Aftenmusikk for fiolin
Arve Tellefsen er solist på en ny norsk CD med to verk for fiolin og orkster. Det er Arne Nordheim og Fartein Valens Fiolinkonserter som nå utgis på CD av Sony Music - med Christian Egggen som dirigent for Oslo Filharmoniske Orkester. Ballade har intervjuet de tre hovedpersonene.
Historien om Arne Nordheims Fiolinkonsert startet i 1995, da Oslo Filharmoniske Orkester la inn en bestilling på et slikt stykke. Uroppførelsen fant sted 12. februar 1997 med Arve Tellefsen som solist.
- Jeg har jo fremført en rekke stykker av Arne tidligere, forteller Arve Tellefsen. – Men dette var første gang jeg var med fra første tone. Jeg fikk beskjed om at stykket skulle begynne med en lav Giss og slutte med en høy A. Ellers var det også bestemt en del andre faktorer som skulle være med, slik som avstand og etter hvert nærhet mellom solist og orkester, samt at registeret skulle gå fra det dypeste til det høyeste. En annet element i historien var kampen, med solisten mot orkesteret, hvorpå det hele skulle munne ut i en stadig tiltagende sangbarhet.
Arve Tellefsen har tatt vare på den opprinnelige korrespondansen mellom seg og Nordheim, og viser deler av den frem for Ballade. Det er små håndskrevne brevark med instruksjoner som ”så fort du kan” og ”så kort som mulig”, i tillegg til noteskisser. Selve stykket er delt opp i de fem delene Distance – Combat – Cadenza – Dialog – Slutttsang.
- Det ble et uvanlig nært samarbeid. Teknisk sett var det flere elementer jeg ikke hadde vært borte i tidligere, inkludert det jeg har spilt av samtidsmusikk. Det var veldig utviklende for meg som musiker, men jeg må innrømme at det var tider da jeg tenkte: ”Fy faen, hva har han ment der?” Så var det bare å sette seg til for å lese og spille gjennom. Jo mer jeg ble kjent med stykket, jo mer syntes jeg at jeg skjønte av det.
- Jeg husker da jeg så Arve komme inn på podiet uten noter, forteller Nordheim. - Det er naturligvis en lang vei fra når et stykke fortoner seg som noe vanskelig, til det er blitt til noe man behersker utenat. Men da er jo også musikken alt som blir igjen – og det er da mer enn nok.
Arne Nordheim bekrefter at det ligger en historie i hans fiolinkonsert, men må nødes av Tellefsen og Eggen til å røpe noe mer.
- Alle mine stykker forteller den samme historien. Hvilken historie det er? Nei, det må jeg få holde på. Men det er jo urhistorien - det med at det går mot kveld for oss alle. Jeg tror det er en solefallsfornemmelse i mye av min musikk.
Arve Tellefsen har fremført Nordheims Fiolinkonsert med flere symfoniorkestre, sist med Stavanger Symfoniorkester under en Tysklandsturné tidlig i oktober, som fikk Hannoversiche Allgemeine Zeitung til å skrive begeistret: ”Arne Nordheim har komponert en solokonsert som i sin uttrykksfullhet lett kan måle seg med de beste verkene innen romantikken.”
- Både Stavanger Symfoniorkester og Oslo Filharmoniske Orkester har gjort stykket glimrende, mener Tellefsen. - Oslo Filharmonien er nok lederkua, og har inspirert de andre, men det er generelt en meget høy standard på symfoniorkestrene i de større norske byene.
Samtalen dreier inn på hva en stor konsertopplevelse egentlig er. Både Nordheim og Tellefsen vil gjerne slå et slag for norsk musikkliv også i tidligere tider.
- Jeg husker at jeg var bare guttungen, en sytten-atten år, og så Tchaikovskys ”Pathetique” i Aulaen med Odd Grüner Hegge som dirigent. Det var i ’54 eller ’55, og jeg har knapt hatt en slik opplevelse siden. Det ville være veldig historieløst å underslå at norske musikere også holdt et godt nivå tidligere.
Arne Nordheim istemmer, og husker også konserten: - Det var masse mennesker og uhyre trangt i salen. Et av mine beste minner fra den tiden er en Mahler-fremføring i Calmeyergatens Misjonsaula – antagelig i april 1949. Det var helt fantastisk.
- Samtidig er ikke teknisk perfeksjon det viktigste, sier Tellefsen. – Jeg så nylig Leningradsymfonikerne, og ble selvfølgelig imponert, men det gjorde ikke noe med meg. Dagen etter så jeg Singapore Symfoniorkester, og satt og gråt. De hadde en så fantastisk iver i måten de spilte på.
Det nye albumet med Arve Tellefsen og Oslo Filharmoniske Orkester inneholder også ”Konsert for fiolin og orkester” av Fartein Valen.
- Det er to likeverdige deler av platen, sier Tellefsen. - Valens stykke er kanskje mindre i tid og uttrykk. Men for meg er dette to av de viktigste fiolinkonsertene i norsk musikklitteratur.
Dirigent Christian Eggen tar opp tråden fra Nordheims urhistorie: - Det har jeg i grunnen ikke tenkt på før nå, men også i Valens stykke går det mot aften. Koralen mot slutten er også en aftensang.
- Stykket er skrevet til Valens nevø, en ung gutt som het Arne, forteller Tellefsen. - Nevøen var alvorlig syk, og Valen tenkte mye på hans ve og vel. Da han var kommet frem til det partiet i komposisjonen, hadde han en drøm, der nevøen var blitt fridd for smerter og hadde det godt. Da nevøen døde, skrev han inn den koralen – inspirert av tanken på at han nå var fridd fra lidelsene.
Albumet ble sluppet i Norge i går, og vil etter jul også lanseres internasjonalt.
- Den skal ut i hele verden, ja, sier Tellefsen.
- Og dét er mye, avslutter Nordheim.
