Ikke riktig Sølvguttene
- Nesten alle jeg kjente blei banka opp ganske ofte. Som punkere blei vi skikkelig uglesette, forteller vokalist Blanco Summer i Silver. Ballade har slått av en prat med et av landets mest hardtslående og hardtarbeidende band om dagen.
Historien om Silver begynte i 1996, da fire rastløse ungdommer snudde en vestlandsbygd på hodet uten egentlig å ha gjort noen ting. På fem år har det meste forandret seg: Hardcore punk ble til rock'n roll, bandmedlemmer har kommet og gått, og sikkerhetsnåler og hanekammer har måttet vike for digre beltespenner og rocke-hår foran øyenene.
- Vi liker litt forskjellige greier, vi, fortsetter Blanco, som definitivt er bandets mest storkjefta. -Bee Buzters favorittband er AC/AC, jeg er veldig glad i Sex Pistols og NY Dolls, mens hele gjengen er kjempefans av Hanoi Rocks.
Silvers musikalske forbilder skinner klart igjennom på EPen "Billboard Blackout", hvis 500 eks. ble revet bort kort tid etter at den ble gitt ut i i fjor. Johnny Rotten-vokal, AC/DC-gitarer fra begge sider av scenen og heftige "Oah oah"-koringer har sammen med et ekstremt energisk sceneshow blitt disse unge rockernes kjennemerker. For har du sett Silver på scenen en gang, glemmer du det sent. Nylig gjorde de stor suksess under Øyafestivalen i Oslo. Sammen med Libido og Furia deltok de også på Zoom '01-turneen i Norge og Storbritannia i februar-mars.
Det er derimot fort gjort å glemme at gutta egentlig er får i ulveklær. For mens Silvers musikk gir intrykk av en gjeng busete rockere med Jack Daniels-en skvulpende i øyeeplene, og pulver i nese og blodårer, handler tekstene om hvor allright Gud er og hvor dum kommersialismen er.
- Vi begynner å bli innmari lei av å prate om kristendom, sukker både Bee og Blanco. Bee forteller om et forferdelig intervju i Dagbladet der alt handlet om religion, og håper at ikke også Ballades utsendte skal lage et sånt.
- Tekstene våre er bare et uttrykk for noe vi syns, og ikke et forsøk på å prakke noe på folk. Vi er et band som spiller rock'n'roll, så det hadde vært fint om vi kunne prate om musikk istedenfor. Takk.
Musikkpressen ser i hvert fall ikke ut til å bli enige om Silver egentlig er en eneste stor parodi på seg selv, en slags banalt opplagt ironisering over den mest bredbente, gitarrunkende, griseharry tidlige åttitalls rocken. I så fall ville nok kristentroen vært kirsebæret på toppen av kaka.
- Ironisk? Hva er det som skulle være ironisk? Jeg har aldri skjønt hvor de har fått det der fra, sier Blanco hoderystende. - Vi finnes ikke ironiske i det hele tatt, dette er klin seriøst. Men det er ikke så farlig hva folk tror, når vi har gitt ut et par plater kommer nok folk til å forstå at vi tar dette alvorlig.
Derfor tar også Blanco, som egentlig heter Iver, det med knusende ro at Dagbladets Håkon Moslet ekstatisk utropte ham til arvtakeren til DumDum-Prepple, og "...gutten tror ikke bare han er Axl Rose, han VET det...".
-Ja, ja, det er jo nesten ingen som tør å gjøre noe spesielt av seg på scenen, og være skikkelig harry. Jeg tror kanskje Moslet hadde tatt etpar halvlitre for mye, men det er jo fett å få så gode tilbakemeldinger...
Som er noe denne gjengen har fått masser av. For om pressen kan være litt lumpne med et band som Silver, har live-publikummet trykket dem til sitt bryst. Selv om Silver bare har gitt ut en skikkelig plate, har de unge rockerne fått luftet seg ganske mye. Gjennom sommeren har de spilt på seks festivaler, hatt fire andre konserter rundt om i landet, og også rukket å turnere utenlands:
- Det er dritfett å spille live, det er liksom på en scene vi tar oss best ut. Publikum kicker som regel bra på opplegget vårt, og det er kult å se at folk faktisk digger musikken vår, men noen ganger skjer det rare ting vi absolutt ikke har bestilt. Jeg husker en helt vill greie i Polen, det er en av de særeste stedene vi har vært, fortsetter Blanco. - Der sto pønkere og nazister ved siden av hverandre på samme gig, uten å sloss, og viste nazi-hilsner i takt med musikken vår. Jeg prøvde å stoppe bandet, men de bare spilte på.
- Jeg tror vi hadde fått skikkelig bank hvis vi hadde stoppa konserten, bryter Bee inn, og Blanco sier seg enig. - Etter en gig i Tyskland var det en fyr som rappa en flosshatt som jeg hadde på med på alle konsertene våre, og truet med bank om jeg prøvde å ta den tilbake. Annet enn det var tyskerne innmari kule, de tok skikkelig av på konsertene våre. Og så er så mange ihuga Turboneger-fans der, at hvis du kan si at du kommer fra samme by som Turboneger, så er du helt konge.
Da jeg spør om de tror at rockemoten Hennes&Mauritz kjørte på våren har hjulpet på platesalget deres, ser gitaristen og vokalisten litt rart på hverandre et øyeblikk, før Blanco rister på hodet, og begynner å beklage seg over prisen på Converse-sko.
- Før folk fant ut at dette her var "in", fikk jeg Converse til 150 spenn. Nå må jeg ut med 500. Men alt i alt var det vel kanskje verdt det.
Silvers første full-lengdes CD, som vil bli produsert av Euroboys Knut Schreiner, er under innspilling akkurat nå.
Mer informasjon om Silver finner du på www.thesilverband.com
