Kramer-Johansen, Jolly

Det er i år 100 år siden komponisten Jolly Kramer-Johansen ble født, den 7. mai 1902. Kramer-Johansen er kjent som slagerkomponist, filmkomponist og arbeidersangkomponist. Han var også sterkt engasjert i organisasjonsarbeid i norsk musikkliv. I morgen, 1. mai, vil kultursjef i NRK, Turid Birkeland, avduke en byste av komponisten i Torshovparken. I den forbindelse bringer Ballade en kortfattet innføring i Kramer-Johansens liv og virke.

Jolly Kramer-Johansen

Fra 19-årsalderen livnærte Jolly Kramer-Johansen seg som profesjonell musiker og sanger og spilte i kafé- og restaurantorkestrene på Speilen og Theaterkafeen i Oslo, var bl.a. medlem av sangertrioen Singing Players og ble en av de førende musikerne og kapellmestrene i radioen. Han er å finne i det første Radio-orkestret fra 1924 til 1936 og i den populære Ønskekvartetten.

Jolly Kramer-Johansen var en multiinstrumentalist som behersket bl.a. piano, harmonium, saksofon, klarinett, cello og trekkspill. I årene som musiker var han også en populær plateartist.

Sine tekniske anlegg viste han da han som en av de første i landet i 1936 gjorde en "trick-innspilling" i kringkastingen med slageren "En liten søt hawaiipike". Kramer-Johansen utgjorde her hele orkestret ved å legge på ett og ett instrument av gangen på lydfilm.

Tidlig interesserte Jolly Kramer-Johansen seg for komposisjon og studerte med Per Steenberg og Karl Andersen. Han hadde så sent som i 1966 studieopphold ved Schäffergården i Danmark.

Av hans første større arbeider er "Utsyn" og "Norsk Bondebryllup".

Jolly Kramer-Johansen fikk en bemerkelsesverdig suksess som filmkomponist. Kombinasjonen av kompositoriske evner og teknisk interesse viste seg å være svært nyttig. I alt skrev han musikk til hele 31 filmer. De første erfaringer med filmmediet fikk han gjennom sitt arbeid for arbeiderbevegelsen og filmskaperen Olav Dalgard. De samarbeidet om en rekke filmer og Kramer-Johansen debuterte som filmkomponist i filmen Norge for folket, som var Arbeiderpartiets valgfilm i 1936. Han laget musikken til syv av AOFs mest sentrale arbeiderfilmer, bl.a. "Vi bygger landet", (1936), "Det drønner i dalen" (1938), "Lenkene brytes" (1938) og "Gryr i Norden" (1939).

Han hadde et nært og rikt samarbeid med vennen og dikteren Arne Paasche Aasen, som skrev teksten til mange av arbeidersangene i filmene, som "Frihetens forpost", Seieren følger våre faner og Samholdssangen. Dette er sanger som fortsatt huskes og synges i arbeiderbevegelsen. "Frihetens forpost" ble som en nasjonalsang for nordmenn i de tyske konsentrasjonsleirene. Kramer-Johansen har også satt musikk til Kåre Holts "De unge slekter" og til "Vårt land" av Arnulf Øverland.

Den største oppgaven som dirigent hadde han ved oppføringen av den store Kavalkade over norske arbeidersanger ved Norsk Arbeidersangerforbunds 50-årsjubileum i 1958. Konserten fant sted på Jordal Amfi med prolog og resitasjon ved Arne Paasche Aasen og fire tusen sangere med tre hjelpedirigenter og symfoniorkester.

Fra 1938 tonesatte han musikk til spillefilmer som "Eli Sjursdotter" (1938), "Tante Pose" (1940), "Det æ'kke te å tru" (1942), "Et spøkelse forelsker seg" (1946) , "Vi gifter oss" og (1951) og "Bustenskjold" (1958). Sammen med Kristian Hauger skrev han musikken til publikumstrefferne "Den forsvundne pølsemake"r (1941 ) og "En herre med bart" (1942).

Forspillet til filmen "De vergeløse" fra 1939 regnes som et av hans beste verk. Mange av sangene fra film, som "Tante Pose-vals" og "Sykkelvisa", ble publikumsfavoritter.

Kramer-Johansen skrev stadig ny musikk innen mange genre, orgelstykker så vel som orkesterverker og sanger, bl.a. "Oslo-marsj", "Pastorale", "Den lille Tamburmajor", "Den gamle ridderborg" og 5 sanger til tekst av Einar Skjæraasen. I 1964 vant han sammen med tekstforfatter Juul Hansen Tonos slagerkonkurranse i "Søndagsposten" med sangen "To små hender". I 1965 vant hans melodi "Karusell" den norske finalen i Melodi Grand Prix.

Jolly Kramer-Johansen utmerket seg tidlig som organisasjonsmann og engasjerte seg sterkt for komponistenes interesser. Han satt i det første styret til Norsk Slagerkomponistforening i 1937,
stiftet Norsk Filmkomponistforening i 1939 og ledet denne frem til sin død. Han var også formann i NOPA 1956-68 og satt i mange år som styremedlem i TONO, Filharmonisk selskaps styre og Nordisk revyunion. Han var i flere år musikkonsulent for Kortfilmavdelingen i Norsk film AS og sto for utvalg av følgemusikk til Filmavisen. Kramer-Johansen etablerte tidlig sitt eget musikkforlag, A/S Film-musikk.

Jolly Kramer-Johansen bodde hele sitt voksne liv på Torshov i Oslo. I 1999 ble en gate i bydelen oppkalt etter ham. Den 1. mai 2002 klokken 9. 30 avdukes en byste av komponisten i Torshovparken, utført av hans sønn Willy Kramer-Johansen.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no