Norsk musikkliv er den store taperen

- Når vi har det veldig bra, bruker vi lite penger på kultur. Folk bruker pengene sine på andre ting, og er rett og slett ikke vant til å gå på konsert mer, sier Jarle Savio, agent for Artistpartner AS og tidligere bookingansvarlig og leder for Kroa i Bø. Savio er bekymret over utviklingen, og frykter dårligere kvalitet og manglende konserterfaring blant norske artister som en følge av et sviktende konsert-tilbud.

Kroa-jubileumsplakat

- Det var annerledes den gang jeg var ansvarlig for Kroa. Da var det slik at alle gikk dit. Det stod en del om oss i avisene, noe som også bidro til å gjøre oss til "stedet å være" for studentene. Vi kjørte heller aldri disco på lørdager, men hadde konsekvent konserter i helgene. Den gang var oppmøtet bra, men i dag merker jeg at interessen blant konsertpublikummet har dabbet av. Rockeklubbene er borte, og studentsamfunnene sliter. Folk er rett og slett ikke vant til å gå på konsert mer, men foretrekker klubbkvelder, stand up, temafester og annen underholdning.

- De artistene som denne utviklingen går hardest ut over, er de mellomstore artistene. De små spiller som oftest bare "for døra", og får kun dekket utgifter av arrangørene, men klarer seg alltid. De mellomstore artistene, som krever litt penger og som har med seg profesjonelle folk, vil derimot miste et viktig marked når studentsteder og rockeklubber rundt omkring i Norge legger inn årene.

Savio er bekymret for utviklingen han ser blant små konsertscener utenfor de store byene.

- Mens steder som Hulen og Garage i Bergen og Driv i Tromsø går så det suser, må steder som Folken i Stavanger kjøre to måneder med teaterforestillinger for å holde hodet over vannet. Mange steder kutter nå ned konsert-tilbudet fra arrangement hver uke til hver fjortende dag, eventuelt et arrangement i måneden. Dette skaper igjen en vond sirkel som gjør at enda færre går på konserter.

Suksessfulle artister som St. Thomas gjør det bra på sine Norgesturnéer, og sjelden har det kommet ut så mange bra norske plater som nå. Allikevel er konsertmarkedet trangere enn på lenge.

- Det er rett og slett blitt plass til færre artister i Norge i dag, mener Savio. - Dessuten merker man raskt at holdningen til norsk musikk er annerledes straks man kommer utenfor de største byene. Ting er ikke alltid fullt så hipt som man tror når man bor i en stor by. Du preiker ikke for menigheta når du kommer ut på bygda. Her henger mye av holdningen om at norsk musikk er dårlig igjen. Lenge har dance vært veldig populært i distriktene, men nå har også denne sjangeren mistet mye av sin popularitet. Soloprosjekter med kassegitarer går ganske bra, men den store vinneren på underholdningsfronten er faktisk stand up. Man skal ikke se bort ifra at dette også har tatt noe av publikummet vekk fra konsertene.

Artistpartner er bekymret for utviklingen, og frykter store konsekvenser når det norske konsert-tilbudet skrumper inn til kun å omfatte de store byene.

- Et resultat av denne situasjonen er at norske artister får mindre konserterfaring før de reiser til for eksempel Tyskland. Dette gjør at artistene rett ogs lett blir dårligere når de presenterer seg for det internasjonale markedet. Nedgangstiden hos små klubbscener får dermed ringvirkninger i hele norsk musikkliv, noe som må tas på alvor.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no