Åndsverkloven - noen kritiske betraktninger
John Erik Kaada er musiker i Cloroform - et spennende norsk band som liker å tøye musikalske og moralske grenser. Her kaster Stavangermusikeren ut en brannfakkel om dagens copyright-lover egentlig skader den kunstneriske friheten og ødelegger den kreative retten til å skape noe nytt ut fra noe eksisterende. Han hevder også at journalister ofte opptrer som platebransjens nyttige idioter - blant annet ved å sluke argumentene rundt åndsverksloven med hud og hår.
Noen i musikkbransjen mener mp3 betyr en positiv utvikling - andre ser farene. Diskusjonen har pågått lenge. Platebransjen går som kjent sterkt ut mot spredningen av musikken deres. Og journalister sluker argumentene deres med hud og hår. Åndsverkloven blir lovpriset som den store beskytter av musikernes rettigheter.
Men åndsverkslovens kjipe sider kommer sjelden frem. For musikere som bruker sampling som basis for sin produksjon opplever loven som et stort hinder. Deres praksis har blitt kriminalisert og påtvunget private avgifter.
Trangen til å lage noe nytt ut fra noe eksisterende er ikke noe nytt. Det er en kunstnerisk sunn trang og fin arbeidsmetode.
Innenfor visuelle kunstformer er det akseptert at man, som et utslag av ytringsfriheten, kan tillate bearbeiding av eksisterende verk, dersom man skaper nye og selvstendige verk.
Hvorfor skal ikke dette gjelde også i musikkbransjen? Grunnen til dette tror jeg er at her er det mer penger. Rettsvesenets ofte anvendte prinsipp om "hvis noe gjøres for profitt, kan det ikke godtas", representerer en lite gjennomtenkt fordom i den nye kunstens kamp for å overleve.
Jeg mener at kunstnerisk frihet for alle er viktigere for et sunt samfunn enn de tilleggsinntekter som kommer fra private copyright-tariffer, som i sin tur fører til et kunst-politi og en sensur av det kunstneriske klimaet. De store multinasjonale selskapene har nå ansatt folk til å søke etter musikk som kan være samplet fra dem. Motivet bak dette er åpenbart at det har blitt en inntektskilde å saksøke musikere som har samplet dem.
Uansett hvor gode hensikter man opprinnelig hadde med copyright-lovverket, er det i dag åpenbart forfeilet når man tar det i bruk for å sensurere uønskede kunstuttrykk, undertrykke folks behov for å gjenbruke og gjenskape informasjon, og for å kynisk saksøke musikere kun med tanke på egen profitt.
Interesser settes opp mot hverandre: frie kunstneriske uttrykk kontra åndsverkloven og økonomiske hensyn.
Har du innspill i denne saken, send det til ballade@mic.no.
