Livet etter den norske hip hop-boomen
- Norske rap'ere bør slutte å late som om de kommer fra New York og heller representere det stedet de kommer fra, sier rap-veteranene i Warlocks som kan se tilbake på et godt år for norsk hip hop. - På mange måter er det kult at hip hopen har blitt så stor, men samtidig gjør også det at kulturen vannes ut, siden den er så lett tilgjengelig for alle, sier veteranene som selv har Tungtvann og Paperboys som sine norske favoritter i året som gikk. - Nå har vi vært igjennom en hip hop-boom. Vi tror at de som overlever, er de som har noe eget å komme med, sier trioen som er aktuelle med albumet "Afterlife".
Hip hop fortsatte sin nyvunne kommersielle suksessferd i 2001. Listetoppene haglet over både norske så vel som utenlandske rap'ere, og på gjerdet satt veteranene i Warlocks og fulgte avmålt med. - I dag er rap blitt popmusikk på hitlistene. Rap'ere som Jay-Z stilles side om side med boybands, og hele hip hop-kulturen med klær, breaking og grafitti blir servert mye lettere enn da vi ble en del av miljøet. Da måtte vi utforske musiken selv, grave og sette oss inn i ting, forklarer Haakon, alias "Hawk" til Ballade.
- I dag er ikke hip hop-kulturen reell. Man får servert pakka hvor enn man snur seg. Se for eksempel på USA, på klesmoten og livsstilen. Der er jo alle hip hop, sier André, alias Tech-Rock.
- Ja, men samtidig er miljøene for breaking og grafitti - altså de tradisjonelle elementene i hip hop-kulturen - mye større i Europa enn i USA i dag, skyter Haakon inn. - I Tyskland og Frankrike er det i dag store scener, og det som er morsomt er at der distanserer de seg fra rapmusikken! I USA har man altså musikken og klesmoten, men ikke grafittien og breakingen, mens i Europa er det motsatt. Ser man for eksempel på de store, amerikanske rap'erne bruker ikke de breakdance i videoene sine - det er det den finske gruppa Boomfunk MCs som gjør! I dag har det som var søylene i det gamle hip hop-kulturen sklidd helt fra hverandre, noe som forsåvidt er helt greit for oss. Allikevel velger vi å fortsette med vår egen greie, som er mer i den gamle tradisjonen.
Men hvordan ser så veteranene på det nye, norske hip hop-miljøet som har blomstret opp de siste årene?
- Vi registrerer at det spirer og gror i Norge som aldri før, og faktisk er det mye bra potensiale å spore. Selv ser vi det hele litt på avstand og håper at et par av dem en gang skal bli virkelig bra, sier Haakon og smiler.
- Personlig har jeg sans for Paperboys, de synes jeg er artige, sier Andreas.
- Ja, og Tungtvann, da. De er geniale. Gutta har en god hip hop-feeling. Man skjønner hvor de kommer fra, og det er jævlig viktig, forklarer Haakon. - For nettopp der ligger problemet til de fleste norske rap'ere i dag: Du kan ikke høre hvor de kommer fra - de bare aper etter amerikanske forbilder. Vi har mer respekt for de som representerer stedet de kommer fra, og som kjører sitt eget løp.
- Svenskene har jo alltid vært eksperter på å kopiere amerikanerne. Men de gjør det til gjengjeld bedre enn de fleste nordmenn, så da funker jo det på sett og vis. Som Warlocks har vi hele tiden jobbet i vårt eget tempo, selv om vi selvsagt også har forsøkt å følge med i utviklingen i musikkmiljøet - ellers blir man jo stående igjen som en "has been".
Etter at Petter solgte 100 000 album med svensktalende rap, tok det ikke lang tid før også norske plateselskaper fisket opp den ene norske morsmålsraperen etter den andre. Selv har Warlocks aldri vurdert å kaste seg på norsk-bølgen. "Rap er rap - uansett språk", mener de.
