Egge, Klaus
Klaus Egge ble født 19. juli 1906 i Gransherad i Telemark, og døde i Oslo i 1979. Han fikk sin musikalske utdannelse ved Musikkonservatoriet i Oslo, hvor han tok organisteksamen i 1929. Deretter studerte han bl.a. komposisjon hos Fartein Valen. I perioden 1937-38 studerte han med professor Walter Gmeindl ved Musikkhøyskolen i Berlin.
"...det er bare en vei å gå hvis man vil skape noe virkelig brukbart, og det er: den største motstands vei. Med det mener jeg det tematiske arbeidet..." uttalte Klaus Egge i forbindelse med sin 70-årsdag. Hans produksjon deles gjerne inn i tre perioder, selv om visse karakteristika som polyfoni og sterk rytmisk driv preger hele hans kompositoriske virke. Fram til 1945 står folkemusikken sentralt både hva melodikk og komposisjonsteknikk angår. Motivutforming og rytmikk er tydelig inspirert av norsk slåttemusikk kombinert med polyfoni og klassisk form. Klaververkene "Draumkvæ-sonate" og "Fantasi i Halling", som regnes som norsk standardrepertoire idag, stammer begge fra den første perioden.
Etter krigen blir trekkene fra norsk folkemusikk mindre utpreget til fordel for et mer universelt tonespråk. Han beholder sine rene diatoniske linjer, gjerne kombinert med krasse dissonanser. Likevel er det mest karakteristiske for denne perioden hans utvikling av en metamorfoseteknikk, hvor motivene gjennomgår stadige forvandlinger. Denne teknikken når sitt høydepunkt i cellokonserten fra 1966 hvor 1. sats har fått betegnelsen "Preludio metamorfico".
Den siste perioden var preget av tolvtoneteknikk. Det skjer første gang i symfoni nr. 4 "Sinfonia sopra BACH-EGGE" op. 30, skrevet på bestilling av Detroit Symphony Orchestra i 1967. Rekketeknikker benytter han både i symfoni nr. 5, klaverkonserten og blåsekvintetten fra 1976.
Egge betraktes som en av Norges ledende symfonikere etter krigen. Av hans større verker kan nevnes fem symfonier, tre klaverkonserter, en fiolinkonsert og en cellokonsert. Kammermusikkverkene har også en sentral posisjon: en strykekvartett, en klavertrio, to blåsekvintetter, en fiolin-sonate og en rekke klaververker. Han var også en betydelig vokalkomponist og har sanger og korverker både a capella, med klaver og med orkester. Av større korverker bør i første rekke nevnes "Sveinung Vreim", et stort symfonisk epos for soli, kor og orkester. Egges verker oppnådde hyppige fremførelser i såvel Europa som USA.
Klaus Egge var en fremtredende personlighet i norsk kulturliv. Han hadde en rekke tillitsverv, bl.a. som formann i Norsk Komponisforening, Norges Kunstnerråd, TONO, Statens Musikkråd og Norges Nasjonale Musikkommité. Han var også medlem i styrene for Nordisk Komponistråd og International Music Council. Han mottok Statens Kunstnerlønn fra 1949. I 1972 mottok han Norsk Kulturråds Ærespris. Han var også Kommandør av St. Olavs Orden og av Den islandske Falkeorden.
