Apartmentfestival i Oslo
I helgen presenteres det smale norske undergrunnsplateselskapet Apartment Records over to fulle dager på Oslo-klubben Blå ved Akerselva. Programmet byr på en utsøkt håndfull norske artister, samt noen utvalgte utenlandske artister. - Vi dro i gang denne festivalen for å invitere venner og band vi synes høres bra ut. Vi ville også feire oss selv. Vi får se hvor mange som setter pris på det vi gjør, sier en spørrende Per Gisle Galåen ydmykt til Ballade.
Her forklarer leverandørene av den fineste popen og psykedeliaen og drøy eksperimentell musikk bakgrunnen for artistutvalget på den lenge planlagte festivalen.
- Det finnes åtte forskjellige svar på hvorfor vi presenterer akkurat disse bandene..Cheval de Frise (fra) og Ultrasound (usA) inviterte vi fordi de representerer to 'stiler' vi setter stor pris på. CDF er intelligent hardcore-post-rock-jazz eller hva det heter og får fram rockefoten. Ultrasound får deg til å bade i fløyel og melk. Matt Burt er et enormt talent, men det vil han sikkert ikke like å høre. Uansett; han har en flott penn og magisk stemme. Slowburn er blakke, Merry November liker vi godt og vil bli likt av mange og Dipsomaniacs er Norges beste popband. Tore Bøe har vi jobbet med tidligere, og han flytter jo snart på seg så dette blir et slags farvel. Kort sagt: det er stort sett artister tilknyttet etiketten samt artister vi mener folk bør høre på. Det Blir fint , avslutter festivalsjefen.
Her følger programmet:
APARTMENT FESTIVAL på BLÅ 12-13 APRIL (www.apartmentrecords.com)
Fredag: Dipsomaniacs, Merry November, Slowburn. Groan Alone og platesnurrer: Killer
Mellomspill for de sultne: Fritt fall matiné, lørdag 13, kl. 15 -: Sam Gray / Love Hz / Kelner / KA / Ivar Grydeland / Alexander Rishaug Program
Lørdag: Ultrasound (usa/nl) Cheval De Frise (fra) Matt Burt (usa/no) Tore H. Bøe The Art Ensemble of Bjørn Kjetil og platesnurrere: Kai Mikalsen og Alexander Rishaug
Søndag Henie Onstad kunstsenter kl. 14 / Fritt fall matiné: Apartment records tar med seg noen av artistene fra helgas festival ut på Høvikodden.
Dipsomaniacs:
Dipsomaniacs slapp i fjor høst sitt fjerde album, 'Stethoscopic Notion' (Apartment / Camera Obscura) og vi har sakset følgende fra noen anmeldelser:
"Det er virkelig en nytelse å få enda et bevis på at norsk musikk befinner seg midt i en virkelig gullalder for tiden."
"Kvalitetshåndverk fra en av Norges dyktigste popsnekrere."
"Høydepunktene på "Stethoscopic Notion" er så høye at de ikke står tilbake for XTCs (dvs. The Dukes Of Stratosphear) eller nyere amerikanske bands utflukter i liknende musikalske galakser. Lekre arrangement og masse detaljer gjør dette til ei plate å fordype seg i.
en aldri så liten skjult og småvimsete sekstitalls pop/psykedelia-perle."
"Selv om vi etter 100 gjennomspillinger er kommet til at dette som destillat er 8 Miles High på S. F. Sorrow er dette en sammenhengende samling meg fantastiske historier fortalt på måter vi ikke har hørt maken til [...] ber til gud om at det aldri tar slutt, du er som fjetra, dette er nærmest filmatisk, med en inderlighet og en vilje og evne til å øse over oss klassiske historier som vi aldri blir lei av [...] Nesten skummelt. Har [låtskriver Øyvind] Holm inngått en pakt med djevelen? Også umulig, for dette virker spekka av kjærlighet [...] Håndverksmessig selvsagt perfekt, et hav av instrumenter og innhyra englekor som er arrangert til perfeksjon."
"[...] beveger seg i en skeiv linje fra Bevis Frond til Olivia Tremor Control (og andre Elephant 6 artister) via Øyvind Holms musikalske ledestjerner Guided By Voices, med stopp hos artister som Rain Parade eller Green Pajamas. Spekteret er vidt og rangerer fra flyktige Byrds-harmonier à la de man finner hos for eksempel Beachwood Sparks, til velformulert og sart Syd Barrett-psykedelia."
Dipsomaniacs er også invitert til den prestisjetunge psykedeliafestivalen 'Terrastock', som i år avholdes i Boston, USA.
Merry November
Etter at vokalist og låtskriver Andreas Knudsen pakket gitaren, forlot Oslo og flyttet tilbake til Kristiansand, har vi ikke hørt stort fra Magnetic Tapes. Magnetic Tapes er død, lenge leve Merry November! Med kona Charlotte og tre gutter/menn på trommer, gitar og bass har han stablet Merry November på bena. Musikalsk ligger de ikke fjernt fra tidligere nevnte Magnetic Tapes, men med et noe tyngre lydbilde. Andre naturlige referanser vil være Tinderstick, Nick Cave, Anita Lane og Swans.
