Furifoni for frankofile
Førstkommende lørdag opptrer den utflyttede Os-kvintetten Furia sammen med det populære franske bandet Noir Desir på Cosmopolite i Oslo - med atmosfærisk popmusikk tuftet på eterisk popmusikk som Cocteau Twins og sart indiepop, men også med glimt av den hardtslående rockens tyngde. Konserten er en prøve for et eventuelt oppdrag som supportband for franskmennenene på deres neste turné i hjemlandet.
Stine Kobbeltvedt (vokal), Solvor Hunshamar (gitar), Kirsti Kobbeltvedt (gitar), Maya Vik (bass) og Kristine Agathe Kleppe (trommer) har fått en rekke fine kritikker for sin debut-EP i norsk presse, og imponerer altså samtidig internasjonale popstjerner som franske Noir Desir, som har solgt trekvart million skiver i Frankrike og nyter respekt langt utover hjemlandets grenser.
- Det blir veldig spennende å spille sammen med Noir Desir. Ingen av oss hadde hørt om dem før vi fikk tilbud om dette, men jeg tror det kan fungere veldig bra musikalsk, forteller gitarist Solvor Hunshammer, som legger til at hun og de andre jentene i det nå Oslo-baserte bandet likte det de fikk høre veldig godt.
Det franske bandet - som sammenfører sensitiv gitarlinjer med markante perkusjonspartier i en fusion av rock, jazz og blues - traff strilene på årets musikkmønstring MIDem i Cannes i Frankrike.
-Hele bandet og deres manager var og så oss på Midem, og likte veldig godt det de hørte. De ville ha oss med som support på deres turne i Frankrike. Tilfeldigvis skulle de spille i Oslo nå i påsken, så vi fikk muligheten til å prøve ut hvordan bandene passer sammen. De ble litt fornærmet når vi ikke
hadde hørt om dem, men nå har vi fått et par skiver som vi har lyttet til den siste tiden og liker godt. Jeg har hørt at det skal være et veldig bra liveband og at de er mer energiske og rocka live, slik de også var det på sine tidligere skiver, forteller Hunshammer, som har registerert Noir Desirs
mer dempede og melankolske uttrykk på "Des Visages des Figures" som kommer ut i begynnelsen av april her hjemme.
- Selvsagt er dette en glimrende mulighet for oss til å komme ut og spille for et nytt marked. Det er glimrende om vi kan dra med dem og spille for masse folk i stedet for å dra på egen hånd og spille for lite folk, mener gitaristen.
Furia har markert seg i stadig sterkere grad på det norske musikkkartet de siste årene. Blant annet var de en av fjorårets Zoom-artister og vant Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon Magnus' gunst på musikkmessen i Cannes. De slapp i begynnelsen av denne måneden debuten "Furia", som inneholdt fire spor med melankolsk, stemningsfull og eterisk indiepop med avskygninger både av den mer kommersielle popmusikkens arrangementer og den mer hardslående rockens tyngde. Furia er likevel et annerledes og egenartet utskudd i den ellers nokså sterotype norske musikkfaunaen. Anmeldere og skribenter har hatt problemer med å definere eller å artikulere musikken til Furia.
- Vi synes det er nesten like vanskelig selv. Om jeg skulle forsøke ville jeg nok ha plassert oss et sted under indie; melankolsk og melodiøst. Men vi liker bedre at folk får prøve å karakterisere oss selv.
Til Ballades-redaksjonens forundring har mange villet se kvintetten som et goth-band.
- Vi var egentlig ganske fornøyde når folk begynte å kalle musikken vår gothpop, fordi dette var noe nytt, men ingen av oss har noe forhold til noe gothmiljø eller lyttet spesielt mye til denne typen musikk. Jeg er nok mer enig i din beskrivelse. Vi spiller jo en form for stemningsfull atmosfærisk musikk, og har også fått høre at vi ligner på denne typen band. Det er imidlertid mer noe som vi har oppdaget selv etterpå. Vi har i liten grad lyttet til denne formen for musikk. Alle bandmedlemmene lytter til ganske så forskjellige ting. Her varierer det fra Jeff Buckley til KiZZ. Jeg går for rock'n'roll av den gamle skolen med band som Kizz og AC/DC i spissen, vokalisten liker veldig godt lo fi-bølgen som går; Jeff Buckley, Sparklehorse og slike ting, gitaristen er veldig glad i band som Muse og Radiohead, og ellers er de andre inne på ting som Ani Di Franco og Tori Amos.
