Kulturkirke trenger hjelp
Kulturkirken Jakob påførte Kirkelig Kulturverksted et underskudd på 1,5 millioner kroner i år. Nå ber selskapet om statlig hjelp til å fortsette driften av kirken - ellers kan det gå mot stengte dører.
Daglig leder i Kirkelig Kulturverksted (KKV), Erik Hillestad, forsikrer at den vanskelige økonomiske situasjonen til Kulturkirken Jakob ikke vil få konsekvenser for plateselskapets daglige drift. I fjor endte selskapet opp med to millioner kroner i minus, der kirken sto for 1,5 av disse. Kulturkirken ble åpnet i fjor med store fanfarer; her skulle scenekunst og musikk få en ny arena i Oslo.
- Vi var så pass naive at vi trodde Jakob skulle gå i overskudd, men fant ut at konkurransen var hard og at annonsering kostet oss mye. Den største steinen i skuta var oppsetningen av Edvard Hoems "Hyrdehistorier", der vi satset på 5000 besøkende, men bare fikk 3000. Bare det førte til et underskudd på 500.000 kroner, forteller Hillestad.
Hillestad har tidligere søkt om pengestøtte til drift av kirken fra Fond for utøvende kunstnere og Fond for lyd og bilde, men uten resultater. Nå følger han opp med nye søknader rettet mot Kulturdepartementet og Norsk kulturfond, for uten støtte uten fra vil det i beste fall bli et sterkt redusert tilbud i kulturkirken.
- Et alternativ er at vi legger ned; et annet er at vi driver på sparebluss og konsentrerer oss om utleievirksomhet.
Hillestad er skuffet over at Staten er så vanskelig å få på banen i slike kulturspørsmål, og at den ofte oppfordrer KKV om å søke sponsormidler fra det private næringsliv.
- All praksis viser at sponsorer er mest interessert i trygge institusjoner som Den Norske Opera, filharmoniorkestre og Frognerparken - ting som har bred appell. Det alternative, det som ikke er like populært og kan være provoserende og fornyende er ikke like populært hos potensielle sponsorer.
Plateselskapsdriften gikk i 2000 med 500.000 kroner i underskudd, men Hillestad er ikke bekymret for framtiden der.
- Hovedårsaken til at vi gikk i underskudd i fjor var at Carola-plata, som egentlig skulle vært ute i november 2000, ble utsatt til 2001. Det skjedde så sent at vi ikke fikk ut noe alternativ, og følgelig hadde vi ikke noen storselger i julesalget i fjor.
Da ser det lysere ut i år, der Carola alt har solgt 70.000 eksemplarer i Norge og Sverige.
- Vi har ikke råd til de store tabbene på platefronten, de mer usikre plateutgivelsene bør helst være forhåndsfinansiert. Samtidig viser eksportmarkedet stadig større potensial, der spesielt artister som Kari Bremnes og Maria Solheim vekker interesse utenlands.
