Til Cosmopolite og Miloud Guiderk
Gabriel Fliflet beklager her at han brukte uttrykket "dårlig skjult rasisme" i sitt første innlegg om Kol Simchas-saken, men sitter fremdeles igjen med en god del spørsmål. Lærdommen er at vi ikke må la oss styre av frykt, mener han.
Av Gabriel Fliflet, arrangør og musiker
Dere har blitt kritisert for avlysningen av konserten med klezmerbandet Kol simcha.
I protestbrevet jeg selv skrev, brukte jeg betegnelsen "dårlig skjult rasisme" om ansatte som ikke ville jobbe den kvelden konserten skulle vært. Jeg innser at det kan være andre ting som lå bak uviljen mot å gjøre sin jobb, og beklager at jeg brukte dette begrepet.
Fremdeles har jeg vanskelig for å tro at et sveitsisk klezmerorkester skulle være et sannsynlig mål for ant-israelske protester. Om det ikke fantes det konkrete trusler, hvilke grunner ble da egentlig avgjørelsen om å avlyse gjort på? Rykter, intern misstemning, generell frykt? Kontaktet dere SIPO for en vurdering av situasjonen?
Uansett: Dere har tatt selvkritikk, og turnéarrangøren Rikskonsertene har lovet å gå noen ekstra mil for ytringsfriheten. For alle oss som driver med kulturformidling får den grunnleggende og enkle lærdommen av denne triste saken være: For enhver pris må vi unngå å la oss presse av folk som vil drive etnisk rensing av kulturen.
