Kverno, Trond
I hele etterkrigstiden har kirkemusikken representert en spydspiss i norsk musikkliv. Både hva musikalsk og institusjonell fornyelse angår har representanter for kirkemusikklivet ligget i forkant av utviklingen. Og dette har man klart samtidig som komponister fra denne delen av musikklivet har oppnådd en høy grad av popularitet blant musikere og tilhørere. Det var denne tradisjonen Trond H.F. Kverno på 1970-tallet viste seg å bli en arvtager til. Hans korkomposisjoner regnes idag blant de ypperste og hyppigst fremførte i Norge.
Trond H.F. Kverno er født i Oslo i 1945. Han tok kantoreksamen ved Musik-Konservatoriet i Oslo i 1967. Året etter avla han også eksamen i musikkteori og kordireksjon. Han ble diakonordinert for kirkemusikktjeneste i 1975. Han har virket som organist i en rekke kirker i og utenfor Oslo.
Kverno har vært en sentral person innen musikkteoriundervisningen ved Norges Musikkhøgskole allerede fra starten i 1973, etter å ha vært ansatt ved Musik-Konservatoriet i Oslo fra 1971. Siden 1978 har han vært førsteamanuensis i kirkemusikk og satslære. Han har spesielt arbeidet med de mer kreative og utøvende sider av satslæren: liturgisk orgelspill, improvisasjon og satsskriving for bruk i kirkemusikalsk sammenheng. Fra 1983, da høyskolen opprettet hovedfagsstudium i kirkemusikk, har han også vært involvert i fagene liturgikk og hymnologi. Han ble i 1994 utnevnt til professor i kirkemusikk, med kirkemusikk-komposisjon som fordypningsområde.
På sistnevnte områder har Trond H.F. Kverno også markert seg nasjonalt. Han var medlem av liturgikommisjonen (1976-78) som hadde ansvaret for utformingen av den nye liturgien for høymessen i Den norske kirke. Erfaringene fra liturgikommisjonen har har han kunnet føre videre i stillinger som komponist og liturgiutvikler i Oslo Domkirke (1988) og for tiden i Gamle Aker Kirke. Norsk Høymesse 1977 har flere melodier av Kverno i den almenne serie.
Liturgikommisjonens arbeid omfattet også forarbeide til Norsk Salmebok av 1983. Kverno ser en stor utfordring i å komponere for en ikke spesielt musikk-kvalifisert forsamling og regner hver melodi han får med i en sang- eller salmebok som en liten seier. Og i så måte har han mye å feire: i Norsk Salmebok av 1983 er han representert med hele 27 salmer og man finner ham også i salmebøker i Sverige, Finland, Danmark og Tyskland.
Trond H.F. Kverno ser sin virksomhet først og fremst i lys av sitt kirkemusikalske virke. Han mener begrepet "absolutt musikk" er en sjelden foreteelse, da de fleste verker gjerne står i en idémessig eller estetisk sammenheng. Tanken på oppdragsgivere, brukere og tilhørere kan også være med på å prege det enkelte verk. Musikk i kirkerommet skiller seg etter Kvernos mening også vesentlig fra konsertsalen: "Utøver er hele den kristne menighet der alle synger, eller noen synger på vegne av alle mens de andre ber. Instrument er også den kristne menighet. Klangrommet er den hellige allmenne kirkes tro ... og tilhører til dette liturgiens Gesamtkunstwerk - er Den Treenige Gud. Menighetens bønn er målet - ikke den estetiske nytelse. Musikken hører oss og tolker oss for Guds trone - hovedpoenget er ikke at vi hører musikken. Dette er den hovedforståelse som ligger til grunn for mitt arbeide. Jeg betrakter dette arbeidet på linje med ikonmalerens arbeide, der hvert ikon er et vindu til en annen virkelighet enn den verden som omgir oss."
