Global Tempera
by:Larm har som alle andre større musikktilstelninger med respekt for seg selv et eget bestillingsverk. by:Larm-varianten heter Global Tempera, og skal være et moderne, musikalsk verksted for musikere fra forskjellige land og kulturer. Blant årets Global Tempera-kunstnere finner vi amerikanske Bill Laswell, oud-spilleren Dhafer Youssef fra Tunis, vokalisten Sainkho fra Tuva, Nils Petter Molvær og Tromsøs egen Anneli Drecker.
Ingen av de fem hovedaktørene som skal fremføre musikken sin i snølandskapet i parken vet helt hva de går til. Og det er i følge Anneli Drecker ikke meningen heller.
- Det er jo opprinnelig Erlends konsept. Jeg tror han fikk ideen mens han satt på Hurtigruta mellom Tromsø og Lofoten: det at by:larm kunne ha et bestillingsverk som var skrevet spesielt til arrangementet, der musikere fra hele verden skulle jobbe frem ny musikk i løpet av tre - fire dager.
by:Larm-general Erlend Mogård Larsen visste i hvert fall hvem han skulle be med seg på prosjektet, og gikk kjapt til Anneli Drecker som en markant musiker fra Tromsø. Hun ville på sin side gjerne ha med seg Nils Petter Molvær.
- Jeg og Nils Petter hadde et møte, og ble fort enige om hva slags folk vi ville ha med oss. Bill Laswell har jeg aldri møtt, men vi deltok begge på en av platene til Hector Zazou, og det var Laswell som anbefalte meg for Jah Wobble, så det skal bli spennende endelig å få møte ham. Sainkho er en utrolig spennende vokalist fra Tuva i det tidligere Sovjetunionen. Jeg traff henne på TMV-festivalen i Trondheim en gang, og vi fikk veldig lyst til å gjøre noe i lag. I tillegg skal vi også ha med oss Dhafer Youssef, Rune Arnesen og Eivind Aarset, så det kommer nok til å svinge og groove.
Det gjør det ganske sikkert. Bill Laswell er noe av en legende i nyere amerikansk musikk, og har i mange år vært regnet som en av de fremste profilene fra undergrunnsscenen i New York. Han grunnla det funky avant garde-bandet Material i 1978, var med på å skrive Herbie Hancock-milepelen ”Rockit” i 1983, og har vært bassist for folk som Peter Gabriel, Yoko Ono og Laurie Anderson. Han har ofte berørt genre som jazz, dub og techno, og har de senere årene jobbet mye innenfor techno- og ambient-musikken. Sainkho Namtchylak ble på sin side født i en liten gruvelandsby i republikken Tuva i Sør-Sibir, og dro på egenhånd til Moskva for å gå på musikkskole, samtidig som hun studerte sjamanistiske vokaltradisjoner og mongolsk strupesang. Fra 1988 har hun jobbet mye med improvisasjonsmusikk, og vakt internasjonal anerkjennelse for sin blanding av ur-toner og avant garde-musikk. Og tuniseren Dhafer Youssef har opptrådt siden han var fem år gammel, og både markert seg som plateartist og sanger, komponist og utøver på oud – en form for arabisk lutt som kan frembringe de vakreste toner i kyndige hender. I februar setter de altså kursen mot Tromsø, for å se hva møtet med snø og is kan gjøre med inspirasjonen.
- Vi får bare se hva det blir til, sier Anneli. - Vi skal i hvert fall forberede oss på hver vår kant, og møtes i Tromsø fire - fem dager før konserten. Først får vi vel bare prøve å bli litt kjent, og så får vi se hvem som tar roret. Jeg håper bare Sainkho kommer, slik at jeg ikke må ta eneansvaret for vokalen. Men vi får vel ordne noe om ikke hun kan bli med, også. Om de andre bare husker å skifte akkorder en gang i mellom, skal jeg vel alltids få klemt ut en melodi.
Anneli har hatt et travelt år bak seg, med både soloalbum, festivalopptredener og iherdig turnevirksomhet, teater- og filmprosjekter, og er for tiden aktuell i den nye norske filmen ”Lime”. Denne våren skal hun begi seg ut på landeveien i akustisk setting, der hun har med seg Sindre Hotvedt (klaver/piano) og Bjørn Charles Dreyer (gitar). Ikke mindre aktiv er Nils Petter Molvær, som med albumene ”Khmer” og ”Solid Ether” kan vise til imponerende kritikker og salgstall både her hjemme og internasjonalt. Begge albumene har vært banebrytende i sin sammenføring av elementer fra jazz- og technoscenen.
- Jeg har kjemperespekt for Nils Petter, og ser ham mer som en kunstner enn som en musiker. Han tenker veldig helhetlig, gir masser av spillerom til alle han tar med på prosjektene sine, og får dem til å føle seg trygge. Han samler positive krefter og energier - ikke bare personer. Derfor blir da også resultatet så bra.
Helt til slutt: gleder Anneli til å opptre fra snøscenen i parken ved Kunstforeningen?
- Å ja. Men det ender vel opp med at det bare blir isopor, tenker jeg. Det blir sikkert mildvær, sønnavind og hælvete.