Musikken til Furia har mange lag og mer en ett fokus. Noe som er et resultat av en lang og omfattende låtskrivingsprosess.
- Det er en veldig tidkrevende prosess for oss når vi komponerer låter, fordi alle har så forskjellige meninger. Vi er fem personer med sterke meninger som vil ha gjennomslag for våre ideer i det musikalske uttrykket. Helst vil vi at alle skal bli enige om det endelige uttrykket, men noen ganger må vi inngå litt kompromisser eller la flertallet bestemme. Alle kan ikke vente å få igjennom alt hele tiden, mener Hunshammer. - Folk som vi har jobbet med, produsenter og tangentister, etc., synes vi har en veldig omstendelig låtskrivningsprosess og et veldig komplekst uttrykk. Dette ser jeg som en fordel. Det at vi bruker lang tid på å lage låtene, gir dem større levetid og kraft. Vi har i svært liten grad jobbet med andre ting enn Furia, så det er vanskelig for oss å sammenligne dette med å jobbe i kvintett med å spille i andre sammenhenger eller konstellasjoner. Vokalisten har prøvd seg på litt annet, og bassisten har spilt med Elvin Friendly, men stort sett har det ikke vært tid til annet enn bandet, selvom vi alle egentlig har kunnet tenkte oss det og har snakket om å holde på med sideprosjekter ved siden av Furia.
Hun forteller mer utdypende om komponeringen av de melankolske poptonene.
- Det at ting tar tid skyldes at vi alle er veldig tett involverte og vet ikke nødvendigvis hvor vi skal ta en låt før vi er ferdige med den. Vi kan ta utgangspunkt i et riff eller noe som kommer frem under jamming. Alle bandmedlemmene deltar i låtskrivingen, og kommer med ideer og tanker til
låter. Om vokalisten kommer med en ide har man som regel også en tekstskisse, men om noen andre kommer med ideen lages teksten sånn etterhvert. Det er to tekstforfattere i bandet, vokalisten og trommisen. Vi andre lar dette med tekst i veldig stor grad være deres sak, og blander oss ikke for mye opp i det. Vi kommer likevel med små rettelser og forbedringer, spesielt når vi er i studio og finpusser på låtene. Vi føler at alle må støtte tekstene deres.
Furia er som antydet veldig opptatt av stemninger og atmosfærer.
- Vi er fokusert på å formidle følelser, og liker stemningsfull musikk med åpne rom for ulike stemninger. Dette har mye med vårt eget forhold til musikk og vår måte å ta til oss musikk på. Vi er glade i den atmosfæriske musikken, og musikk som en måte å artikulere stemninger og følelser på, forteller gitaristen.
Vi snakker med Furia torsdag ettermiddag, når de befinner seg på Stord kjørende mellom ferjer. Kvelden før har de spilt på Flytten i Haugesund for 60-70 meget godt fornøyde mennesker. Solvor er veldig fornøyd.
- Første gangen vi spiller på et sted kommer det ikke så veldig mye folk. Men de som er der blir overrasket over hvor bra vi er, så kommer det gradvis flere. Tredje og fjerde gangen vi kommer til et sted er det nesten alltid mye folk, forteller hun.
Onsdag spilte Furia på Det Akademiske Kvarteret for over 400 mennesker i hjembyen Bergen. Publikum er en blanding av nyvunne fans og trofaste Os-folk som har fulgt bandet fra starten, da de var 16 år gamle og spilte sin første konsert for seks-syv år siden.
- Det er alltid veldig spennende å spille i hjembyen. Det skal så lite til for at man blir skuffet. Denne gangen var det kjempegøy. Vi spilte sannsynligvis vår beste konsert, og det var bra med publikum tross dårlig med annonsering i forkant, avslutter hun.
Furias opptreden lørdag er en del av den pågående Frankofoni-festivalen i Oslo, der også Kristin Asbjørnsen fra Krøyt og Dadafon opptrådte i forbindelse med et fokus på afrikansk dans torsdag. For mer om festivalen, og Det franske kultursenterets øvrige aktiviteter, anbefaler vi et besøk til disse sidene.
