Kjedene styrer plateselskapene og salget i Norge
- Som plateselskap er man ille ute hvis verken Platekompaniet, Hysj-Hysj eller Free Record Shop vil satse på en plate. Da vil heller ikke grossistene ta inn plata, sier formann i FONO, Larry Bringsjord, til Dagbladet. - Vi har avslått å gi ut kvalitetsmusikk fordi vi er usikre på om de store kjedene vil selge den eller ikke, istemmer Audun Tylden i Tylden & co. - Det er hjerteskjærende å måtte si nei til en kvalitetsartist på det grunnlaget.
Dagbladets musikkredaksjon ved journalistene Anders Grønneberg, Espen H. Mikalsen og Håkon Moslet hevder i oppslag søndag og tirsdag at de store kjedene i veldig stor grad styrer det tilgjengelige utvalget av plater her hjemme. Artikkelen antyder at særlig Platekompaniet er i ferd med å skaffe seg en form for musikkmonopol.
Det var NRKs Midt I Musikken som rett etter påske satte fingeren på denne utviklingen, og kunne fortelle at hver fjerde solgte plate her hjemme går via Platekompaniet-kjeden: et veldig høyt tall med tanke på at kjeden bare er etablert i seks av landets byer.
Platekompaniets tunge posisjon gjør også at de får rabattordninger fra plateselskapene som musikkbutikken på hjørnet kan se meget langt etter. Innkjøp av opptil 5000 plater av de mest populære artistene ad gangen, gir Platekompani-butikkene rabatter på godt over 20 prosent. I klartekst betyr dette at Platekompaniet får platene til rundt 82 kroner stykket, mens en mindre butikk må punge ut med rundt 105 kroner per eksemplar.
Audun Tylden fra Tylden & Co og Helge Westbye fra Grappa sier at platekjedene har tatt makten over plateselskapene.
- Platekjøperene er de store taperne når mangfoldet forsvinner som følge av at de store platekjedene nuller utgivelser, dikterer innkjøp og påvirker folks smak, hevder Audun Tylden. - Det er skremmende at en komité i Oslo skal diktere hva det norske folk skal få kjøpe. Vi har avslått å gi ut kvalitetsmusikk fordi vi er usikre på om de store kjedene vil selge den eller ikke. Det er hjerteskjærende å måtte si nei til en kvalitesartist på det grunnlaget.
Mindre kritisk er ikke Helge Westbye: - Før var det butikkene som hørte på oss, nå er det vi som må lystre butikkene. Kjedekonstellasjonene er uheldige fordi det bare satses på et lite antall plater, mens det er en hel masse plater de ikke tar inn i det hele tatt. Helge Westby kaller dette "en farlig utvikling", og legger til at "Platekompaniet er flinke, men har for mye makt".
Universals direktør Petter Singsaas, som også intervjues i Dagbladet, får stå som representant for de multinasjonale plateselskapene, og mener Platekompaniet også har kommet med positive verdier til norsk musikkliv og fonogramindustri. Likevel er også han betenkt over utviklingen den siste tiden.
- Det er en fare at de blir for enerådende. Derfor håper jeg det kommer flere sterke aktører i konkurranse med Platekompaniet, kommenterer han.
Larry Bringsjord i FONO og MTG er enig med FONO-representantene i Grappa og Tylden & co. i at det er på tide å rope varsko rundt ensrettingen av platemarkedet, men innrømmer også at Platekompaniets makt kan gi positive utslag for hjemlige artister og selskaper. Band har også fått kontrakt med utgangspunkt i en tiltro til at Platekompaniet ville "fronte" artisten. Dette gjelder for eksempel det sterkt
medieprofilerte jentebandet Furia.
- Det var ikke derfor jeg valgte å satse på bandet, men det var et godt argument for å signe på dem, innrømmer Bringsjord overfor Dagbladet.
Lederene i kjeden innrømmer åpentlyst at de er en form for smakspoliti. Rollen som musikkjournalister, radio, TV, plateselskaper og konsertarrangørerer tidligere hadde som premissleverandører, er i ferd med å utvannes og erstattes med maktsterke selgere i kjedene, antyder Dagbladet. Platekompaniet er blitt
musikkbransjens Rimi, skriver Dagbladet.
Daglig leder i Platekompaniet, Rolf K. Presthus, er ikke enig i kritikken kjeden får, og sier at de gjør et poeng av å prioritere norske utgivelser. Platekompaniet satser i følge ham på et bredt utvalg, og han vil derfor ikke være med på at de ødelegger markedet for smalere, norske artister. Han påpeker videre at hver butikk er styrt lokalt, og at butikksjefene ikke tar inn skiver med utgangspunkt i personlig smak, men med utgangspunkt i hva de tror vil selge.
Også i dag tar Dagbladet saken videre, og lar denne gangen den frittalende Egon Holstad i platebaren Feedback komme til orde med følgende hjertesukk: - - Hvis storselskapene ønsket å selge virkelig mange skiver, burde de gitt oss i de uavhengige platebutikkene liknende tilbud som de gir Platekompaniet. Nå er det konkurranse på ulike vilkår. Storselskapene gir så store rabatter til storkjeden Platekompaniet at de må ta det igjen et sted. Og det gjør de hos oss i de uavhengige butikkene. Holstad er videre kritisk til at storselskapene også er med på å betale Platekompaniets annonser i Dagbladet og VG, og hevder at selskaper som EMI, Warner, Universal, Sony og BMG har "en servil holdning" overfor de store kjedene.
Som et svar på det siste sier salgssjef Fred Engh i Warner Music:
- Selger man mye, får man store rabatter. Det er markedets lov.