- Det der er et fenomen som vi stadig registrerer, sier André oppgitt. - Siden det er få jenter som breaker, klapper alle så fort ei jente beveger seg ut på gulvet - uavhengig om hun kan danse eller ei. Dermed får de få jentene i miljøet masse oppmerksomhet som ofte er ufortjent. Og så holde de også sjelden ut særlig lenge, fordi de rett og slett ikke har foten for det. Sånn er det med norsk rap også. Så fort noen rap'er på norsk, begynner alle å klappe, selv om de er elendige. Om du kan rap'e spiller det ingen rolle om du synger på norsk eller engelsk, så lenge du har den rette feelingen.
Warlocks har lenge hatt stempelet som verstingene i hip hop-Norge, med både fengsels-turer og hip hop-kriger på rullebladet. Selv mener gruppa at stempelet langt på vei er medieskapt.
- Vi skulle liksom være skandalegruppa, vi. Det var noe pressen bestemte seg for. Greit nok, vi har vært døve mange ganger i vår tid, men det har ofte blitt dratt langt ut av proposjoner. Dessuten er det ikke alt man gjør som det er like morsomt å lese om i avisa etterpå. For eksempel synes ikke jeg det var noe særlig å dra i juleselskap hos bestemor etter at hun leste at barnebarnet løper fra snuten hele tida, forteller Haakon. - Men vi får bare håpe at folk flest ser lenger enn de store overskriftene, sier han og understreker at mesteparten av norsk presse slettes ikke er så verst.
- Stort sett gjør folk en god jobb, men det finnes noen utskudd der også, som har våte drømmer om at det skal komme en ny hip hop-krig.
Warlocks og hip hop-nestor Tommy Tee utgjør grunnpilarene i det etter hvert så omfangsrike hip hop-kollektivet Tee Productions. Men at Tommy Tee er bakmannen som trekker i alle Warlocks-trådene vil gruppa ha seg frabedt.
- Det har alltid vært en misforståelse, det at Tommy Tee gjør alt for oss. Det er jeg som lager alle beatsa som vi bruker, og etter hvert er det også jeg som har hovedansvaret for å skru på knottene, sier Haakon og får bekreftelse fra Andreas.
- Haakon styrer alt som har med lyd å gjøre for vår del, Tommy har alltid vært kameraten vår. Siden han er den i Norge som er best på alt som har med hip hop å gjøre, er det naturlig at vi diskuterer musikken vår med ham, og hører på hva han mener. Men i utgangspunktet er han bare plateselskapet vårt og rådgiveren vår.
Og på det nye albumet, som så dagens lys idet 2001 gikk inn i sin siste måned, har trioen et enda bedre grep om sin egen musikk. I hvert fall hvis vi skal tro Haakon.
- Nå trenger vi ikke lenger bevise noe. Vi har gjort alt som skal gjøre og alt som kan gjøres, og vi er mer enn fornøyd med det vi har oppnådd.
Og Warlocks har omsider kravlet opp på hip hop-tronen i Norge. Litt mer voksne og litt mindre sinte enn sist. Er de blitt matleie?
- Nei, på ingen måte. Vi er blitt veteraner i dette miljøet etter hvert, og på mange måter har vi kanskje rast litt fra oss. Samtidig har vi masse som vi har lyst til å si gjennom tekstene våre, det er bare det at vi ikke vil sitte og prate om det etterpå. Det får folk finne ut av selv, sier Andreas.
At veteranene også etter hvert er blitt inspiratorer og forbilder for en ny generasjon rap'ere er heller ikke noe Warlocks har særlig lyst til å prate om.
- Personlig håper jeg at vi har så liten innflytelse på folk som mulig. Vi vil at folk skal gjøre sin egen greie, ikke ape etter andre. Det er slikt det blir bra musikk av.
Warlocks er aktuelle med albumet "Afterlife" utgitt på Tee Productions.
