Ustoppelig Hagfors
Martin Hagfors er norsk musikks svar på Supermann: Ustoppelig og raskere enn en kule i fart. I år gir han ut plater som HGH, Groan Alone og Home Groan. Lørdag starter HGH en liten norgesturné i Halden.
Dette sier sitt om arbeidsmoralen til Martin Hagfors: Han og Gebhardt fra Motorpsycho startet innspillingen av HGHs andre plate, ”Trash Grass & Love Songs”, 1. nyttårsdag klokka 10 og var ferdig 3. januar. Ikke rart mannen ikke klarer å tilpasse seg utgivelsestempoet som er vanlig i platebransjen i dag. Siden 1997 har Hagfors gitt ut fire Home Groan-album og to HGH-plater.
– Jeg jobber best når ting ruller fort, men det blir kanskje vel fort for markedet. Beatles-tiden med to plater i året er visst forbi. Home Groan har gjort unna en god del til den nye plata, men vi har ingen umiddelbare planer om utgivelse, sier Hagfors.
Likevel klarer han ikke å bremse mer enn at han lover at Home Groans femte album ”Pounding The Ground” kommer til høsten en gang.
– Denne gangen blir det verken fokus på pop, rock eller country, det blir kanskje mer i et folk-landskap. Jeg har også planer om å skrive ferdig en lang reise med tematisk 70-tallsrock, kanskje blir det en B-side på en tolvtommer. Den første blokken er gjort unna, og har i mine ører resultert i det kuleste lydlandskapet hittil. Rocken smyger seg inn, men stemningen er folky swamp.
Men nå er det altså HGHs nye plate som gjelder. Siden sist har Hellbillies’ Lars Håvard Haugen takket for seg på grunn av tidspress, og gruppa er redusert til en duo bestående av Gebhardt og Hagfors.
– HGH er kanskje blitt en liten ventil for låter som ikke kler så godt de andre bandene våre. Prosjektet tok mye mer av enn det vi egentlig forestilte oss, noe som dessverre førte til at det ble for tidkrevende for Lars. Siden jeg og Gebhardt uansett gjorde de fleste HGH-konsertene i fjor som duo, bestemte vi oss for å forsette som duo, beholde bokstavene og døpe det om til Hagfors/Gebhardt/Hickstars. Vi valgte å beholde tidsskjema for både tysklandsturneen i januar og plateinnspilling. HGH er absolutt lystbetont.
Hagfors forteller at den nye plata er skeivere enn første forsøk, ”Pignoise”, med en liten sving mot Kurt Weill-landskap og europeiske elementer, men med fundamentet i eldre amerikansk folk, bluegrass, country og lignende.
Og som ikke dette var nok: Miniselskapet Apartment Records har nettopp sluppet sjutommeren ”A tribute to Happy Jack the squirrel”, der Gebhardt og banjoen hans fyller den ene siden, mens Hagfors’ soloprosjekt Groan Alone får den andre til disposisjon.
– Utgivelsen på Apartment ble bestemt da Lars var med i HGH, men det er ikke HGH. Jeg har noen forestillinger om hva en eventuell Groan Alone-plate kunne bli til, men jeg er foreløpig tilfredstilt med det minimalistiske HGH. Jeg har tidligere bidratt med Groan Alone-spor til samleplater fra blant annet Krank Records.
Hagfors liker å holde på i det små, og har ingen store ambisjoner om verdensherredømme. Hver Home Groan-utgivelse trykkes opp i tusen eksemplarer, der det meste selges unna.
– Jeg har noen få igjen av alle platene, og teller på knappene om jeg eventuelt skal trykke opp nye opplag. Jeg har også forhandlinger på gang med et utenlandsk selskap, som kan tenke seg å utgi saker. Home Groan er jo like spalta som for eksempel Elvis Costello, Beck og Prince, på godt og vondt. Vi leker mye med sjangre, mens markedet gjerne vil ha ting som er stilistisk rent.
– Bare se på de norske bandene som selger, det er gjerne midtempo og mollstemt. Jeg fikser ikke slike ensporede plater, må inn med bruddstykker av andre ting. HGH selger tre ganger så mye, og i forhold til markedsføringsbudsjettet på null kroner, ender vi opp med overskudd. Small is beautiful!
HGH på turné:
12. mai: Siste Reis, Halden.
13. mai: Folken, Stavanger.
14. mai: Sleppefest, Mono, Oslo.
18. mai: Tændies, Verdal.
19. mai: Zaratustra, Molde.
20. mai: Ni muser, Trondheim.