Slowburn
Duoen Slowburn har siden 10"-debuten med 'Tepid' i 1996 funnet lykken i å eksperimentere med gitarer, tangenter, elektronikk, felt-opptak, fioliner og det som måtte ligge for hånden av lydkilder. To album, et par singler og en mengde låter på en rekke samleplater er siden starten gjort tilgjengelig for folk. En 7" på den New Zealandske etiketten 'Animal Kingdom' er også rett rundt hjørnet, og det jobbes for tiden med ett nytt album.
Groan Alone
Groan Alone er Martin Hagfors når han ikke spiller med Home Groan eller HGH. Mer nedstrippet enn hva han gjør i Home Groan og hakket mer inderlig enn HGH. Martins Groan Alone gjorde en splitt 7" med Gebhardt (fra HGH og Motorpsycho) i fjor og har siden den gang en rekke nye utgivelser ute, som f.eks. MotorHome, Home Groan og Groan Alone.
ultrasound (USA/NL)
Med sin base skiftende mellom Austin, Texas og Den Haag i Nederland lager ultrasound svevende og vakker ambient dronemusikk ikke fjernt fra Labradford og Stars of the Lid. Ultrasound består bl.a av folk som har spilt i nettopp Stars of the Lid, men er hakket mer akustisk basert, samt at de er mer låtbasert. Med elektriske gitarer, bass, samplere, piano og fiolin skaper de en drømmeaktig og hypnotisk stemning.
Mer info: www.ultrasoundsite.homestead.com
Cheval De Frise (FRA)
Med sitt opphav i den franske post-hardcorescenen, har denne duoen ervervet seg en oppriktig og egen teknikk. Musikken åpenbarer en rigid rytmisk bestemthet, som en bie i en flaske ? Instrumenteringen er nokså ukonvensjonell med akustisk nylonstrengsgitar og trommer. Cheval De Frise står for avant-prog-post-rock, ikke så ulikt band som f.eks. Don Caballero og Ruins.
Mer info: www.sonore.com/
Matt Burt
Matt Burt (amerikaner, nå bosatt Trondheim) er vel mest kjent for sitt virke som assosiert Motorpsycho-medlem. Han solodebuterte med 'Grumpy Groovy' (Stickman) for noen år tilbake, og hans nye 7" 'What will the title be?', for harmonium og vokal, skal være ute når dette leses. Beat-poesi, dagligdagse episoder, eksistensielle spørsmål, historier og improvisasjon er noe av repertoaret til norsk-amerikaneren.. Vi er blitt fortalt at han denne kvelden bringer med seg gitaren.
Tore H. Bøe
Origamikoordinator Tore H. Bøe beærer oss med besøk før han i september pakker snippesken og flytter til Gran Canaria med kone og barn. Med et hundretalls utgivelser på samvittigheten kan han med god samvittighet prioritere andre livsviktige gjøremål. Som for eksempel det å være far. Fra happynoise i Origami Replika til den mer stillferdige analoge 'støyen' han gjør under sitt eget navn, via orkestre som KA, Mrs. Hippi, Origami Arktika og MDB, har Bøe utvilsomt vært en sentral skikkelse innen den mer eksperimentelle delen av musikk-Norge. Etter konserten på Blå står en rekke spillejobber i Danmark, Polen, Tyskland for tur, samt en håndfull konserter i Norge. Det vil også komme plater med Bøe på bl.a. Staalplaat, Pain Art, Jazzassin, Killer utover våren og sommeren.
Mer info: www.kunst.no/origami/
The Art Ensemble of Bjørn Kjetil
BK Johansen er et nytt bekjentskap for folk flest, men med sin mørke og bisarre elektronika burde flere hilse på denne karen. Garantert kokt.
Sam Gray, Love Hz og Kelner
New Zealandske Sam Gray beskriver sitt spill som "thrash piano" - hans friimprovisasjon er tungt perkussivt, med køller, papir og metal i flygelet, samtidig som han har et unikt talent for å skape rørende melodier og stemninger i spilleøyeblikket. Love Hz er medlem av Norsk Radiohistorisk Forening og bruker gammelt radioutstyr for å lage ny lyd. Kelner er en gitarduellerende og matmett duo som har en tendens til å overlate mye til tilfeldighetene. Den norske elektronikeren Alexander Rishaug kjenner du fra trioen ARM og fra plateselskapet Smalltown Supersound hvor han gav ut soloplaten Panorama i januar 2002. Rishaug har bakgrunn fra kunstakademiet i Oslo. Gitaristen Ivar Grydeland er en av bakmennene til labelen SOFA og spiller til vanlig i blant annet No Spaghetti Edition. På Blå lørdag 13/4 vil de spille hver sin avdeling solo, foruten en avdeling som duo.
