele mandagen, og leste gjennom minst fire hundre mail. Jeg har aldri snakket ansikt til ansikt med Sandmo i hele mitt liv, og ikke hatt noen kontakt med ham utover e-post.
Erling Sandmo har nå uttrykt et ønske om å avslutte aksjonen, og ville gjerne at dette skulle skje i form av en offisiell overlevering av de nå godt over tusen underskriftene. Dette stiller Storsletten seg helt avvisende til, og viser til at Sandmo ønsket å la Klassekampen, Nationen og Dagsavisen – de avisene som viet saken stor oppmerksomhet islutten av forrige uke – være til stede ved markeringen.
- Det er overhodet ikke aktuelt. Dette er ikke noe show, heller.
Det er nå satt punktum for tilslutning til P2-oppropet. Den endelige navnelisten finner du her.
