Mindre TONO-penger til kunstmusikk
Etter 70 års krangling er norske komponister og tekstforfattere nå enige om en fordeling av TONO-inntektene. Samtidskomponister innenfor kunstmusikk vil få mindre penger, mens popkomponister som Espen Lind (bildet) får en større del av vederlagskaka.
- Det er en historisk utvikling som har skjedd. Vi har vært grunnleggende uenige om hvem som skal sitte med makten og hvordan man fordeler pengene. Nå har vi beveget oss vekk fra et gammelstalinistisk system, og det vil bli mer jevnbyrdighet i styringssystemet, sier en tilfreds komponist Håkon Berge, styreformann i TONO, til NRK.
Avtalen innebærer at populærkomponistene får økt sine vederlag med 10-15 prosent, mens samtidskomponistenes satser reduseres tilsvarende. Avtalen innebærer også at de to gruppene skal ha formannsvervet i TONO annenhver gang. Komponistene i komponistforeningen vil få øket andelen av frie stipendmidler.
- Det har vært et generasjonsskifte i styret, og det har skapt en annen type dialog. Folk har endelig innsett at med det presset som er på opphavsretten, er vi nødt til å stå samlet og styrke våre rettigheter. Det klarer vi ikke hvis vi skal bruke energien på interne krangler, sier Berge til Aftenposten.
Når musikk framføres offentlig, må det betales vederlag til komponistene. I fjor omsatte TONO for rundt 200 millioner kroner. En fjerdedel av disse pengene stammer fra NRK.
- Svært mye av TONO-avgiftene går til utlandet, og nå som freden senker seg blir en av våre viktigste oppgaver framover å få opp norsk-andelen - uansett hvor musikk spilles, sier Berge til Aftenposten.
